Klimaendringer, naturskader og vindkraft

Registrerte skred siste år. / Kilde: Skredregistrering.no

I over 250 år har skadelige klimagasser fra menneskeskapte utslipp akkumulert seg i atmosfæren. Den gjennomsnittlige globale temperaturen har økt med 1,25 ⁰C hittil, og det merkes her hos oss. Litt varmere klima ødelegger 256 km2 natur i Norge hvert år. Beregningene fra Nature.com og Finans Norge viser også at denne ødeleggelsen øker med 2,4 % i året. Det betyr at de neste ti årene tar klimaendringene 3.000 km2 norsk natur, om 20 år er arealet 6.629 km2 og så videre. 

Litt varmere klima tiner frost. Løsmasser blir løsere. Styrtregn gjør dem våtere, og de glir lettere ut som skred og ras. Terrenget spyles, rives opp og vendes. Lagret karbon, metan og lystgass slippes ut til atmosfæren. Når områdene med permafrost varmes litt opp frigjøres klimagasser som har vært lagret i flere tusen år. Utslippene forskyver balansen fra et litt varmere klima til et enda litt varmere klima. I Norge kan man se det ved at halvparten av palsmyrene har smeltet.

I 2019 beregnet forskere at 10.000 km2 bjørkeskog, vierkratt og lyng i Troms og Finnmark var delvis skadd av hyppigere lauvmakkangrep som følge av litt varmere klima. Forskerne kaller områdene oaser for rype, rev, elg, rein og en rekke planter hvor multer også inngår. Artene får stadig vanskeligere livsvilkår. 

Litt varmere klima gir også hyppigere mildvær på vidda og vinterbeitene låser seg oftere. Dermed må tamrein i økende grad fores med pellets. Den nomadiske reindrifta har tatt de første skrittene mot fjøset.

Status i Norge er at 211 arter og 35 naturtyper er truet av klimaendringer, og flere er på vei inn i denne kategorien.

Det haster, den negative utviklingen må snus. Nivået av skadelige klimagasser i atmosfæren er nå 420 ppm. og økende. Hvis vi ikke klarer å senke nivået vil selvforsterkende effekter bli dominerende og gjøre det umulig å ta kontrollen. 

Vi kan gjøre to ting: 1) Bevare og restaurere natur, og 2) redusere utslippene til et minimum.

Det er kun naturen selv som kan fjerne klimagassene fra atmosfæren. Derfor må alle tiltak som krever nedbygging av natur ha større positiv klimaeffekt enn den nedbygde naturen selv hadde kunnet yte. Fokuset må være på å bygge fornybar og å fjerne fossil energiproduksjon.

De ti nærmeste årene forsvinner nærmere 3.000 km2 natur i Norge på grunn av litt varmere klima. Til sammenlikning tar fritidsbebyggelse 449 km2. Veibane dekker 1.130 km2, vannkraftverk 1.233 km2, mens alle vindturbinene i Norge beslaglegger ikke mer enn 20 km2 direkte. 

Det er det direkte beslaget som reduserer naturens evne til å binde klimagasser. Vindkraft på land er sju ganger mer arealeffektiv enn vannkraft og ti ganger mer enn solkraft. Det er ingen tvil om at vindkraft er det mest effektive tiltaket mot de skadelige klimaendringene. 

Vindkraft på land kan sees på som midlertidige installasjoner. Når vindkraft til sjøs er konkurransedyktig, havkraft er kommersielt, kjernekraft er ferdig utviklet, CCS er effektivt, vannkrafta er optimalisert og forbruket faktisk er redusert tilstrekkelig, kan vindturbinene rives og terrenget restaureres.

Skal vi ha håp om at de framtidige generasjonene skal ha samme nytte av naturen som vi har hatt, må vi straks komme i gang med bygging av mye mer landbasert vindkraft. Det er den eneste teknologien som kan klare det fort nok, og til akseptable strømpriser. Alle forsinkelser og utsettelser er å ødelegge uberørt natur.

