Billig strøm uten industri?

Billig strøm uten industri?

Bjørn Blix, medlem av Nordkalottfolket

Når utbygging av kraftsystemet møter motstand fordi det kan føre til høyere strømpriser, avslører det en grunnleggende misforståelse av hvordan samfunnet fungerer. Historien viser at det er balansen mellom produksjon, overføring og forbruk av elektrisk kraft som avgjør om en region får utvikling eller avvikling.

Nordland hadde i mange år innestengt kraft. Derfor hadde både aluminiumsverket i Mosjøen og jernverket på Mo i Rana tilgang til rikelige mengder billig kraft. Politikere på flere nivåer motsatte seg å bygge ut kraftnettet i regionen fordi de fryktet at det ville øke strømprisene og true industriarbeidsplassene. Det var bra for Nordland, men lengre nord ble det problematisk.

Elektrisk ble landet delt i to. Troms og Finnmark ble ikke en fullverdig del av det norske kraftnettet, men avhengig av å hente strøm fra Sverige, Finland og Russland. 

Det var problemer med lav frekvens, effektmangel, spenningsfall og avbrudd. Alle visste at standardene for det nordligste Norge var lavere enn for resten av landet, men hensynet til billig strøm til den kraftkrevende industrien i Nordland var viktigere.

I et par tiår ble det knapt gjort investeringer i kraftnettet. Dette skjedde samtidig som gruver, sildeoljefabrikker, fiskemottak og avanserte fiskeforedlingsfabrikker ble lagt ned. Det synes som om ingen tenkte framover. Lite ble lagt til rette for at samfunnene i nord kunne vokse og trives. 

Da LNG-fabrikken skulle bygges i Hammerfest var det verken kraft eller kraftnett til den nye industrien. Dette til tross for at det gikk 23 år fra feltet ble funnet til produksjonen startet. Vannkraftlandet hadde ikke fulgt med i timen. Fabrikken måtte bygge eget fossilt kraftverk, og ble et av Norges største utslippspunkt av skadelige klimagasser. 

Fortsatt har de nordligste fylkene det dårligste kraftnettet, og er stadig avhengig av nabolandenes velvilje. Som Norge skal også Sverige og Finland gjennomføre både grønt skifte og utvikle industrien. Vi kan ikke regne med at de kan forsyne oss med elektrisk kraft i framtiden. 

Det er på tide å stå på egne bein.

Derfor gjennomfører regjeringen "Kraft- og industriløft for Finnmark". Det merkelige er at mange av de som har stått på barrikadene og krevd at det må satses på Finnmark plutselig er imot at det satses på Finnmark. De er motstandere av alt som kan føre til aktivitet, vekst, liv og røre fordi de frykter at det vil påvirke strømprisen.

Kraftsystemer bygges for å stå i to, tre generasjoner. Derfor kan de ikke dimensjoneres etter et øyeblikksbilde. Tiden det tar å få konsesjon og bygge er så lang at man kan ikke bygge etterhvert som samfunnet utvikler seg. Kraftsystemet skal legge til rette for utvikling og må bygges først.

Kraftsystemet må bygges med overkapasitet ut over overskuelig behov. Det grønne skiftet krever rundt førti prosent mer kraft, og i tillegg trengs et frirom på rundt tredve prosent for utvikling som ikke kan forutsees.

Med kraftoverskudd blir regionen attraktiv for nyetableringer. Etter hvert som forbruket øker, balanseres markedet, og strømprisen havner på et nivå som er levelig for husholdninger, konkurransedyktig for næringslivet og lønnsomt for kraftverkene.

Det avgjørende spørsmålet er ikke om strømmen blir litt dyrere eller billigere, men om vi bygger et kraftsystem som gir rom for framtid, arbeid og bosetting. Uten et slikt system blir naturen stående urørt, – men også lokalsamfunnene.  


Illustrasjon: Statnett






Kilder:











Publiseringer:






Populære innlegg fra denne bloggen

De to siste kablene er en genistrek av ingeniørkunst

Bilde
Debatten om utenlandsforbindelsene har endret seg i det siste. Fra motstand mot alle forbindelser har fokuset endret seg til motstand mot kun de to siste utenlandskablene. Dette er en positiv utvikling som viser at den faktabaserte delen av debatten når fram, men ennå gjenstår det å oppklare noen misforståelser. Motstanden mot de to siste kablene bunner i at strømprisene økte etter at de ble satt i drift. Dermed mener motstanderne at prisøkningen kom av at vi tappet magasinene våre ekstra mye gjennom de nye kablene for å lage strøm til utlandet. Denne konklusjonen kan ikke være rett. Krafteksporten sank som en stein fra oktober -21 (Fig. 2). Forklaringen på de høye prisene er at det var kaldt, klart vær med lite vind i Europa og knapphet med fossilt brennstoff på verdensmarkedet. Det sendte energiprisene til himmels. I Norge hadde vi en flott sommer og høst med lite regn. Vi gikk inn i vinteren med lavere fyllingsgrad i kraftmagasinene enn normalt. Den naturlige variasjonen i tilsige...
Les mer

