Vindkraft og naturskader


Inngrep i naturen vekker følelser hos mange og debatten tar gjerne farge av det. Et eksempel som viser sakskomplekset i et nøtteskall er Heinseter turisthytte. Det regionale embedsverket vedtok at vindmølla som produserte strøm til hytta måtte vekk for den passet ikke inn i landskapet. Alternativet som var et dieselaggregat hadde embetsmennene og -kvinnene ikke noe i mot. Heldigvis viste miljøvernministeren fornuft og opphevet vedtaket. Vindmølla fikk fortsette å produsere strøm til turisthytta fordi den gjør det renere, billigere og mer effektivt enn alternativet. Ulempen er at folk kan se hvor strømmen de nyter kommer fra. For enkelte er det så plagsomt at de foretrekker dieselaggregater i støydempende og landskaptilpassede aggregathus. Ute av syne, ute av sinn.

Globalt må det «Grønne skiftet» gjennomføres på en industriell skala for å monne. Fornybar energiproduksjon er på samme måte som klimagassene uavhengig av landegrenser. Derfor vil all fornybar energiproduksjon, samme hvor den plasseres, begrense klimaendingene. Vi har vært trege med å komme i gang og det haster. Av de modne teknologiene er vindkraft den som kan bygges hurtigst og gi oss mest fornybar energi for pengene. 

Ulempen med vindkraft på industriell skala er ikke bare at den vises, men den berører også naturarealer vi gjerne ville ha beholdt uberørt. Dilemmaet er at botemiddelet har bivirkninger. Da må man sette følelsene til side, forandre perspektiv og se nærmere på saken.

Frostmåler eller lauvmakk om du vil, hadde i tidligere tider masseoppblomstringer hvert 9 til 11 år. Under utbruddene beitet de ned bjørkeskog. Imidlertid tålte skogen denne frekvensen. Med varmere klima har ikke vinteren i Troms og Finnmark nok kalde perioder til å begrense overlevelsen til larveeggene. Dermed kommer utbruddene nå oftere og skogen dør. I tillegg har det kommet en ny art nordover, liten frostmåler. Den er nærmest altetende og beiter i tillegg ned vierkrattet.

Naturopplevelsen ikke er som før. All denne ødelagte og syke vegetasjonen er et deprimerende syn. Og det er mye av den. For to år siden beregnet forskere at 10.000 km2 var delvis skadd, og omfanget ble rapportert å være økende. Områdene som er skadet omfatter det forskerne kaller oaser for rype, rev, elg, rein og en rekke planter hvor multer også inngår. Beitene forringes og artene desimerer. Det er negativt for friluftsliv, jakt, sanking og samisk reindrift. Denne ødeleggelsen er menneskeskapt, hvor vår fossile energiproduksjon har en av hovedrollene.

I mars i år hadde vi 833 vindturbiner i Norge. Konservativt beregnet etter INON 5 (som tar med alt
areal innenfor 5 km fra nærmeste inngrep) legger de beslag på 760 km2. Med tildelte vindkraftkonsesjoner som myndighetene regner med blir bygget kan tallet økes til om lag 1.000 km .
Sammenlikner man med influensområdet for de omtalte klimaskadene får man en voldsom forskjell - 10.000 km2 fra frostmåleren mot 1.000 km2 fra vindturbinene.

Dette ene eksemplet tilsier at man bør legge ti ganger mer innsats i å begrense naturskader fra klimaendringer enn fra vindkraftens arealbeslag. Tok man med flere av skadene klimaendringene forårsaker måtte man helt klart multiplisere opp. Likevel er det flere som gjør som embedsmennene og -kvinnene i Heinsetersaken. De lar følelsene overstyre fornuften, tar dårlige valg og bidrar dermed til at naturen rundt dem forfaller.


Referanser:
https://forskning.no/insekter-klima-norges-forskningsrad/sultne-sommerfugllarver-spiser-
opp-skogen-i-nord-pavirker-rein-biller-rype-blabaer-og-mennesker/1361174

https://www.tu.no/artikler/regjeringen-griper-inn-lar-turisthytte-beholde-vindturbin-i-
nasjonalpark/473499

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/10.000-kvadratkilometer-av-bjorkeskogen-er-odelagt- 1.13777402

https://besjournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/1365-2745.13093 

https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/1060/ 

https://www.vindportalen.no/Vindportalen-informasjonssiden-om- vindkraft/Vindkraft/Vindkraft-i-Norge 

https://www.nve.no/energiforsyning/kraftproduksjon/vindkraft/vindkraftdata/ 

http://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/201903419/2731291











Populære innlegg fra denne bloggen

De to siste kablene er en genistrek av ingeniørkunst

Bilde
Debatten om utenlandsforbindelsene har endret seg i det siste. Fra motstand mot alle forbindelser har fokuset endret seg til motstand mot kun de to siste utenlandskablene. Dette er en positiv utvikling som viser at den faktabaserte delen av debatten når fram, men ennå gjenstår det å oppklare noen misforståelser. Motstanden mot de to siste kablene bunner i at strømprisene økte etter at de ble satt i drift. Dermed mener motstanderne at prisøkningen kom av at vi tappet magasinene våre ekstra mye gjennom de nye kablene for å lage strøm til utlandet. Denne konklusjonen kan ikke være rett. Krafteksporten sank som en stein fra oktober -21 (Fig. 2). Forklaringen på de høye prisene er at det var kaldt, klart vær med lite vind i Europa og knapphet med fossilt brennstoff på verdensmarkedet. Det sendte energiprisene til himmels. I Norge hadde vi en flott sommer og høst med lite regn. Vi gikk inn i vinteren med lavere fyllingsgrad i kraftmagasinene enn normalt. Den naturlige variasjonen i tilsige...
Les mer