 


Kilder:

https://www.nature.com/articles/s41467-020-17710-7

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Geography_of_Norway

https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/klimaendringer-i-norge/effekter-av-klimaendringer-pa-norsk-natur/

https://www.nve.no/energi/energisystem/vindkraft/arealbruk-for-vindkraftverk/

https://www.finansnorge.no/artikler/2023/03/30-milliarder-i-var--og-naturskader-pa-ti-ar/

https://www.finansnorge.no/siteassets/statistikk-og-analyse/klimarapport/finans-norge---klimarapport-2023-enkeltsider.pdf

https://www.cowi.no/om-cowi/nyheter-og-presse/slik-paavirker-klimaendringer-ras-og-skredfare

https://www.nrk.no/innlandet/forsker-pa-klimaendringer-_-snoskred-1.16354844

https://www.finansnorge.no/artikler/2022/q4/ny-veileder-for-arbeid-med-naturrisiko-i-finansnaringen/

https://www.finansnorge.no/artikler/2023/q1/naturskader-for-830-millioner-i-fjor/

https://pub.norden.org/temanord2022-547/#

https://sciencebasedtargetsnetwork.org/

https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2721415

https://artsdatabanken.no/rln/2018/150/palsmyr?mode=headless

https://www.artsdatabanken.no/Pages/179757/Permafrost

https://snl.no/permafrost

https://www.mn.uio.no/geo/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2016/permafrost-norge.html

https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/ekspertintervjuet-en-fjerdedel-av-permafrost-tiner-dette-arhundret/

https://www.kommunal-rapport.no/klima/naturskader-for-830-millioner-i-norge-i-2022/148497!/

https://www.ngu.no/upload/Geofarer/Skred/GeoExtreme_folder.pdf

https://bblix.blogspot.com/2021/06/mer-enn-10000-km2-skog-i-troms-og.html

https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/landingssider/vindkraft-pa-land/sporsmal-og-svar----vindkraft-pa-land/id2770374/

https://energiogklima.no/nyhet/ingen-havvind-fra-nordsjoen-for-om-ti-ars-tid/

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/bg7RLl/kjernekraft-i-norge-er-ingen-quick-fix

https://snl.no/klimaendringer

https://www.skredregistrering.no/#Forsiden

https://forskning.no/insekter-klima-norges-forskningsrad/sultne-sommerfugllarver-spiser-opp-skogen-i-nord-pavirker-rein-biller-rype-blabaer-og-mennesker/1361174

Aftenposten, onsdag 12. april 2023, side 18, «Kommunenes hytteplaner rommer en utslippsbombe».

https://energiogklima.no/klimavakten/global-temperatur/

https://energiogklima.no/to-grader/na-tiner-permafrosten/

https://www.titan.uio.no/naturvitenskap/2022/verdens-storste-karbonlager-lekker.html

https://www.ssb.no/natur-og-miljo/areal/statistikk/arealbruk-og-arealressurser

https://naturvernforbundet.no/content/uploads/2022/05/MEDIA_FILE_ID_175941__Arealrapport-2021.pdf

https://energiteknikk.net/2023/02/planlegger-60-gwh-solkraft-ved-sandefjord/

https://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/6b5d950a-a774-444a-acbf-12c203b95a2c/202301637/3430959

https://hammerfestingen.no/nyhet/klimaendringer-naturskader-og-vindkraft/19.4318

https://www.nordnorskdebatt.no/klimaendringer-naturskader-og-vindkraft/o/5-124-240009

https://www.itromso.no/meninger/i/q1ezjw/klimaendringer-naturskader-og-vindkraft

Populære innlegg fra denne bloggen

De to siste kablene er en genistrek av ingeniørkunst

Bilde
Debatten om utenlandsforbindelsene har endret seg i det siste. Fra motstand mot alle forbindelser har fokuset endret seg til motstand mot kun de to siste utenlandskablene. Dette er en positiv utvikling som viser at den faktabaserte delen av debatten når fram, men ennå gjenstår det å oppklare noen misforståelser. Motstanden mot de to siste kablene bunner i at strømprisene økte etter at de ble satt i drift. Dermed mener motstanderne at prisøkningen kom av at vi tappet magasinene våre ekstra mye gjennom de nye kablene for å lage strøm til utlandet. Denne konklusjonen kan ikke være rett. Krafteksporten sank som en stein fra oktober -21 (Fig. 2). Forklaringen på de høye prisene er at det var kaldt, klart vær med lite vind i Europa og knapphet med fossilt brennstoff på verdensmarkedet. Det sendte energiprisene til himmels. I Norge hadde vi en flott sommer og høst med lite regn. Vi gikk inn i vinteren med lavere fyllingsgrad i kraftmagasinene enn normalt. Den naturlige variasjonen i tilsige...
Les mer

