Bisfenol, mikroplast og løgn

desember 31, 2022

I april -21 publiserte Motvind en «rapport» om spredning av mikroplast fra vindturbiner. De konkluderte med at de årlige utslippene fra norske vindturbiner er 24,8 tonn. I «rapporten» refererte Motvind til forskning utført ved Universitetet i Strathclyde.

Vindkraftbransjen, NVE, Teknisk Ukeblad og Faktisk.no imøtegikk Motvinds «rapport» og viste til at den avvek med 41000% (førtien tusen prosent) fra det bransjen har målt. NORWEA påpekte at hvis slitasjen var så stor som Motvind hevdet ville de fleste vindturbiner vært vingeløse.

Teknisk Ukeblad kontaktet forskerne ved Universitetet i Strathclyde som hadde utført forskningen Motvind refererte til. Professor Margaret Stack ga følgende kommentar til «rapporten» fra Motvind: «Til tross for at vi ønsker forskning på bærekraft og vindturbinblad velkommen, kan vi ikke støtte forespeilingen av erosjon beskrevet i rapporten «Forurensing fra vindturbinvinger» […] Vi identifiserer at forfatterne av rapporten har overestimert totalnivået av bladerosjon. […] Selv om vi er veldig fornøyde med at de viser interesse for forskningen vår ønsker vi å presisere at beregningene deres må forbedres betydelig.» Kort sagt ble Motvinds «rapport» slaktet av forskerne.

I «rapporten» sin tar Motvind utgangspunkt i tester som forskerne gjorde med materialprøver. Disse ble utsatt for påvirkninger lik de turbinvinger får under drift. Motvind gjorde så et estimat på hvor mye vingemateriale som i praksis blir utsatt for disse påvirkningene. Deretter estimerte de en økning i slitasje på grunn av mer vær (hardere belastning) i Norge, og laget hva Motvind selv kaller et regneeksempel. Motvind hoppet over det faktum at en materialprøve ikke er det samme som en turbinvinge og havnet på ville veier.

Når avviket mellom Motvind sin «rapport» og målinger på turbinvinger er 41000% er det ikke snakk om akseptable avvik, heller ikke om akademisk uenighet. Da vi snakker om noen som ikke aner hva de holder på med. Slikt skjer, og da er det vanlig å trekke seg tilbake og håpe at tabben ikke oppdages.

Motvind derimot publiserte sin «rapport». Medlemmer og andre uten interesse for kildekritikk tok den for god fisk og spredde den videre på sosiale medier. Når Motvind ikke trakk utsagnene tilbake, men valgte å kjøre på, er det ikke lengre en beklagelig feil eller et arbeidsuhell. Da er det en løgn.

Fra Motvind sin side synes det å ha vært en god strategi. Stadig kommer det kommentarer om at mikroplast og bisfenol i store mengder spres fra vindturbiner. Folk blir kritisk til vindkraft av denne grunnen. Ingen vil vel ha giftspredning i naturen. Likevel er det informasjon basert på en løgn som Motvind fortsetter å spre etter at de er satt ettertrykkelig på plass av forskere, fagmyndigheter, bransjen og pressen.