Billig strøm uten industri?

Billig strøm uten industri?

Bjørn Blix, medlem av Nordkalottfolket

Når utbygging av kraftsystemet møter motstand fordi det kan føre til høyere strømpriser, avslører det en grunnleggende misforståelse av hvordan samfunnet fungerer. Historien viser at det er balansen mellom produksjon, overføring og forbruk av elektrisk kraft som avgjør om en region får utvikling eller avvikling.

Nordland hadde i mange år innestengt kraft. Derfor hadde både aluminiumsverket i Mosjøen og jernverket på Mo i Rana tilgang til rikelige mengder billig kraft. Politikere på flere nivåer motsatte seg å bygge ut kraftnettet i regionen fordi de fryktet at det ville øke strømprisene og true industriarbeidsplassene. Det var bra for Nordland, men lengre nord ble det problematisk.

Elektrisk ble landet delt i to. Troms og Finnmark ble ikke en fullverdig del av det norske kraftnettet, men avhengig av å hente strøm fra Sverige, Finland og Russland

Det var problemer med lav frekvens, effektmangel, spenningsfall og avbrudd. Alle visste at standardene for det nordligste Norge var lavere enn for resten av landet, men hensynet til billig strøm til den kraftkrevende industrien i Nordland var viktigere.

I et par tiår ble det knapt gjort investeringer i kraftnettet. Dette skjedde samtidig som gruver, sildeoljefabrikker, fiskemottak og avanserte fiskeforedlingsfabrikker ble lagt ned. Det synes som om ingen tenkte framover. Lite ble lagt til rette for at samfunnene i nord kunne vokse og trives. 

Da LNG-fabrikken skulle bygges i Hammerfest var det verken kraft eller kraftnett til den nye industrien. Dette til tross for at det gikk 23 år fra feltet ble funnet til produksjonen startet. Vannkraftlandet hadde ikke fulgt med i timen. Fabrikken måtte bygge eget fossilt kraftverk, og ble et av Norges største utslippspunkt av skadelige klimagasser. 

Fortsatt har de nordligste fylkene det dårligste kraftnettet, og er stadig avhengig av nabolandenes velvilje. Som Norge skal også Sverige og Finland gjennomføre både grønt skifte og utvikle industrien. Vi kan ikke regne med at de kan forsyne oss med elektrisk kraft i framtiden. 

Det er på tide å stå på egne bein.

Derfor gjennomfører regjeringen "Kraft- og industriløft for Finnmark". Det merkelige er at mange av de som har stått på barrikadene og krevd at det må satses på Finnmark plutselig er imot at det satses på Finnmark. De er motstandere av alt som kan føre til aktivitet, vekst, liv og røre fordi de frykter at det vil påvirke strømprisen.

Kraftsystemer bygges for å stå i to, tre generasjoner. Derfor kan de ikke dimensjoneres etter et øyeblikksbilde. Tiden det tar å få konsesjon og bygge er så lang at man kan ikke bygge etterhvert som samfunnet utvikler seg. Kraftsystemet skal legge til rette for utvikling og må bygges først.

Kraftsystemet må bygges med overkapasitet ut over overskuelig behov. Det grønne skiftet krever rundt førti prosent mer kraft, og i tillegg trengs et frirom på rundt tredve prosent for utvikling som ikke kan forutsees.

Med kraftoverskudd blir regionen attraktiv for nyetableringer. Etter hvert som forbruket øker, balanseres markedet, og strømprisen havner på et nivå som er levelig for husholdninger, konkurransedyktig for næringslivet og lønnsomt for kraftverkene.

Det avgjørende spørsmålet er ikke om strømmen blir litt dyrere eller billigere, men om vi bygger et kraftsystem som gir rom for framtid, arbeid og bosetting. Uten et slikt system blir naturen stående urørt, – men også lokalsamfunnene.  


Illustrasjon: Statnett






Kilder:











Publiseringer:






Populære innlegg fra denne bloggen

De to siste kablene er en genistrek av ingeniørkunst

Strømprisen og utenlandskablene

Vindkraft og fornybar energi - Hva er hensikten?

Hvor mye vindkraft skal det bygges?

Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen.