REIN PÅ KVALØYA I FINNMARK GJENNOM 200 ÅR /Oddmund Enoksen, Facebook 4/9-23


I 200 år har myndighetene tillatt reineiere fra Kautokeino-området å ha tamrein på sommerbeite på Kvaløya i Finnmark. Like lenge har reineierne gitt blaffen i å respektere høyeste lovlige reintall på øya. Og like lenge og i stadig økende grad har reineierne unnlatt å overholde sin tilsyns- og vokterplikt. De første 150 åra til skade for småbrukerne som fikk innmark og utmarksslåtter ødelagt av rein.  Etter at gårdsdrifta på øya har blitt lagt ned, er det hus, hager, kirkegårder, parker og gater som har måttet leve med reinplagen. 

I 1857 kunngjorde Hammerfest fogderi at fjellsamer som oppholdt seg i fogderiet var underlagt den strengeste plikt til å holde reinen under bevoktning og gjeting. I et brev fra Amtmannen i Finnmark av 26. januar 1871 framgår det at det i 1869 skal ha vært 1750 rein på Kvaløya. Det var meir enn tre ganger så mange som det var lov å ha der – 500 rein. Fogden i Hammerfest ble bedt om å treffe de nødvendige forføyninger for å hindre at det ble overført fleire rein til Kvaløya enn grensa på 500.

Dette kan vi lese om i Sørøysund lokalhistorie av Ragnvald Jacobsen som ble utgitt for 40 år siden.

Men reineierne fortsatte å gjøre som de sjøl ville. Rundt 1890 var det mellom 1000 og 2000 rein på Kvaløya. Og verre skulle det bli. For i nevnte lokalhistorie kan vi lese følgende:

«Våren 1962 førte Johan Anders Isaksen Buljo, Anders Mikkelsen Sara og de flyttsamene som hadde vært på Kvaløy en tid nærmere 3000 rein til Kvaløy – mot de engang bestemte 500. Et så stort reinantall skapte adskillig vanskeligheter for de fastboende på Kvaløy gjennom 1960 og 1970 årene.»

I juni 2000 ba Stortinget regjeringa om å fastsette høyeste reintall for hvert reinbeitedistrikt. Som oppfølging av dette fastsatte Reindriftsstyret den 30. januar 2002 høyeste lovlige reintall for reinbeitedistriktet med beiterett på Kvaløya (Falá) til 1300 rein. Samme året var det faktiske reintallet på Kvaløya 1758 rein. 

Reinbeitedistriktet brydde seg lite om vedtaket fra Reindriftsstyret. I 2003 økte det faktiske reintallet til 1982. I påfølgende 8 års periode var det gjennomsnittlige reintallet på 2107 – 62 % over høyeste lovlige reintall.

I 2011 ble lovlig reintall økt til 1700. Året etter var reintallet kommet opp i 3152 – en overskridelse på 85 %.

I 2013 ble øverste lovlige reintall økt ytterligere til 2000. Men heller ikke dette taket ble respektert. Året etter var reintallet 2467. De fem neste åra hadde man også mange hundre rein meir enn det som var lovlig. Det er først fra 2020 at man noenlunde har holdt seg på nivå med taket som myndighetene hadde fastsatt.

De siste 50 åra har det vært en evig klagesang fra Falá reinbeitedistrikt om at man stadig har mista beiteland på Kvaløya. Nye boliger, nye næringsbygg, veger, flyplass, kraftlinjer og anna infrastruktur har angivelig pressa reindrifta stadig nærmere stupet. Ei historiefortelling de på autopilot har fått full støtte for fra en rad med konsulenter som lever av å prate reindrifta etter munnen. 

Forut for Stortingets beslutning 7. mars 2002 om utbygging, anlegg og drift av Snøhvit LNG i Hammerfest hadde reindrifta på sedvanlig vis ropt ulv. Og på Stortinget fikk de med seg SV og Senterpartiet. Begge partiene stemte imot utbygginga. Påståtte negative virkninger for reindrifta var en viktig del av begrunnelsen.

