Energi og Bærekraft

Sameretten og Nellemann Bjørn Blix, Nordkalottfolket Kilde: Forskning.no Forskningsresultater er styrende for politiske beslutninger, lover, regler, bruk av ressurser og rettsavgjørelser. Forskning bygger på tidligere forskning må ha tillit fordi feil på et område smitter over og ødelegger for annen forskning.  Ved UiT-Norges arktiske universitet (UiT) forskes og undervises det i samerett. Forskerne er kritisert for å ha stort fokus på en veldig liten del av det samiske samfunnet, og bruker lite ressurser på samer flest. For sameretten ved UiT er reindrifta sentral og arealbruken styrende . Derfor er det avgjørende at forskninga på reinens adferd er korrekt. Hvis ikke har feilene smittet over til sameretten. Reindrifta framstilles som en urfolksgruppe som presses og trues av "storsamfunnet". Det fortelles at samfunnsutviklende tiltak som næringsarealer, veitunneler, kraftlinjer og liknende gjør det vanskeligere å drive med rein. Idrettsanlegg, sykkel- og gangstier og drikkeva...

Svindel, bedrag og Fosendommen Bjørn Blix, Nordkalottfolket Biolog Christian Nellemann er  dømt til fengsel i fem år for å ha bedratt staten for 42 millioner kroner i bistandsmidler. Nellemann foretok sikkerhetsanalyser i konfliktområder og rapporterte til UD. I følge dommen  produserte han falske rapporter og tok alt for mye betalt. Det var ikke bare staten som tapte penger på virksomheten hans. Svindel og forfalskninger har vide ringvirkninger. Pengene han tok kunne gitt mennesker en positiv retning i livet istedet for vedvarende frykt og fattigdom. De falske rapportene han solgte la grunnlag for dårlige beslutninger med ditto resultat for bistandsarbeidet. Hva midlene kunne ha ført til hvis de ble bruk rett er ikke lett å fastslå i ettertid, men positive muligheter for folk i nød ble erstattet med privat luksus for Nellemann. Dette er den samme Christian Nellemann som i et par tiår foretok reinfaglige utredninger til utbyggingsplaner i Nordnorge. Han konkluderte alltid med ...

Hvem skal betale for reindrifta? Bjørn Blix, Nordkalottfolket Foto: Bjørn Blix Reindrifta er viktigste samiske kulturbærer. Språk, tradisjoner, levesett og kulturelle uttrykk ble i mindre grad berørt av fornorskningen hos denne gruppa. Derfor har samisk reindrift fått oppgaven med å representere alle samer på det kulturelle området. Imidlertid er det risikabelt å legge denne jobben til en yrkesgruppe som har tiltakende utfordringer. Det er lenge siden reindrifta var økonomisk bærekraftig, og som tiden går blir dette målet stadig fjernere. I overskuelig framtid er næringa helt avhengig av subsidier for å holde det gående.  Subsidier er en utrygg kilde til finansiering. De tilføres normalt i en vanskelig periode, ikke som en fast ordning. I tillegg fordrer det at mange nok har tilstrekkelig overskudd til å betale skatt og andre avgifter slik at det også blir penger til den samiske reindrifta.  Det er noen som betaler for at vi skal kunne ha reindrift. Denne finansieringa bør...

Sverige driver Troms og Finnmark, men ikke evig Bjørn Blix medlem av Nordkalottfolket Finnmark er ikke eget prisområde for elektrisk kraft. Derfor er det tull å fortelle at elektrifisering av Melkøya vil "støvsuge" Finnmark for kraft og få kraftprisen i Finnmark til å skyte i været. Prisområdet NO4 omfatter Nordland, Troms og Finnmark. Kraftflyten inn og ut av prisområdet bestemmer kraftprisen. Interne flaskehalser påvirker ikke kraftprisen. Det betyr at; til tross for lite produksjon i både Troms og Finnmark sørger den store produksjonen i Nordland for at det normalt er kraftoverskudd i NO4, og dermed grunnlag for akseptable priser. Når Melkøya elektrifiseres vil overskuddet reduseres. Selv om det ikke bygges nye kraftverk vil det være overskudd i NO4 på årsbasis. Men sju måneder i året vil balansen ligge helt på vippen, vel og merke hvis vi ikke har gjort tiltak og vi er i en normalsituasjon. De to nordligste prisområdene i Sverige (SE1 og SE2) eksporterer rundt 50 TWh i å...

  All ledig kraft skal brukes Hvis det er rett at tilkobling av Melkøya vil føre til urimelig høye strømpriser så vil også tilkobling av annen industri i Nordland, Troms eller Finnmark gi samme effekt. Enkelte hevder at elektrifiseringa av Melkøya vil "støvsuge" regionen for kraft, og at det vil føre til urimelig høye strømpriser for alle. Imidlertid skal all ledig kraft brukes. Altså, hvis Melkøya ikke får denne krafta vil andre industriforetak få den og på samme måte "støvsuge" regionen for kraft.  Alle som har behov for kraft fra kraftnettet må søke Statnett om kapasitet i kraftnettet for å få overført den nødvendige krafta. Det nordligste prisområdet (NO4) omfatter Norland, Troms og Finnmark. Her er det flere som har søkt om kapasitet enn det er kapasitet til. Statnett deler ut kapasiteten etter et system hvor modne prosjekter har forrang. De andre blir satt i kø i påvente av mer kapasitet. Denne kommer ved utbygging av kraftnett og kraftverk. Det er utenkelig a...