Strømprisen og utenlandskablene

Bilde
Debattanter som er opprørt over kraftprisene argumenterer med at vi ville fått billigere strøm hvis vi ikke var koblet til utlandet. Det er rape galt, strømmen ville blitt permanent mye dyrere. Her er en forenklet forklaring. Strømprisen bestemmes på kraftbørsen. Det er siste tilbudte kilowattime (kWh) som bestemmer prisen for gjeldende time. Hvis et vindkraftverk vil selge for 30 øre/kWh, et vannkraftverk 40 øre/kWh og et kullkraftverk 65 øre/kWh vil alle få 65 øre/kWh for kraften som blir levert. Skulle kullkraften ikke bli brukt er det vannkraftverkets tilbud som styrer prisen til 40 øre/kWh. Kan vindkraften levere til hele markedet blir prisen 30 øre/kWh. Denne måten å bestemme prisen på sikrer ikke bare at den billigste kraften tilbys først. Den motiverer også til mere utbygging av den billigste kraften. Fossil kraftproduksjon er pålagt CO2-avgift og er dermed ekstra dyr. Slik gir kraftbørsen både motiv og økonomi til å bygge mer fornybar kraft. De siste månedene har vi hatt vo...
Les mer

Vindkraft og fornybar energi - Hva er hensikten?

Bilde
Klimagassutslipp fra fossile brensler truer med å gjøre livet vanskelig på planeten vår. Klimaendringene ødelegger natur og miljø hver dag og hver time, også i Norge. Løsningen er å bytte ut fossil energiproduksjon med fornybar energiproduksjon. Alle må bidra hvis vi skal lykkes. De som har de mest ressurser må bidra mest.   Her stiller Norge i en særstilling fordi   vi er blant de aller rikeste, best utdannede og har fornybart potensiale som langt overstiger eget behov. Denne særstillinga har vi havnet i på grunn av salg av fossile brensler. Knapphet på energi gjør at Norge nå tjener så mye at noen kaller oss  krigsprofitører  og EU diskuterer  tvangsmidler  for å presse ned prisen på norsk gass. Organisasjoner som Motvind, La Naturen Leve og Rødt er mot vindkraft og mot utbygging av kraftnett. De klarer ikke å løfte blikket og se hva som er i ferd med å skje med planeten. I stedet fokuserer de på at de synes at vindkraft er stygt, ikke regulerba...
Les mer

Hvor mye vindkraft skal det bygges?

Bilde
Hvor mye vindkraft skal det bygges? Elektrifiseringa av LNG-fabrikken i Hammerfest har fått reservert 350 MW nettkapasitet fra Statnett. Med den kapasiteten kan Equinor hente inntil 3 TWh energi fra kraftnettet. For å levere den nødvendige krafta oppgraderes kraftnettet, og det planlegges vindkraft på land. Det er den mest kostnadseffektive teknologien, kan bygges i tide, og vindressursene i Finnmark er de beste i Europa.  Med 4000 timer brukstid må det installeres 800 MW vindkraft for å produsere 3 TWh energi. NVE har redusert antall søkere fra 26 til 11 prosjekter som nå går videre i konkurransen. Til slutt får 2 eller kanskje 3 av dem konsesjon.  Slik er virkeligheten i vindkraftbransjen. Over 90 % får avslag. Dette er ikke nytt, men likevel hevdes det at Finnmark skal "teppebombes med vindmøller". Det kan bli bygget 130 vindturbiner med et planområde på til sammen 80 til 100 kvadratkilometer, mens direkte berørt areal blir i underkant av 2 kvadratkilometer. Tabellen viser...
Les mer

Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen.

Bilde
Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen . Bjørn Blix, ingeniør, Tromsø Sp, SV, FrP og Rødt foreslår å produsere strøm i Finnmark til en kostnad som er hinsides alt vi har sett så langt. Politikerne i Sp, SV, FrP og Rødt vil at Equinor skal bygge renseanlegg for CO2 på gasskraftverket på Melkøya. De forstår åpenbart ikke hva de foreslår. De burde i det minste evne å stille kontrollspørsmålet: Hvorfor ble det aldri bygget et fullverdig renseanlegg på Mongstad? Det korte svaret er: Et gasskraftverk på 360 MW med aminrensing vil generere 9000 tonn spesialavfall i året. For å håndtere det må det bygges forbrenningsanlegg som slipper ut 2000 tonn CO2 og det må bygges spesialdeponier for store mengder forbrenningsprodukter. Gasskraftverk med CO2-rensing er umoden teknologi og har flere utfordringer som må løses før det kan settes i kommersiell drift. Det er kostbart og krevende, men det kan selvsagt bygges et eksperimentielt anlegg. Imidlertid finnes allerede et slikt t...
Les mer