Vindkraft og velvære

 I kraftdebatten argumenteres det ofte med at det er utålelig å få vindturbiner i sin nærhet, at kraftlinjer må være få og små og at vannkraften gjerne kan optimaliseres, bare det ikke synes. Mange synes strømsparing og enøk er bra, men man må ha det like lyst og varmt som før og strømmen må ikke koste mer. Det kan være lurt å løfte blikket og se på noen andre sider ved kraftpolitikken.

 FN beskriver tap av naturmangfold og klimakrise. Biologer omtaler den 6. utryddelsen. Videre har vi issmelting, havnivåstigning, tinende taiga, spredning av sykdom, tap av livsgrunnlag, klimaflyktninger og krig. Alle temaene har elementer med tilknytninger til virkningene fra fossil energiproduksjon. 

 

Hos oss truer økende priser på strøm fordi vi bruker mer, men følger ikke opp med mer produksjon. Folk flest ser ikke at palsmyrene har tint vekk i våre områder, men alle kan lett se virkningene av hyppigere lauvmakkangrep på trær og kratt. Vi kan lese om fremmede arter som flytter inn til våre områder, som mårhund og gullsjakal. Hval og skrei trekker nordover. Samisk reindrift påvirkes, og er i ferd med å endre det tradisjonelle driftsmønsteret. Den negative utviklingen kan kun bremses med inngripende tiltak.

 

Jeg mener at de som har tjent mest på salg av fossile brensler har et ansvar. 

 

Livet i Norge er fint for de fleste. Vi har lav arbeidsledighet, gode helsetjenester, gratis utdanning, NAV, fysisk og elektronisk kommunikasjon, strøm i stikkontakten og penger inn på konto hver måned. Gode muligheter for sydenturer, eller på byen på pub, kino, konsert eller besøk. Alternativt en frisk tur i skog, på fjell eller sjø, med natur på alle kanter. Flertallet av nordmenn er blant de 10% rikeste i verden og kan nyte en levestandard i den absolutte toppklassen.

 

Kanskje samvittigheten av og til skulle minne oss om at alle disse godene er oljesmurt og at kraftpolitikk handler om mer enn personlig velvære og utsikten fra stuevinduet.

 

Kjøllefjord vindpark. Foto: Statkraft


Kilder: 


https://www.nordnorskdebatt.no/vindkraft-og-velvare/o/5-124-226218


https://hammerfestingen.no/nyhet/vindkraft-og-velvare/19.3992


https://www.ifinnmarkdebatten.no/vindkraft-og-velvare/o/5-81-1743190 


https://www.fn.no/tema/klima-og-miljoe/naturmangfold


https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/fns-klimapanel-ipcc/


https://no.m.wikipedia.org/wiki/Den_sjette_masseutryddelse


https://energiogklima.no/tema/issmelting/


https://www.kartverket.no/til-sjos/se-havniva/havniva/framtidig-havniva-langs-norskekysten


https://forskning.no/klima-ntb-skog/hoyere-temperaturer-kan-endre-barskoger-dramatisk/2065496


https://www.fhi.no/nettpub/hin/miljo/klima-og-helse/


https://forumfor.no/nyheter/2022/klimaendringene-truer-livsgrunnlaget-pa-jorda-vi-ma-gjore-noe-na


https://snl.no/klimaflyktning


https://www.nupi.no/skole/hhd-artikler/2021/klimaendringer-og-konflikt


https://www.regjeringen.no/contentassets/5f15fcecae3143d1bf9cade7da6afe6e/no/pdfs/nou202320230003000dddpdfs.pdf


https://forskning.no/norsk-institutt-for-naturforskning-biologisk-mangfold-miljoovervakning/norges-palsmyrer-er-snart-historie/516868


https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/lauvmakken-frostmaler-sprer-seg-mot-arktiske-strok-og-odelegger-traer-og-krattskog-pa-varangerhalvoya-1.14721572


https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/dirnat2/attachment/502/marhund-hefte.pdf


https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/gullsjakal-observert-i-norge-i-lakselv-1.15387885


https://www.highnorthnews.com/nb/klimaendringer-tvinger-arktiske-hvaler-nordover


https://forskning.no/fisk-klima/vil-skreien-forsvinne-fra-norskekysten/1811454


https://www.nrk.no/sapmi/klimaendringer-kan-endre-den-tradisjonelle-reindrifta-1.15910466







Populære innlegg fra denne bloggen

De to siste kablene er en genistrek av ingeniørkunst

Bilde
Debatten om utenlandsforbindelsene har endret seg i det siste. Fra motstand mot alle forbindelser har fokuset endret seg til motstand mot kun de to siste utenlandskablene. Dette er en positiv utvikling som viser at den faktabaserte delen av debatten når fram, men ennå gjenstår det å oppklare noen misforståelser. Motstanden mot de to siste kablene bunner i at strømprisene økte etter at de ble satt i drift. Dermed mener motstanderne at prisøkningen kom av at vi tappet magasinene våre ekstra mye gjennom de nye kablene for å lage strøm til utlandet. Denne konklusjonen kan ikke være rett. Krafteksporten sank som en stein fra oktober -21 (Fig. 2). Forklaringen på de høye prisene er at det var kaldt, klart vær med lite vind i Europa og knapphet med fossilt brennstoff på verdensmarkedet. Det sendte energiprisene til himmels. I Norge hadde vi en flott sommer og høst med lite regn. Vi gikk inn i vinteren med lavere fyllingsgrad i kraftmagasinene enn normalt. Den naturlige variasjonen i tilsige...
Les mer