I 1969 var reintallet på Kvaløya 820. I åra fram til Stortingets Snøhvit-beslutning ble tallet på rein tredobla. Fra Stortinget fatta sin beslutning og fem år etter at Snøhvitutbygginga var gjennomført, økte reintallet med ytterligere 79 %. 

Spådommene til reindrifta, SV og Senterpartiet viste seg å være fullstendig grunnlause. Men dette faktum har ingenlunde skapt større edruelighet hos reindrifta og deres støttespillere. Så godt som ethvert utbyggingstiltak på Kvaløya møtes fortsatt med argumentet om at det vil være en trussel mot reindrifta på øya. Det hjelper ikke at boliger og hytter bare legger beslag på 5 promille av arealet på øya. At industri og bergverk benytter beskjedne 2 promille, energiforsyning 1 promille og stier og gangveger 0,6 promille.  

Bygda Forsøl har fått bom stopp for en gang- og sykkelveg. Det samme har Turlagets ønske om å gjenåpne som tursti den gamle postruta over fjellet mellom Hammerfest og Stallogargo. I begge tilfelle er årsaken at reindrifta ikke vil at folk skal bevege seg langs vegen mellom Hammerfest og Forsøl eller i utmarka. Folk skal bare ha bevegelsesfrihet innenfor reingjerdet rundt byen. Reinen, derimot, skal kunne oppholde seg både innenfor og utenfor det samme gjerdet. 

I etterkant av regjeringas vedtak fra august i år om elektrifisering av Melkøya er reindriftsalarmen utløst på nytt. Bygging av ei ny kraftlinje fra Skaidi til Hammerfest vil angivelig ikke bare ta livet av reindrifta på Kvaløya, men også drifta til to andre reinbeitedistrikt. Det hevder reindriftas talspersoner og konsulenter til full applaus fra presidenten i Sametinget. Og på Stortinget kappspringer politikere fra Rødt, Miljøpartiet de Grønne, SV, Venstre og KrF med å fremme samme dommedagsprofeti.

De som bor og virker på Kvaløya ville nok dratt et lettelses sukk om det virkelig var så vel at den nye kraftlinja klarte å få reinen bort fra øya. Men når kraftlinja om noen år er bygd ferdig, vi vil nok bare enda en gang få dokumentert at reindriftas ulverop er uten rot i virkeligheten.


Kilde: Facebook


Populære innlegg fra denne bloggen

De to siste kablene er en genistrek av ingeniørkunst

Bilde
Debatten om utenlandsforbindelsene har endret seg i det siste. Fra motstand mot alle forbindelser har fokuset endret seg til motstand mot kun de to siste utenlandskablene. Dette er en positiv utvikling som viser at den faktabaserte delen av debatten når fram, men ennå gjenstår det å oppklare noen misforståelser. Motstanden mot de to siste kablene bunner i at strømprisene økte etter at de ble satt i drift. Dermed mener motstanderne at prisøkningen kom av at vi tappet magasinene våre ekstra mye gjennom de nye kablene for å lage strøm til utlandet. Denne konklusjonen kan ikke være rett. Krafteksporten sank som en stein fra oktober -21 (Fig. 2). Forklaringen på de høye prisene er at det var kaldt, klart vær med lite vind i Europa og knapphet med fossilt brennstoff på verdensmarkedet. Det sendte energiprisene til himmels. I Norge hadde vi en flott sommer og høst med lite regn. Vi gikk inn i vinteren med lavere fyllingsgrad i kraftmagasinene enn normalt. Den naturlige variasjonen i tilsige...
Les mer

Strømprisen og utenlandskablene

Bilde
Debattanter som er opprørt over kraftprisene argumenterer med at vi ville fått billigere strøm hvis vi ikke var koblet til utlandet. Det er rape galt, strømmen ville blitt permanent mye dyrere. Her er en forenklet forklaring. Strømprisen bestemmes på kraftbørsen. Det er siste tilbudte kilowattime (kWh) som bestemmer prisen for gjeldende time. Hvis et vindkraftverk vil selge for 30 øre/kWh, et vannkraftverk 40 øre/kWh og et kullkraftverk 65 øre/kWh vil alle få 65 øre/kWh for kraften som blir levert. Skulle kullkraften ikke bli brukt er det vannkraftverkets tilbud som styrer prisen til 40 øre/kWh. Kan vindkraften levere til hele markedet blir prisen 30 øre/kWh. Denne måten å bestemme prisen på sikrer ikke bare at den billigste kraften tilbys først. Den motiverer også til mere utbygging av den billigste kraften. Fossil kraftproduksjon er pålagt CO2-avgift og er dermed ekstra dyr. Slik gir kraftbørsen både motiv og økonomi til å bygge mer fornybar kraft. De siste månedene har vi hatt vo...
Les mer