Strømprisen og utenlandskablene

Bilde
Debattanter som er opprørt over kraftprisene argumenterer med at vi ville fått billigere strøm hvis vi ikke var koblet til utlandet. Det er rape galt, strømmen ville blitt permanent mye dyrere. Her er en forenklet forklaring. Strømprisen bestemmes på kraftbørsen. Det er siste tilbudte kilowattime (kWh) som bestemmer prisen for gjeldende time. Hvis et vindkraftverk vil selge for 30 øre/kWh, et vannkraftverk 40 øre/kWh og et kullkraftverk 65 øre/kWh vil alle få 65 øre/kWh for kraften som blir levert. Skulle kullkraften ikke bli brukt er det vannkraftverkets tilbud som styrer prisen til 40 øre/kWh. Kan vindkraften levere til hele markedet blir prisen 30 øre/kWh. Denne måten å bestemme prisen på sikrer ikke bare at den billigste kraften tilbys først. Den motiverer også til mere utbygging av den billigste kraften. Fossil kraftproduksjon er pålagt CO2-avgift og er dermed ekstra dyr. Slik gir kraftbørsen både motiv og økonomi til å bygge mer fornybar kraft. De siste månedene har vi hatt vo...
Les mer

Vindkraft og fornybar energi - Hva er hensikten?

Bilde
Klimagassutslipp fra fossile brensler truer med å gjøre livet vanskelig på planeten vår. Klimaendringene ødelegger natur og miljø hver dag og hver time, også i Norge. Løsningen er å bytte ut fossil energiproduksjon med fornybar energiproduksjon. Alle må bidra hvis vi skal lykkes. De som har de mest ressurser må bidra mest.   Her stiller Norge i en særstilling fordi   vi er blant de aller rikeste, best utdannede og har fornybart potensiale som langt overstiger eget behov. Denne særstillinga har vi havnet i på grunn av salg av fossile brensler. Knapphet på energi gjør at Norge nå tjener så mye at noen kaller oss  krigsprofitører  og EU diskuterer  tvangsmidler  for å presse ned prisen på norsk gass. Organisasjoner som Motvind, La Naturen Leve og Rødt er mot vindkraft og mot utbygging av kraftnett. De klarer ikke å løfte blikket og se hva som er i ferd med å skje med planeten. I stedet fokuserer de på at de synes at vindkraft er stygt, ikke regulerba...
Les mer

Hvor mye vindkraft skal det bygges?

Bilde
Hvor mye vindkraft skal det bygges? Elektrifiseringa av LNG-fabrikken i Hammerfest har fått reservert 350 MW nettkapasitet fra Statnett. Med den kapasiteten kan Equinor hente inntil 3 TWh energi fra kraftnettet. For å levere den nødvendige krafta oppgraderes kraftnettet, og det planlegges vindkraft på land. Det er den mest kostnadseffektive teknologien, kan bygges i tide, og vindressursene i Finnmark er de beste i Europa.  Med 4000 timer brukstid må det installeres 800 MW vindkraft for å produsere 3 TWh energi. NVE har redusert antall søkere fra 26 til 11 prosjekter som nå går videre i konkurransen. Til slutt får 2 eller kanskje 3 av dem konsesjon.  Slik er virkeligheten i vindkraftbransjen. Over 90 % får avslag. Dette er ikke nytt, men likevel hevdes det at Finnmark skal "teppebombes med vindmøller". Det kan bli bygget 130 vindturbiner med et planområde på til sammen 80 til 100 kvadratkilometer, mens direkte berørt areal blir i underkant av 2 kvadratkilometer. Tabellen viser...
Les mer

Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen.

Bilde
Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen . Bjørn Blix, ingeniør, Tromsø Sp, SV, FrP og Rødt foreslår å produsere strøm i Finnmark til en kostnad som er hinsides alt vi har sett så langt. Politikerne i Sp, SV, FrP og Rødt vil at Equinor skal bygge renseanlegg for CO2 på gasskraftverket på Melkøya. De forstår åpenbart ikke hva de foreslår. De burde i det minste evne å stille kontrollspørsmålet: Hvorfor ble det aldri bygget et fullverdig renseanlegg på Mongstad? Det korte svaret er: Et gasskraftverk på 360 MW med aminrensing vil generere 9000 tonn spesialavfall i året. For å håndtere det må det bygges forbrenningsanlegg som slipper ut 2000 tonn CO2 og det må bygges spesialdeponier for store mengder forbrenningsprodukter. Gasskraftverk med CO2-rensing er umoden teknologi og har flere utfordringer som må løses før det kan settes i kommersiell drift. Det er kostbart og krevende, men det kan selvsagt bygges et eksperimentielt anlegg. Imidlertid finnes allerede et slikt t...
Les mer