Bekymringen for strømprisen overskygger frykten for verdens undergang

«Miljøpartiene» argumenterer med at klimaendringene fører til at «verden brenner», «vi er inni den 6. masseutryddelsen», «kode rød», «flom og ras» og at «det haster». Når det kommer til handling er de samme «miljøpartiene» merkelig nok mest opptatt av å rive fornybare kraftverk, og bekymringen for at kraftprisen kan øke i Nord-norge overskygger frykten for verdens undergang.

Endelig har vi modige politikere som tør å ta avgjørelser med langsiktige gode virkninger, selv om der er noen upopulære bivirkninger. For hva er miljøgevinsten ved å elektrifisere gassfabrikken på Melkøya?

Når et års produksjon av gassen fra Melkøya brennes hos kjøperne genereres 72 TWh energi, og det slippes ut 13 millioner tonn CO2. Hvis kundene ikke får kjøpt denne gassen, brenner de kull i stedet. Da dobles utslippet til 26 millioner tonn CO2. Den samme beregningen gjelder for det lokale utslippet fra gasskraftverket på Melkøya. Hvis denne gassen heller brennes hos kjøperne fortrenger den brenning av kull og man sparer atmosfæren for ytterligere for 850 tusen tonn CO2 hvert år. Det betyr at: Elektrifisering av Melkøya vil spare atmosfæren for nærmere 14 millioner tonn CO2 hvert år fram til kull kan fases ut.

For å erstatte gasskraftverket på Melkøya må det bygges 3,6 TWh fornybar energiproduksjon. I Finnmark betyr det 200 moderne vindturbiner. Av Finnmarks areal på 48618 km2 vil planområdene oppta 100 km2. Det utgjør 0,2 prosent av landarealet, og er svært langt fra «å gjøre Finnmark til en vindmøllepark».

Som vanlig protesterer reindrifta. De varsler kroken på døra for samisk næring og kultur hvis nødvendig infrastruktur bygges. Man må se tilbake og spørre om hvor mye reintallet hittil er redusert på grunn av kraftledninger, vindparker og andre byggverk. Svaret er null, null og null. Til tross for stadige varsler om katastrofer de siste førti årene lever reindrifta i beste velgående. Reinen ser ut til å trives godt både rundt Altakraftverket, i Kjøllefjord vindpark og midt i Hammerfest. 

Sammenlikning av konjungtursvingningene og reintallet viser at positiv utvikling for storsamfunnet gir positiv utvikling for reindrifta. Motsatt, når det går nedover med storsamfunnets økonomi, går det også nedover med reindrifta. Kort fortalt er reindrifta en integrert del av storsamfunnet. Reindriftas ve og vel er i fase med storsamfunnets ve og vel. Det som er bra for storsamfunnet er også bra for reindrifta. 

Reindrifta har gjennom årene utviklet og modernisert seg. Det brukes terrengkjøretøyer for sne og barmark, gps-merking, droner, aggregater og satellittmottakere. Reineierne har moderne boliger, handler på nærbutikken, har lån i banken, forsikring, følger med på nyheter og sport, drar på sydenturer og kommuniserer på diverse plattformer via apper på mobiltelefoner.

Hvis samfunnet skal holde tritt, må også det moderniseres og utvikles slik at forventningene fra reindrifta, og alle de andre innbyggerne, oppfylles. Da må infrastrukturen moderniseres og utvikles. Det omfatter kraftlinjer, kraftverk, veier, sykkel- og gangstier, telekommunikasjon, industrianlegg, kaier, farled og så videre. Energi og kommunikasjon gir arbeidplasser og levedyktige samfunn med tilbud til folk i alle faser av livet.

Får ikke folk disse tjenestene der de bor, så flytter de. Det fører til enda færre tilbud til de barn, ungdom, voksne og eldre blir er igjen. Samfunnet desimerer, økonomien tillater mindre og mindre. Bolysten svinner hen. Akkurat slik som utviklingen er i Finnmark nå.


Bilde: E24



Referanser:

https://hammerfestingen.no/nyhet/bekymringen-for-kraftpriser-overskygger-frykten-for-verdens-undergang/19.4929

https://www.nordnorskdebatt.no/bekymringen-for-kraftprisene-overskygger-frykten-for-verdens-undergang/o/5-124-259958

https://www.nordnorskrapport.no/2022/03/elektrifisering-av-melkoya-hvor-skal-strommen-ga/

https://ourworldindata.org/energy-mix


Populære innlegg fra denne bloggen

De to siste kablene er en genistrek av ingeniørkunst

Bilde
Debatten om utenlandsforbindelsene har endret seg i det siste. Fra motstand mot alle forbindelser har fokuset endret seg til motstand mot kun de to siste utenlandskablene. Dette er en positiv utvikling som viser at den faktabaserte delen av debatten når fram, men ennå gjenstår det å oppklare noen misforståelser. Motstanden mot de to siste kablene bunner i at strømprisene økte etter at de ble satt i drift. Dermed mener motstanderne at prisøkningen kom av at vi tappet magasinene våre ekstra mye gjennom de nye kablene for å lage strøm til utlandet. Denne konklusjonen kan ikke være rett. Krafteksporten sank som en stein fra oktober -21 (Fig. 2). Forklaringen på de høye prisene er at det var kaldt, klart vær med lite vind i Europa og knapphet med fossilt brennstoff på verdensmarkedet. Det sendte energiprisene til himmels. I Norge hadde vi en flott sommer og høst med lite regn. Vi gikk inn i vinteren med lavere fyllingsgrad i kraftmagasinene enn normalt. Den naturlige variasjonen i tilsige...
Les mer

