Bekymringen for strømprisen overskygger frykten for verdens undergang
«Miljøpartiene» argumenterer med at klimaendringene fører til at «verden brenner», «vi er inni den 6. masseutryddelsen», «kode rød», «flom og ras» og at «det haster». Når det kommer til handling er de samme «miljøpartiene» merkelig nok mest opptatt av å rive fornybare kraftverk, og bekymringen for at kraftprisen kan øke i Nord-norge overskygger frykten for verdens undergang.
Endelig har vi modige politikere som tør å ta avgjørelser med langsiktige gode virkninger, selv om der er noen upopulære bivirkninger. For hva er miljøgevinsten ved å elektrifisere gassfabrikken på Melkøya?
Når et års produksjon av gassen fra Melkøya brennes hos kjøperne genereres 72 TWh energi, og det slippes ut 13 millioner tonn CO2. Hvis kundene ikke får kjøpt denne gassen, brenner de kull i stedet. Da dobles utslippet til 26 millioner tonn CO2. Den samme beregningen gjelder for det lokale utslippet fra gasskraftverket på Melkøya. Hvis denne gassen heller brennes hos kjøperne fortrenger den brenning av kull og man sparer atmosfæren for ytterligere for 850 tusen tonn CO2 hvert år. Det betyr at: Elektrifisering av Melkøya vil spare atmosfæren for nærmere 14 millioner tonn CO2 hvert år fram til kull kan fases ut.
For å erstatte gasskraftverket på Melkøya må det bygges 3,6 TWh fornybar energiproduksjon. I Finnmark betyr det 200 moderne vindturbiner. Av Finnmarks areal på 48618 km2 vil planområdene oppta 100 km2. Det utgjør 0,2 prosent av landarealet, og er svært langt fra «å gjøre Finnmark til en vindmøllepark».
Som vanlig protesterer reindrifta. De varsler kroken på døra for samisk næring og kultur hvis nødvendig infrastruktur bygges. Man må se tilbake og spørre om hvor mye reintallet hittil er redusert på grunn av kraftledninger, vindparker og andre byggverk. Svaret er null, null og null. Til tross for stadige varsler om katastrofer de siste førti årene lever reindrifta i beste velgående. Reinen ser ut til å trives godt både rundt Altakraftverket, i Kjøllefjord vindpark og midt i Hammerfest.
Sammenlikning av konjungtursvingningene og reintallet viser at positiv utvikling for storsamfunnet gir positiv utvikling for reindrifta. Motsatt, når det går nedover med storsamfunnets økonomi, går det også nedover med reindrifta. Kort fortalt er reindrifta en integrert del av storsamfunnet. Reindriftas ve og vel er i fase med storsamfunnets ve og vel. Det som er bra for storsamfunnet er også bra for reindrifta.
Reindrifta har gjennom årene utviklet og modernisert seg. Det brukes terrengkjøretøyer for sne og barmark, gps-merking, droner, aggregater og satellittmottakere. Reineierne har moderne boliger, handler på nærbutikken, har lån i banken, forsikring, følger med på nyheter og sport, drar på sydenturer og kommuniserer på diverse plattformer via apper på mobiltelefoner.
Hvis samfunnet skal holde tritt, må også det moderniseres og utvikles slik at forventningene fra reindrifta, og alle de andre innbyggerne, oppfylles. Da må infrastrukturen moderniseres og utvikles. Det omfatter kraftlinjer, kraftverk, veier, sykkel- og gangstier, telekommunikasjon, industrianlegg, kaier, farled og så videre. Energi og kommunikasjon gir arbeidplasser og levedyktige samfunn med tilbud til folk i alle faser av livet.
Får ikke folk disse tjenestene der de bor, så flytter de. Det fører til enda færre tilbud til de barn, ungdom, voksne og eldre blir er igjen. Samfunnet desimerer, økonomien tillater mindre og mindre. Bolysten svinner hen. Akkurat slik som utviklingen er i Finnmark nå.
![]() |
| Bilde: E24 |
Referanser:
https://www.nordnorskrapport.no/2022/03/elektrifisering-av-melkoya-hvor-skal-strommen-ga/
https://ourworldindata.org/energy-mix
