Energiloven og klima
Energiloven ble endret i 1991 fordi det var store variasjoner i strømprisene mellom konsesjonsområdene. Utbygging og drift av kraftsystemet fulgte ikke de samfunnsøkonomiske prinsipper som var innført på andre områder, og man mente at natur og miljø kunne belastes mindre med samme tekniske utbytte.
For bedre kapasitetsutnyttelse ble regioner koblet tettere sammen og etter hvert også nasjoner. Dette har fungert veldig bra hittil. I 2013 (mener jeg å huske) hadde vi en raptus med høye strømpriser i noen områder og nå har vi det på nytt.
Denne gangen handler det om ettervirkninger av det grønne skiftet. Mindre varmebasert fossil kraft og mer fornybar kraft gjør kraftproduksjonen mer væravhengig. Folk på sør- og østlandet klager på de økte prisene, men de har ikke redusert strømbruken. Det viser at økende strømpriser i liten grad påvirker økonomien i den norske befolkningen.
FN har varslet dramatiske tiltak for å bremse klimaendringene. Hvis dette er dramatikken vi må påta oss er det verdt det.
Titter man over landegrensene vil du ikke bare se profitthungrige kapitalister. Der er både minstepensjonister, gamlinger uten pensjon, alenemødre, arbeidsledige og fattigdom av langt større elendighet enn vi ser noe sted her på berget. Jeg synes vi kan koste på oss en anelse solidaritet og dele litt av overfloden vår med dem.
Dernest er det lurt å dele på den fornybare energien fordi klimaendingene ikke følger landegrensene. Det er ikke meningen at Norge skal redde verden. Vi skal bare redde oss selv, men det krever at vi hjelper andre. Her er energiloven til god hjelp.
| Illustrasjon: www.vke.no |