Hvor mye vindkraft skal det bygges? Elektrifiseringa av LNG-fabrikken i Hammerfest har fått reservert 350 MW nettkapasitet fra Statnett. Med den kapasiteten kan Equinor hente inntil 3 TWh energi fra kraftnettet. For å levere den nødvendige krafta oppgraderes kraftnettet, og det planlegges vindkraft på land. Det er den mest kostnadseffektive teknologien, kan bygges i tide, og vindressursene i Finnmark er de beste i Europa.  Med 4000 timer brukstid må det installeres 800 MW vindkraft for å produsere 3 TWh energi. NVE har redusert antall søkere fra 26 til 11 prosjekter som nå går videre i konkurransen. Til slutt får 2 eller kanskje 3 av dem konsesjon.  Slik er virkeligheten i vindkraftbransjen. Over 90 % får avslag. Dette er ikke nytt, men likevel hevdes det at Finnmark skal "teppebombes med vindmøller". Det kan bli bygget 130 vindturbiner med et planområde på til sammen 80 til 100 kvadratkilometer, mens direkte berørt areal blir i underkant av 2 kvadratkilometer. Tabellen viser...

Største samiske industriarbeidsplass Hammerfest LNG sysselsetter 1450 årsverk. 900 personer fra regionen er tilknyttet drift og vedlikehold. Ved større prosjekter vokser arbeidsstokken til 1200 - 1500 personer. Konservativt kan det antas at 35 % av de fast sysselsatte er samisk. Det utgjør 500 samiske personer. Flere av disse har etablert seg med partnere og barn, de blir også berørt. Det betyr at 1500 samer blir negativt berørt hvis Rødt sitt angrep på Finnmark lykkes.

  Rødt vil demme ned Masi? " Norge er Vannkraftlandet som går over bekken etter vind. Det er det dummeste jeg har vært borti, sier en engasjert Moxnes." - står det å lese i iFinnmark 25.01.26. Litt fakta Totalt vannkraftpotensiale i Norge er 200 TWh hvorav 140 TWh er bygget og 30 TWh er vernet. De siste 30 TWh-ene er vanskelig tilgjengelig (les: ulønnsomme).  Vil Rødt oppheve vassdragsvernet? Moxnes og Rødt vil altså "gå til bekken etter vann" . Da peker Rødt i praksis de 30 TWh-ene som er vernet. Men ikke evig vernet, for Stortinget kan oppheve vernevedtak og gi tillatelse til å bygge vassdrag. Vil Rødt oppheve vern av vassdrag? Hvor kan Rødt "finne vann uten å gå over bekken" i Finnmark? Moxnes finner de lettest tilgjengelige TWh-ene ved å øke magasinet til Altakraftverket. Er planen til Rødt å demme ned Masi?  Hva har Rødt tenkt? Problemet er nok at Moxnes ble så engasjert at han glemte konsekvensene av sine uttalelser. Sannsynligvis har ikke Rødt tenk...

Billig strøm uten industri? Bjørn Blix, medlem av Nordkalottfolket Når utbygging av kraftsystemet møter motstand fordi det kan føre til høyere strømpriser, avslører det en grunnleggende misforståelse av hvordan samfunnet fungerer. Historien viser at det er balansen mellom produksjon, overføring og forbruk av elektrisk kraft som avgjør om en region får utvikling eller avvikling. Nordland hadde i mange år innestengt kraft. Derfor hadde både aluminiumsverket i Mosjøen og jernverket på Mo i Rana tilgang til rikelige mengder billig kraft. Politikere på flere nivåer motsatte seg å bygge ut kraftnettet i regionen fordi de fryktet at det ville øke strømprisene og true industriarbeidsplassene. Det var bra for Nordland, men lengre nord ble det problematisk. Elektrisk ble landet delt i to. Troms og Finnmark ble ikke en fullverdig del av det norske kraftnettet, men avhengig av å hente strøm fra Sverige, Finland og Russland .  Det var problemer med lav frekvens, effektmangel, spenningsfall og a...

Samfunnsdebatten om strøm og energi har lenge vært sprikende og fragmentert, og det er åpenbart et behov å sette dette tema inn i et større og mere langsiktig perspetiv. Vi føler behov for å kronketisere en del forhold: I debatten om Melkøya er det for eksempel foreslått å bygge et atomkraftverk i Hammerfest. Tanken er både teknisk og økonomisk urealistisk, og en avsporing. Utbygging av moden teknologi som vind- og vannkraft kan ikke stoppes i påvente av at umoden teknologi som skal modnes. Energi fra et kjernekraftverk i Finnmark vil neppe være tilgjengelig før Snøhvit/Melkøya LNG vil gå mot en slutt basert på ressursene fra dagens Snøhvit. Ingen vet heller ikke til hvilken pris evt. kjernekraft vil bli produsert. At kjernekraft vil være tilgjengelig til 2030-35 er å kaste blår i øynene på folk. Den delen av debatten bør snarest legges død. Equinor har ingen plan B for den vedtatte og pågående elektrifiseringen av Melkøya. Men anlegget trenger strøm, og førsteprioritet for Finnmark må...

