Energisparing – hvor stor er den nasjonale effekten?
I energidebatten kommer det jevnlig påstander om at sparepotensialet for elektrisk kraft er så stort at hvis det ble realisert trengte vi ikke bygge nye kraftverk. Ideen er god og det er satt fram påstander om at rundt 70 % av energien som omsettes i bygg sløses bort. Imidlertid er det så stort sprik mellom teori og praksis i dette tilfellet at de som kommer med påstandene framstår som lite troverdige.
I Norge har det vært gjennomført ENØK-programmer siden tidlig på 80-tallet. Hensikten er å få samme produksjon av energitjenester med mindre innsats. Altså skal det ikke gå utover komforten å redusere strømregninga. Hus kan isoleres bedre, lufting, lys og varme behovsstyres. Det kan brukes mindre varmt vann og varme kan gjenvinnes. Litt lavere temperatur gir ikke bare lavere strømregning, men også helsegevinst.
Imidlertid ser ikke kampanjene ut til å endre forbruksvanene. Snarere tvert i mot. Større deler av byggene varmes opp. Hver person har flere klesplagg som både vaskes oftere og maskintørkes. Det er ikke uvanlig å dusje flere ganger om dagen og det vaskes mer i rennende vann enn før. Det florerer av ladbar elektronikk, datamaskiner og multimedieanlegg.
Det hevdes at strømmen i Norge er så billig at folk flest ikke ser hensikten i å spare på den. Komfort er viktig, organisatoriske tiltak oppfattes som ekstraarbeid og tekniske tiltak som lite lønnsomme.
Likevel går energibruken noe ned. Oljefyrer byttes mot mer effektiv elektrisk oppvarming, nye standarder gir bedre nybygg og elektriske apparater blir mer effektive. Global oppvarming fører til mindre oppvarmingsbehov, men mer behov for kjøling. At befolkning og boligmasse øker betyr at nedgangen i energibruken motvirkes. NVE har beregnet at mot 2035 vil energisparing ha ført til rundt 1 TWh redusert elektrisk kraftforbruk i private husholdninger (inkludert fritidsboliger), og privat og offentlig tjenesteyting pr. år.
Praksis står i grell kontrast til påstander om at man heller kan spare energi enn å bygge ny kraftproduksjon.
I Norge har det vært gjennomført ENØK-programmer siden tidlig på 80-tallet. Hensikten er å få samme produksjon av energitjenester med mindre innsats. Altså skal det ikke gå utover komforten å redusere strømregninga. Hus kan isoleres bedre, lufting, lys og varme behovsstyres. Det kan brukes mindre varmt vann og varme kan gjenvinnes. Litt lavere temperatur gir ikke bare lavere strømregning, men også helsegevinst.
Imidlertid ser ikke kampanjene ut til å endre forbruksvanene. Snarere tvert i mot. Større deler av byggene varmes opp. Hver person har flere klesplagg som både vaskes oftere og maskintørkes. Det er ikke uvanlig å dusje flere ganger om dagen og det vaskes mer i rennende vann enn før. Det florerer av ladbar elektronikk, datamaskiner og multimedieanlegg.
Det hevdes at strømmen i Norge er så billig at folk flest ikke ser hensikten i å spare på den. Komfort er viktig, organisatoriske tiltak oppfattes som ekstraarbeid og tekniske tiltak som lite lønnsomme.
Likevel går energibruken noe ned. Oljefyrer byttes mot mer effektiv elektrisk oppvarming, nye standarder gir bedre nybygg og elektriske apparater blir mer effektive. Global oppvarming fører til mindre oppvarmingsbehov, men mer behov for kjøling. At befolkning og boligmasse øker betyr at nedgangen i energibruken motvirkes. NVE har beregnet at mot 2035 vil energisparing ha ført til rundt 1 TWh redusert elektrisk kraftforbruk i private husholdninger (inkludert fritidsboliger), og privat og offentlig tjenesteyting pr. år.
Praksis står i grell kontrast til påstander om at man heller kan spare energi enn å bygge ny kraftproduksjon.
