Hvor ble det av «katastrofen» i reindrifta?


Planlegging av vindkraft utløser voldsomme uttalelser fra reindrifta og deres støttespillere. Adjektivene sitter løst, men underbygges kun av dystre spådommer til hva som kan komme til å skje ved nye utbygginger. 

Konsulenter som Christian Nellemann har i årevis tjent gode penger ved å finne på svært negative konsekvenser for reindrifta i nærmest ethvert byggverk nord for Dovre. Dette har utviklet seg til en språkbruk som bryter alle grenser for saklig informasjon og debatt. 

Reindriftas støttespillere betegner i taler, intervjuer og debattinnlegg forholdet mellom vindkraft og reindrift som; «direkte ødeleggende», «altfor store belastninger», «Reinbeiteområder blir utilgjengelige», «enorme konsekvenser», «Dette vil ramme samisk kultur og våre liv betydelig» (Finnmark Dagblad 4.6.2024.) og liknende. Med slik ordbruk forventer man å se dyretragedier og konkurser hvor det bygges vindkraft, men er det slik?

Man trenger ikke utelukkende å legge vekt på dystre spådommer om hvordan ei framtid med mer vindkraft vil påvirke reindrifta. Det er allerede bygget både vindparker, veier, gruver, kraftlinjer, vannkraft og annen infrastruktur i områder med reindrift. Er det samsvar mellom adjektivene  og hva som skjedde i praksis? Hvordan har det gått med reindrifta i for eksempel Alta etter Altakraftverket, Kjøllefjord etter vindparken, eller andre utbygginger?

Tiltak som er «direkte ødeleggende» eller gir «enorme konsekvenser» må vel kunne merkes på drifta. Adjektivene maner fram bilder av mager rein og stor dødelighet i flokkene, men ei. Hvor ble «katastrofen» av? 

På reinbase.no kan man se at reintallet påvirkes av tre forhold: Myndighetenes regulering, rovdyrtap og konjungturutviklingen. I det siste har klimaendringene ført til stort behov for ekstra foring med pellets. Det har ennå ikke slått ut på reintallet, men muligens på smaken.

Det er umulig å tolke dataene til at vindkraft, vannkraft, eller annen bygging av infrastruktur har påvirket reintallet negativt. Dette gjelder både anleggs- og driftsfasen. Noen steder, som på Kvaløya i Tromsø økte reintallet betydelig samtidig som vindkraftverkene ble bygget. Andre steder er reindrifta som før, ingen endring etter utbygging.

Sametinget har vedtatt å saksøke staten. De mener at reindrifta ikke får plass nok hvis det bygges vindkraft med tilhørende infrastruktur i Finnmark. Påstanden er begrunnet med konklusjonene i en rapport fra 2018.  Rapporten er ikke er basert på erfaringer, men spådommer.

Sametinget gjør hva de kan for å stanse utvikling i Midt- og Nord-Norge og argumenterer for at det er bra for reindrifta. Imidlertid er det behov for mer fornybar kraftproduksjon. Lokal utvikling krever kraft og skaper aktivitet og bolyst, ikke bare for de knappe 5 % av samene som driver med rein. Men også for de 95 % samer som ikke driver med rein, og alle de andre som befolker Midt- og Nord-Norge. 

Sametinget polemiserer som om de som driver med rein står på siden av samfunnet. Det er feil. Reindriftssamer, som alle andre, nyter godt av samfunnets offentlige og private tjenester. Det er en fordel å kunne ta banklån, handle i en nærbutikk, få service på skuter, ATV, aggregat, handle på polet, kunne kjøre til en flyplass med sydenfly, ha mikrobølgeovn, delta i samfunnets forskjellige organer, for ikke å snakke om tilgang til utdanning, eldreomsorg og helsevesen. Alt dette krever aktive samfunn som også skaffer kunder til samisk håndverk, kjøttprodukter, kultur og turisme for å nevne noe. Gode konjunkturer er bra for alle. Reindrifta klarer seg på ingen måte alene.  

I denne virkeligheten driver Sametinget en polariserende polemikk og fører en politikk med svært trangt fokus. Det er verken positivt for reindrifta, det store flertallet av samene eller resten av befolkningen i Midt- og Nord-Norge.

 


 Publiseringer:

 https://www.nordnorskdebatt.no/hvor-ble-det-av-katastrofen/o/5-124-315719

https://www.hammerfestingen.no/hvor-ble-det-av-katastrofen-i-reindrifta/o/5-160-23467

https://www.ifinnmarkdebatten.no/hvor-ble-det-av-katastrofen/o/5-81-2050665


Andre:











Populære innlegg fra denne bloggen

De to siste kablene er en genistrek av ingeniørkunst

Bilde
Debatten om utenlandsforbindelsene har endret seg i det siste. Fra motstand mot alle forbindelser har fokuset endret seg til motstand mot kun de to siste utenlandskablene. Dette er en positiv utvikling som viser at den faktabaserte delen av debatten når fram, men ennå gjenstår det å oppklare noen misforståelser. Motstanden mot de to siste kablene bunner i at strømprisene økte etter at de ble satt i drift. Dermed mener motstanderne at prisøkningen kom av at vi tappet magasinene våre ekstra mye gjennom de nye kablene for å lage strøm til utlandet. Denne konklusjonen kan ikke være rett. Krafteksporten sank som en stein fra oktober -21 (Fig. 2). Forklaringen på de høye prisene er at det var kaldt, klart vær med lite vind i Europa og knapphet med fossilt brennstoff på verdensmarkedet. Det sendte energiprisene til himmels. I Norge hadde vi en flott sommer og høst med lite regn. Vi gikk inn i vinteren med lavere fyllingsgrad i kraftmagasinene enn normalt. Den naturlige variasjonen i tilsige...
Les mer