Rødt vil bygge landet – bare ikke i nord Bjørn Blix, medlem av Nordkalottfolket Teknisk infrastruktur er ikke pynt. Den er selve grunnmuren i moderne samfunn. Strøm, vann, transport, digitale nett og avfallshåndtering avgjør om folk kan bo, jobbe og skape verdier. Når infrastrukturen er svak, stopper også utviklingen. Derfor er infrastrukturpolitikk i realiteten bosettingspolitikk. Rødt sier de er et parti for hele landet. Likevel viser partiets standpunkter i praksis at det gjelder ulike regler for nord og sør. Når store infrastrukturprosjekter planlegges i Oslo, støtter Rødt dem. Når tilsvarende utvikling foreslås i Finnmark og Nord-Norge, møter Rødt dem med motstand. I Oslo støtter Rødt bygging av ny vannforsyning med en prislapp på over 30 milliarder kroner. Prosjektet skal gi økt kapasitet, høyere leveringssikkerhet og legge til rette for ytterligere befolkningsvekst i hovedstaden. Det er forståelig. Men det er også legitimt å spørre hvor disse nye innbyggerne skal komme fra. For ...

Vindmøller til Jul og Motvinds forakt for kunnskap Innlegget mitt "200 vindmøller til Jul" ble besvart med mye tull i kommentarfeltet. Flere er mer opptatt av adjektiver og hvem som betaler lønna mi enn saken jeg skriver om. Imidlertid var det noen som hadde sjekket noen tall og kom fram til at kraftforbruket går ned i jula og ikke opp som jeg hevder. Ved å se på en enkelt tabell har Solem i Motvind funnet ut at det ikke er behov for mer kraft til jul. Forbruket endrer seg i jula. Fabrikker, kontorer og skoler bruker mindre, men hus og hjem bruker mer, mye mer. Det betyr at den ytterste periferien av kraftsystemet blir hardere belastet enn normalt. Her går forbruket opp, det er sesong for mye vær og linjenettet er gammelt. Det fører til feil og trøbbel. Bare spør teknikerne som har vakt i jula. Derfor bør det bygges vindkraft i periferien, helst på yttersia ut mot havet hvor det både blåser mye og bor folk. Da må tiltakshaver bygge og vedlikeholde nye kraftlinjer uten at de s...

Gasskraft med CO2-fangst Bjørn Blix, medlem i Nordkalottfolket Kilde: TCM Teknologien til gasskraftverk med CC (CO2-fangst) er verken moden eller kommersiell. Det fordres ennå år med FoU før det er klart for å bygges i full skala. Politiske partier som hevder at dette er "hyllevare" har ikke satt seg inn i saken, de skaper en illusjon om en løsning som faktisk ikke finnes enda. Politikk basert på populisme er farlig fordi det kan føre til pengesløsing, svekket samfunnsstruktur og tap av arbeidsplasser. Planen med «månelandinga» på Mongstad var å sikre produksjonen av norsk gass. Ved å transportere gassen til kunden og konvertere den til elektrisk kraft uten skadelige klimautslipp, skulle norsk naturgass bli unntatt fra utfasing og Norges inntekter sikret. «Månelanding-prosjektet» fikk ikke renseteknologien til å virke. De bygde et testsenter på Mongstad hvor de riktig nok har utviklet noen forbedringer, men selv etter å ha prøvd i 13 år har de ikke klart å rense eksosgass u...

Investeringer i nord Bjørn Blix, medlem av Nordkalottfolket Reindrifta har stor kulturell verdi. Næringsmessig kaster den imidlertid lite av seg. Det går med tusen årsverk for å produsere 1500 tonn reinkjøtt. Det er like mye biomasse som femten sjøsamer med kystkvote tar opp i løpet av et år. For at samfunn skal kunne ivareta tradisjoner, kultur og reindrift må det ha et variert næringsliv med overskudd. Det krever arbeidsplasser, offentlige tjenester og muligheter for attraktive fritidsaktiviteter. Det krever igjen strøm, fiber, veier, kaier, næringsarealer og industri - altså infrastruktur, og infrastruktur krever arealer. Det er urimelig når Sametinget, med NSR i posisjon, hevder at nødvendig arealbruk til infrastruktur står i veien for reindrifta. Virkeligheten er motsatt. Vekst, trivsel og overskudd i samfunnet er grunnlaget for reindriftas eksistens . Skal reindrifta levere samisk kultur, må den omgis av velfungerende samfunn som tilbyr både private og offentlige tjenester. Det f...