Strømprisen og utenlandskablene

Bilde
Debattanter som er opprørt over kraftprisene argumenterer med at vi ville fått billigere strøm hvis vi ikke var koblet til utlandet. Det er rape galt, strømmen ville blitt permanent mye dyrere. Her er en forenklet forklaring. Strømprisen bestemmes på kraftbørsen. Det er siste tilbudte kilowattime (kWh) som bestemmer prisen for gjeldende time. Hvis et vindkraftverk vil selge for 30 øre/kWh, et vannkraftverk 40 øre/kWh og et kullkraftverk 65 øre/kWh vil alle få 65 øre/kWh for kraften som blir levert. Skulle kullkraften ikke bli brukt er det vannkraftverkets tilbud som styrer prisen til 40 øre/kWh. Kan vindkraften levere til hele markedet blir prisen 30 øre/kWh. Denne måten å bestemme prisen på sikrer ikke bare at den billigste kraften tilbys først. Den motiverer også til mere utbygging av den billigste kraften. Fossil kraftproduksjon er pålagt CO2-avgift og er dermed ekstra dyr. Slik gir kraftbørsen både motiv og økonomi til å bygge mer fornybar kraft. De siste månedene har vi hatt vo...
Les mer

Vindkraft og fornybar energi - Hva er hensikten?

Bilde
Klimagassutslipp fra fossile brensler truer med å gjøre livet vanskelig på planeten vår. Klimaendringene ødelegger natur og miljø hver dag og hver time, også i Norge. Løsningen er å bytte ut fossil energiproduksjon med fornybar energiproduksjon. Alle må bidra hvis vi skal lykkes. De som har de mest ressurser må bidra mest.   Her stiller Norge i en særstilling fordi   vi er blant de aller rikeste, best utdannede og har fornybart potensiale som langt overstiger eget behov. Denne særstillinga har vi havnet i på grunn av salg av fossile brensler. Knapphet på energi gjør at Norge nå tjener så mye at noen kaller oss  krigsprofitører  og EU diskuterer  tvangsmidler  for å presse ned prisen på norsk gass. Organisasjoner som Motvind, La Naturen Leve og Rødt er mot vindkraft og mot utbygging av kraftnett. De klarer ikke å løfte blikket og se hva som er i ferd med å skje med planeten. I stedet fokuserer de på at de synes at vindkraft er stygt, ikke regulerba...
Les mer

Hvor mye vindkraft skal det bygges?

Bilde
Hvor mye vindkraft skal det bygges? Elektrifiseringa av LNG-fabrikken i Hammerfest har fått reservert 350 MW nettkapasitet fra Statnett. Med den kapasiteten kan Equinor hente inntil 3 TWh energi fra kraftnettet. For å levere den nødvendige krafta oppgraderes kraftnettet, og det planlegges vindkraft på land. Det er den mest kostnadseffektive teknologien, kan bygges i tide, og vindressursene i Finnmark er de beste i Europa.  Med 4000 timer brukstid må det installeres 800 MW vindkraft for å produsere 3 TWh energi. NVE har redusert antall søkere fra 26 til 11 prosjekter som nå går videre i konkurransen. Til slutt får 2 eller kanskje 3 av dem konsesjon.  Slik er virkeligheten i vindkraftbransjen. Over 90 % får avslag. Dette er ikke nytt, men likevel hevdes det at Finnmark skal "teppebombes med vindmøller". Det kan bli bygget 130 vindturbiner med et planområde på til sammen 80 til 100 kvadratkilometer, mens direkte berørt areal blir i underkant av 2 kvadratkilometer. Tabellen viser...
Les mer

Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen.

Bilde
Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen . Bjørn Blix, ingeniør, Tromsø Sp, SV, FrP og Rødt foreslår å produsere strøm i Finnmark til en kostnad som er hinsides alt vi har sett så langt. Politikerne i Sp, SV, FrP og Rødt vil at Equinor skal bygge renseanlegg for CO2 på gasskraftverket på Melkøya. De forstår åpenbart ikke hva de foreslår. De burde i det minste evne å stille kontrollspørsmålet: Hvorfor ble det aldri bygget et fullverdig renseanlegg på Mongstad? Det korte svaret er: Et gasskraftverk på 360 MW med aminrensing vil generere 9000 tonn spesialavfall i året. For å håndtere det må det bygges forbrenningsanlegg som slipper ut 2000 tonn CO2 og det må bygges spesialdeponier for store mengder forbrenningsprodukter. Gasskraftverk med CO2-rensing er umoden teknologi og har flere utfordringer som må løses før det kan settes i kommersiell drift. Det er kostbart og krevende, men det kan selvsagt bygges et eksperimentielt anlegg. Imidlertid finnes allerede et slikt t...
Les mer