Strømprisen og utenlandskablene

Bilde
Debattanter som er opprørt over kraftprisene argumenterer med at vi ville fått billigere strøm hvis vi ikke var koblet til utlandet. Det er rape galt, strømmen ville blitt permanent mye dyrere. Her er en forenklet forklaring. Strømprisen bestemmes på kraftbørsen. Det er siste tilbudte kilowattime (kWh) som bestemmer prisen for gjeldende time. Hvis et vindkraftverk vil selge for 30 øre/kWh, et vannkraftverk 40 øre/kWh og et kullkraftverk 65 øre/kWh vil alle få 65 øre/kWh for kraften som blir levert. Skulle kullkraften ikke bli brukt er det vannkraftverkets tilbud som styrer prisen til 40 øre/kWh. Kan vindkraften levere til hele markedet blir prisen 30 øre/kWh. Denne måten å bestemme prisen på sikrer ikke bare at den billigste kraften tilbys først. Den motiverer også til mere utbygging av den billigste kraften. Fossil kraftproduksjon er pålagt CO2-avgift og er dermed ekstra dyr. Slik gir kraftbørsen både motiv og økonomi til å bygge mer fornybar kraft. De siste månedene har vi hatt vo...
Les mer

Vindkraft og fornybar energi - Hva er hensikten?

Bilde
Klimagassutslipp fra fossile brensler truer med å gjøre livet vanskelig på planeten vår. Klimaendringene ødelegger natur og miljø hver dag og hver time, også i Norge. Løsningen er å bytte ut fossil energiproduksjon med fornybar energiproduksjon. Alle må bidra hvis vi skal lykkes. De som har de mest ressurser må bidra mest.   Her stiller Norge i en særstilling fordi   vi er blant de aller rikeste, best utdannede og har fornybart potensiale som langt overstiger eget behov. Denne særstillinga har vi havnet i på grunn av salg av fossile brensler. Knapphet på energi gjør at Norge nå tjener så mye at noen kaller oss  krigsprofitører  og EU diskuterer  tvangsmidler  for å presse ned prisen på norsk gass. Organisasjoner som Motvind, La Naturen Leve og Rødt er mot vindkraft og mot utbygging av kraftnett. De klarer ikke å løfte blikket og se hva som er i ferd med å skje med planeten. I stedet fokuserer de på at de synes at vindkraft er stygt, ikke regulerba...
Les mer

Hvor mye vindkraft skal det bygges?

Bilde
Hvor mye vindkraft skal det bygges? Elektrifiseringa av LNG-fabrikken i Hammerfest har fått reservert 350 MW nettkapasitet fra Statnett. Med den kapasiteten kan Equinor hente inntil 3 TWh energi fra kraftnettet. For å levere den nødvendige krafta oppgraderes kraftnettet, og det planlegges vindkraft på land. Det er den mest kostnadseffektive teknologien, kan bygges i tide, og vindressursene i Finnmark er de beste i Europa.  Med 4000 timer brukstid må det installeres 800 MW vindkraft for å produsere 3 TWh energi. NVE har redusert antall søkere fra 26 til 11 prosjekter som nå går videre i konkurransen. Til slutt får 2 eller kanskje 3 av dem konsesjon.  Slik er virkeligheten i vindkraftbransjen. Over 90 % får avslag. Dette er ikke nytt, men likevel hevdes det at Finnmark skal "teppebombes med vindmøller". Det kan bli bygget 130 vindturbiner med et planområde på til sammen 80 til 100 kvadratkilometer, mens direkte berørt areal blir i underkant av 2 kvadratkilometer. Tabellen viser...
Les mer

Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen.

Bilde
Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen . Bjørn Blix, ingeniør, Tromsø Sp, SV, FrP og Rødt foreslår å produsere strøm i Finnmark til en kostnad som er hinsides alt vi har sett så langt. Politikerne i Sp, SV, FrP og Rødt vil at Equinor skal bygge renseanlegg for CO2 på gasskraftverket på Melkøya. De forstår åpenbart ikke hva de foreslår. De burde i det minste evne å stille kontrollspørsmålet: Hvorfor ble det aldri bygget et fullverdig renseanlegg på Mongstad? Det korte svaret er: Et gasskraftverk på 360 MW med aminrensing vil generere 9000 tonn spesialavfall i året. For å håndtere det må det bygges forbrenningsanlegg som slipper ut 2000 tonn CO2 og det må bygges spesialdeponier for store mengder forbrenningsprodukter. Gasskraftverk med CO2-rensing er umoden teknologi og har flere utfordringer som må løses før det kan settes i kommersiell drift. Det er kostbart og krevende, men det kan selvsagt bygges et eksperimentielt anlegg. Imidlertid finnes allerede et slikt t...
Les mer