Vindkraft, katastroferetorikk og beitekrise

mars 01, 2024

Både Ságat og NSR hevder at vindkraft betyr at det blir umulig å drive reindrift i de samme områdene. Påstanden har de har de etablert som en sannhet uten å kunne vise til eksempler.

Det finnes riktignok et rikelig utvalg av uttalelser som hevder at vindkraft er til skade for reindrifta. Alt fra utøvere som roper «katastrofe» og påstår at eneste framtid de ser er psykiatrisk behandling for seg og sin familie til utredninger som spår varierende grader av negative konsekvenser.

Både NSR og nå sist Ságat har hoppet på katastroferetorikken og uttrykker forståelse for de som ymter om at voldelig motstand er på sin plass. De konspirerer om at landets myndigheter har ond vilje.

Vindkraftdebatten er på farlige veier når slike sentrale debattanter beskriver vindkraft som utelukkende negativ. De mer enn antyder at myndighetene kjenner de skadelige effektene, men likevel gir tillatelse til å utrede og i neste omgang til å bygge. Altså at de som er valgt for å ivareta oss og våre interesser bevisst går inn for å gjøre skade. Påstandene mer enn antyder en skjult agenda.

Slike utsagn bidrar til å bryte tilliten til politikere og embetspersoner. Dette er samme teknikken som Donald Trump bruker. Han vet at hans politiske retning tjener på mistillit til det etablerte. Disse debattantene flytter normene for saklig debatt, hjelper politiske ekstremister mot makten og styrer mot dårlige beslutninger for både reindrifta og samfunnet de er avhengige av.

Både NRK og SSB har dokumentert at naturen bygges ned bit for bit. Begge har landet på at 42 km2 jomfruelig natur hvert år forsvinner under industriområder, hytter, veier, jernbane, kraftverk med videre. Med denne utviklingen, som har pågått i en årrekke, skulle man tro at reindrifta har desimert og ligger med brukket rygg. Men det er ikke slik.

Da Altakraftverket ble planlagt ble det påstått at reindrifta i området kom til å bli skadelidende. Kraftverket ble bygget og reindrifta er som før, kanskje med det unntaket at veien gjør det lettere for utøverne å komme til og fra.

Da Nordkynveien ble oppgradert, slik at folk i området kunne kjøre der med rimelig sikkerhet, påsto reindrifta at nyveien ville bli en barriere som reinen ikke kunne krysse. Beitene på vestsida av veien ville i all hovedsak være tapt. Veien ble oppgradert uten at reinen brydde seg om det.

Vindkraftverket på Gartefjellet i Kjøllefjord har stadig besøk av rein. De legger seg faktisk ned helt inntil tårnene og synes å ha det helt fint der. Forøvrig kan det ikke påvises endringer i verken reintall eller slaktevekt på grunn av kraftverket. På Kvaløya i Tromsø valgte en familie å starte med reindrift etter at byggingen av vindkraftverket var i gang. Der økte altså reintallet med etableringen av kraftverket.

Heller ikke fosendommen, som fastslår at vindturbinene kan føre til brudd på menneskerettigheter, kan vise til nedgang i reintall eller slaktevekt. Det omfatter både anleggs- og driftsfasen. Her kan man selvsagt anføre at det er menneskenes rettigheter dommen handler om, ikke reinens.

Ingen steder har bygging av vindkraft ført til noe i nærheten av katastrofe for reindrifta. Det kan ikke påvises noen sammenheng mellom vindkraft og reduksjon av reintall eller slaktevekt. Det som har påvirket reintallet var myndighetenes inngripen i 2012. Da ble reintallet regulert ned av sentrale myndigheter fordi reindrifta selv ikke klarte å balansere forholdet mellom beiteressurser og antall dyr. Næringa ble reddet fra seg selv.

Videre påvirkes reintallet av BNP. Når det går nedover med storsamfunnets økonomiske utvikling, går det også nedover med reindrifta. Motsatt henger reindrifta med når det går oppover. Kort fortalt er reindrifta en integrert del av storsamfunnet. Reindriftas ve og vel er i fase med storsamfunnets ve og vel. Det som er bra for storsamfunnet er også bra for reindrifta.

Nå er det beitekrise på stadig større deler av vinterbeitene i nord. Været endrer seg slik at reinen ikke kommer seg gjennom snøen. Forfabrikkene produserer pellets for fullt og myndighetene støtter både kjøp og frakt. Årviss spiser reinen mer og mer pellets. Hvis utviklinga vedvarer vil det på et tidspunkt bli nødvendig å sette reinen på bås.

Alternativet på lang sikt er å snu den negative utviklingen av den globale oppvarmingen. SSB og NRK har som nevnt beregnet at 42 km2 natur bygges ned i Norge i året. Mindre kommunisert er det at 250 km2 natur årlig skades av de pågående klimaendringene her til lands. Det er denne utviklinga som låser beitene og skader vekstene det beites på. Det er her tiltakene må settes inn.

Hvis reindrifta og deres representanter for alvor mener de er unntatt både ansvar og virkninger, er det neppe andre utveier enn at myndighetene igjen må redde reindrifta fra seg selv.

Med økende fornybarandel i energisystemet vil den globale temperaturen slutte å øke, flate ut, så avta og til slutt falle tilbake til normalen. Dette vil også skje på arealene hvor reinen beiter. Det er positivt fordi den samiske reindrifta gis muligheten til å fortsette sin tradisjonelle drift.

Vindkraft på land er moden teknologi som kan bygges fort og holde strømprisene på et akseptabelt nivå. Konsesjonene gis for 25 år. Etterpå kan vindturbinene rives og naturen arronderes. Vindparkene har etter 25 år gjort sin nytte. De har gitt oss tid til å utvikle både kjernekraft, havkraft, CCS, omfattende energiøkonomisering og helt sikkert nye metoder for grønn kraftproduksjon som verken merkes, vises eller koster noe særlig.