Strømprisen og utenlandskablene

Bilde
Debattanter som er opprørt over kraftprisene argumenterer med at vi ville fått billigere strøm hvis vi ikke var koblet til utlandet. Det er rape galt, strømmen ville blitt permanent mye dyrere. Her er en forenklet forklaring. Strømprisen bestemmes på kraftbørsen. Det er siste tilbudte kilowattime (kWh) som bestemmer prisen for gjeldende time. Hvis et vindkraftverk vil selge for 30 øre/kWh, et vannkraftverk 40 øre/kWh og et kullkraftverk 65 øre/kWh vil alle få 65 øre/kWh for kraften som blir levert. Skulle kullkraften ikke bli brukt er det vannkraftverkets tilbud som styrer prisen til 40 øre/kWh. Kan vindkraften levere til hele markedet blir prisen 30 øre/kWh. Denne måten å bestemme prisen på sikrer ikke bare at den billigste kraften tilbys først. Den motiverer også til mere utbygging av den billigste kraften. Fossil kraftproduksjon er pålagt CO2-avgift og er dermed ekstra dyr. Slik gir kraftbørsen både motiv og økonomi til å bygge mer fornybar kraft. De siste månedene har vi hatt vo...
Les mer

Vindkraft og fornybar energi - Hva er hensikten?

Bilde
Klimagassutslipp fra fossile brensler truer med å gjøre livet vanskelig på planeten vår. Klimaendringene ødelegger natur og miljø hver dag og hver time, også i Norge. Løsningen er å bytte ut fossil energiproduksjon med fornybar energiproduksjon. Alle må bidra hvis vi skal lykkes. De som har de mest ressurser må bidra mest.   Her stiller Norge i en særstilling fordi   vi er blant de aller rikeste, best utdannede og har fornybart potensiale som langt overstiger eget behov. Denne særstillinga har vi havnet i på grunn av salg av fossile brensler. Knapphet på energi gjør at Norge nå tjener så mye at noen kaller oss  krigsprofitører  og EU diskuterer  tvangsmidler  for å presse ned prisen på norsk gass. Organisasjoner som Motvind, La Naturen Leve og Rødt er mot vindkraft og mot utbygging av kraftnett. De klarer ikke å løfte blikket og se hva som er i ferd med å skje med planeten. I stedet fokuserer de på at de synes at vindkraft er stygt, ikke regulerba...
Les mer

Hvor mye vindkraft skal det bygges?

Bilde
Hvor mye vindkraft skal det bygges? Elektrifiseringa av LNG-fabrikken i Hammerfest har fått reservert 350 MW nettkapasitet fra Statnett. Med den kapasiteten kan Equinor hente inntil 3 TWh energi fra kraftnettet. For å levere den nødvendige krafta oppgraderes kraftnettet, og det planlegges vindkraft på land. Det er den mest kostnadseffektive teknologien, kan bygges i tide, og vindressursene i Finnmark er de beste i Europa.  Med 4000 timer brukstid må det installeres 800 MW vindkraft for å produsere 3 TWh energi. NVE har redusert antall søkere fra 26 til 11 prosjekter som nå går videre i konkurransen. Til slutt får 2 eller kanskje 3 av dem konsesjon.  Slik er virkeligheten i vindkraftbransjen. Over 90 % får avslag. Dette er ikke nytt, men likevel hevdes det at Finnmark skal "teppebombes med vindmøller". Det kan bli bygget 130 vindturbiner med et planområde på til sammen 80 til 100 kvadratkilometer, mens direkte berørt areal blir i underkant av 2 kvadratkilometer. Tabellen viser...
Les mer

Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen.

Bilde
Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen . Bjørn Blix, ingeniør, Tromsø Sp, SV, FrP og Rødt foreslår å produsere strøm i Finnmark til en kostnad som er hinsides alt vi har sett så langt. Politikerne i Sp, SV, FrP og Rødt vil at Equinor skal bygge renseanlegg for CO2 på gasskraftverket på Melkøya. De forstår åpenbart ikke hva de foreslår. De burde i det minste evne å stille kontrollspørsmålet: Hvorfor ble det aldri bygget et fullverdig renseanlegg på Mongstad? Det korte svaret er: Et gasskraftverk på 360 MW med aminrensing vil generere 9000 tonn spesialavfall i året. For å håndtere det må det bygges forbrenningsanlegg som slipper ut 2000 tonn CO2 og det må bygges spesialdeponier for store mengder forbrenningsprodukter. Gasskraftverk med CO2-rensing er umoden teknologi og har flere utfordringer som må løses før det kan settes i kommersiell drift. Det er kostbart og krevende, men det kan selvsagt bygges et eksperimentielt anlegg. Imidlertid finnes allerede et slikt t...
Les mer