Hammerfestingen 30.august -22
Hammerfestingen Bjørn Blix er over snittet engasjert i debattene rundt strøm, energi og bærekraft. Han forteller om bakgrunnen for engasjementet og sitt syn på hva Hammerfest og Norge bør gjøre fremover.
Publisert: 30.08.2022 kl 17:00
Bjørn Blix arbeider for tiden ved Universitetet i Tromsø, men har et langt arbeidsliv i energibransjen bak seg.
Som tidligere ansatt i Hammerfest Kraftlag og innen utvikling av vindkraft har han over tid fått det han selv mener er et godt innsyn i hvordan det elektriske kraftsystemet i Norge fungerer.
Et blikk på verden
Hans engasjement i energidebatten kan spores tilbake til et globalt og historisk perspektiv.
– I verden er det omtrent 8 milliarder mennesker, og 1 milliard er den rikeste andelen. Vi som bor i Norge tilhører de 10% som har aller størst kjøpekraft, og den har vi opparbeidet oss gjennom produksjon og eksport av fossil energi, sier den engasjerte elektroingeniøren, og fortsetter.
– Vi kan ta på oss en del av belastningen i overgangen som det grønne skiftet kommer til å innebære. Ikke bare for vår del, men også for å hjelpe andre. Jeg skriver innlegg i avisen for å dele dette synet, og fortelle om den kunnskapen jeg sitter inne med.
Merkelig situasjon
Han skriver en blogg om energi og bærekraft, men omtaler den mest som en kladdebok for sine egne tanker, linkesamling og kildebank.
– Den er nyttig å ha når jeg vil skrive et innlegg. Som oftest har jeg noen formuleringer om temaet på bloggen, så jeg slipper å finne opp hjulet på nytt hver gang. Jeg prøver å undersøke problemstillingene grundig, og legger også inn kildehenvisninger på bloggen. Men jeg er jo farget av mine meninger, innrømmer Blix.
Han mener Norge er i en merkelig situasjon, og sier han ikke trodde det gikk an å få så store svingninger innen det norske kraftsystemet.
– Systemet i Norge er et foredlet og godt system som fungerer veldig bra. Men jeg er glad staten grep inn, når vi først så en så kraftig prisstigning. Jeg mener det er knyttet til at overføringslinjene her til lands er tynn. Vi har en linje, men Sverige har mellom seks og åtte linjer i drift hele tiden.
Historisk flaskehals
Blix forklarer den historiske bakgrunnen for hvorfor strømlinjene i Norge er lagt opp slik de er.
– I utgangspunktet ble strømlinjenettet utformet på en måte som gjorde kraftkrevende industrier som jernverket i Mo i Rana og aliminiumsverket i Mosjøen fikk tilgang på billig strøm. Kraften ble på en måte innestengt og dermed mindre påvirket av prissvigninger ellers i landet, forteller Blix, og utdyper.
Dette var etter mitt syn en vellykket og villet politikk over flere tiår. Men den første til flaskehalser i det norske nettet. Politikken fungerte som den var tenkt, men den var øyeblikksfokusert. Nå sitter vi med konsekvensene av denne etterkrigspolitikken, der Sverige er blitt en tollbod for vår kraft.
Fisk som strøm
Men Blix mener ikke eksporteringsstopp er veien å gå, og mener mange legge en forenklet økonomisk teori til grunn for argumentene sine i strømdebatten.
– Vi er avhengige av Sverige for å få strøm sørover. Hvis vi bytter ut strøm med fisk så kan det være tydeligere. Nå koster fisk 200 kroner kiloet, og fiskeren får ca. 25 kroner kiloet. Hvis vi slutter å eksportere fisk kan vi kjøpe fisk for 50 kroner kiloen, men vi taper utrolig mye penger på å ikke eksportere, forklarer han, og legger til.
– Da skjønner folk at det er mer komplekst. Og man må også tenke på at det jobber rundt 22.000 mennesker i kraftindustrien. Akkurat som det jobber mange i fiskeriet.
– Liker vindmøller
Elektroingeniøren er opptatt av å se muligheter, og å finne løsninger som gjør samfunnet forberedt på det grønne skiftet.
– Jeg liker vindmøller, og vil helst ha dem på land. Det er den mest modne teknologien vi har, og det kreves minst ressurser og har minst risiko å ha dem på land, etter mitt syn. De tar relativt lite plass, og det å legge dem til havs har både store utfordringer på servicesiden og innebærer forstyrrelse av fiskebanker, ferdselsårer og kan føre til mye marin forsøpling, sier Blix, og fortsetter.
Kysten i Nord-Norge har noen av de beste vindforholdene i landet. Det burde vi utnytte bedre, det er tross alt en stor ressurs vi sitter på.
Han peker også på at Hammerfest by har det han mener er en glimrende mulighet til å omgjøre Melkøya til et gasskraftverk med CO2-rensning.
– Akkurat nå pumpes naturgassen inn i anlegget, og fryses ned. Men CO2 avsettes til væske ved lavere temperatur enn gassen gjør det. Og da renses den ut, komprimeres og pumpes ned under jorden. Med gass inn og CO2 ut er det allerede et system for rensing på plass, og Hammerfest er dermed det eneste stedet der man kan gjøre en sånn omlegging ganske raskt.
Respekt for meningsmotstandere
Blix forteller at han opplever debattklimaet rundt strøm og bærekraft som relativt godt.
– Folk er som regel høflige, og vi har veldig gode nettsider til å støtte oss på. Faktisk.no og energiogklima.no er begge sider jeg mener er gode på å holde fokus på fakta. Og jeg ønsker meg virkelig en faktabasert debatt, for jeg synes enkelte innlegg ikke holder seg helt til fakta i saken. Det tjener ikke debatten, sier han og understreker.
– Jeg har full respekt for de som ikke mener det samme som meg, men jeg synes folk bør vurdere mange elementer og tenke på at dette er på en glideskala. Alle inngrep i naturen for kraft har negative og positive konsekvenser, og selv om virkeligheten ofte er litt kjedelig er det verdt å undersøke.
– De som ikke orker å gå gjennom masse tall og tekst kan lese bloggen min og bli klok, spøker Blix.