Vindkraft og fornybar energi - Hva er hensikten?

Bilde
Klimagassutslipp fra fossile brensler truer med å gjøre livet vanskelig på planeten vår. Klimaendringene ødelegger natur og miljø hver dag og hver time, også i Norge. Løsningen er å bytte ut fossil energiproduksjon med fornybar energiproduksjon. Alle må bidra hvis vi skal lykkes. De som har de mest ressurser må bidra mest.   Her stiller Norge i en særstilling fordi   vi er blant de aller rikeste, best utdannede og har fornybart potensiale som langt overstiger eget behov. Denne særstillinga har vi havnet i på grunn av salg av fossile brensler. Knapphet på energi gjør at Norge nå tjener så mye at noen kaller oss  krigsprofitører  og EU diskuterer  tvangsmidler  for å presse ned prisen på norsk gass. Organisasjoner som Motvind, La Naturen Leve og Rødt er mot vindkraft og mot utbygging av kraftnett. De klarer ikke å løfte blikket og se hva som er i ferd med å skje med planeten. I stedet fokuserer de på at de synes at vindkraft er stygt, ikke regulerba...
Les mer

Hvor mye vindkraft skal det bygges?

Bilde
Hvor mye vindkraft skal det bygges? Elektrifiseringa av LNG-fabrikken i Hammerfest har fått reservert 350 MW nettkapasitet fra Statnett. Med den kapasiteten kan Equinor hente inntil 3 TWh energi fra kraftnettet. For å levere den nødvendige krafta oppgraderes kraftnettet, og det planlegges vindkraft på land. Det er den mest kostnadseffektive teknologien, kan bygges i tide, og vindressursene i Finnmark er de beste i Europa.  Med 4000 timer brukstid må det installeres 800 MW vindkraft for å produsere 3 TWh energi. NVE har redusert antall søkere fra 26 til 11 prosjekter som nå går videre i konkurransen. Til slutt får 2 eller kanskje 3 av dem konsesjon.  Slik er virkeligheten i vindkraftbransjen. Over 90 % får avslag. Dette er ikke nytt, men likevel hevdes det at Finnmark skal "teppebombes med vindmøller". Det kan bli bygget 130 vindturbiner med et planområde på til sammen 80 til 100 kvadratkilometer, mens direkte berørt areal blir i underkant av 2 kvadratkilometer. Tabellen viser...
Les mer

Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen.

Bilde
Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen . Bjørn Blix, ingeniør, Tromsø Sp, SV, FrP og Rødt foreslår å produsere strøm i Finnmark til en kostnad som er hinsides alt vi har sett så langt. Politikerne i Sp, SV, FrP og Rødt vil at Equinor skal bygge renseanlegg for CO2 på gasskraftverket på Melkøya. De forstår åpenbart ikke hva de foreslår. De burde i det minste evne å stille kontrollspørsmålet: Hvorfor ble det aldri bygget et fullverdig renseanlegg på Mongstad? Det korte svaret er: Et gasskraftverk på 360 MW med aminrensing vil generere 9000 tonn spesialavfall i året. For å håndtere det må det bygges forbrenningsanlegg som slipper ut 2000 tonn CO2 og det må bygges spesialdeponier for store mengder forbrenningsprodukter. Gasskraftverk med CO2-rensing er umoden teknologi og har flere utfordringer som må løses før det kan settes i kommersiell drift. Det er kostbart og krevende, men det kan selvsagt bygges et eksperimentielt anlegg. Imidlertid finnes allerede et slikt t...
Les mer