Strømprisen og utenlandskablene

Bilde
Debattanter som er opprørt over kraftprisene argumenterer med at vi ville fått billigere strøm hvis vi ikke var koblet til utlandet. Det er rape galt, strømmen ville blitt permanent mye dyrere. Her er en forenklet forklaring. Strømprisen bestemmes på kraftbørsen. Det er siste tilbudte kilowattime (kWh) som bestemmer prisen for gjeldende time. Hvis et vindkraftverk vil selge for 30 øre/kWh, et vannkraftverk 40 øre/kWh og et kullkraftverk 65 øre/kWh vil alle få 65 øre/kWh for kraften som blir levert. Skulle kullkraften ikke bli brukt er det vannkraftverkets tilbud som styrer prisen til 40 øre/kWh. Kan vindkraften levere til hele markedet blir prisen 30 øre/kWh. Denne måten å bestemme prisen på sikrer ikke bare at den billigste kraften tilbys først. Den motiverer også til mere utbygging av den billigste kraften. Fossil kraftproduksjon er pålagt CO2-avgift og er dermed ekstra dyr. Slik gir kraftbørsen både motiv og økonomi til å bygge mer fornybar kraft. De siste månedene har vi hatt vo...
Les mer

Vindkraft og fornybar energi - Hva er hensikten?

Bilde
Klimagassutslipp fra fossile brensler truer med å gjøre livet vanskelig på planeten vår. Klimaendringene ødelegger natur og miljø hver dag og hver time, også i Norge. Løsningen er å bytte ut fossil energiproduksjon med fornybar energiproduksjon. Alle må bidra hvis vi skal lykkes. De som har de mest ressurser må bidra mest.   Her stiller Norge i en særstilling fordi   vi er blant de aller rikeste, best utdannede og har fornybart potensiale som langt overstiger eget behov. Denne særstillinga har vi havnet i på grunn av salg av fossile brensler. Knapphet på energi gjør at Norge nå tjener så mye at noen kaller oss  krigsprofitører  og EU diskuterer  tvangsmidler  for å presse ned prisen på norsk gass. Organisasjoner som Motvind, La Naturen Leve og Rødt er mot vindkraft og mot utbygging av kraftnett. De klarer ikke å løfte blikket og se hva som er i ferd med å skje med planeten. I stedet fokuserer de på at de synes at vindkraft er stygt, ikke regulerba...
Les mer

Hvor mye vindkraft skal det bygges?

Bilde
Hvor mye vindkraft skal det bygges? Elektrifiseringa av LNG-fabrikken i Hammerfest har fått reservert 350 MW nettkapasitet fra Statnett. Med den kapasiteten kan Equinor hente inntil 3 TWh energi fra kraftnettet. For å levere den nødvendige krafta oppgraderes kraftnettet, og det planlegges vindkraft på land. Det er den mest kostnadseffektive teknologien, kan bygges i tide, og vindressursene i Finnmark er de beste i Europa.  Med 4000 timer brukstid må det installeres 800 MW vindkraft for å produsere 3 TWh energi. NVE har redusert antall søkere fra 26 til 11 prosjekter som nå går videre i konkurransen. Til slutt får 2 eller kanskje 3 av dem konsesjon.  Slik er virkeligheten i vindkraftbransjen. Over 90 % får avslag. Dette er ikke nytt, men likevel hevdes det at Finnmark skal "teppebombes med vindmøller". Det kan bli bygget 130 vindturbiner med et planområde på til sammen 80 til 100 kvadratkilometer, mens direkte berørt areal blir i underkant av 2 kvadratkilometer. Tabellen viser...
Les mer

Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen.

Bilde
Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen . Bjørn Blix, ingeniør, Tromsø Sp, SV, FrP og Rødt foreslår å produsere strøm i Finnmark til en kostnad som er hinsides alt vi har sett så langt. Politikerne i Sp, SV, FrP og Rødt vil at Equinor skal bygge renseanlegg for CO2 på gasskraftverket på Melkøya. De forstår åpenbart ikke hva de foreslår. De burde i det minste evne å stille kontrollspørsmålet: Hvorfor ble det aldri bygget et fullverdig renseanlegg på Mongstad? Det korte svaret er: Et gasskraftverk på 360 MW med aminrensing vil generere 9000 tonn spesialavfall i året. For å håndtere det må det bygges forbrenningsanlegg som slipper ut 2000 tonn CO2 og det må bygges spesialdeponier for store mengder forbrenningsprodukter. Gasskraftverk med CO2-rensing er umoden teknologi og har flere utfordringer som må løses før det kan settes i kommersiell drift. Det er kostbart og krevende, men det kan selvsagt bygges et eksperimentielt anlegg. Imidlertid finnes allerede et slikt t...
Les mer