Reindriftas samfunnsoppdrag

Målrettet satsing på reindriftas samfunnsoppdrag vil gi flere arbeidsplasser, men færre rein. Mer bærekraft og bedre miljø. Mer formidling, kunnskap og aksept.


Reindrifta støttes av staten med 225 millioner kroner i år for å produsere kjøtt, kultur, tradisjoner og miljø. Med tanke på at produksjon av reinkjøtt i all hovedsak er økonomisk ulønnsom, og at moderne drifts- og produksjonsmetoder neppe forbedrer miljøet, er det produksjon av samisk kultur og tradisjoner som er det viktigste oppdraget til reindriftsnæringa.

Reindrifta har fått oppdraget å være flaggbærer for samisk kultur og tradisjoner fordi de ble minst påvirket av de negative sidene ved fornorskningen. Ingen andre samiske grupper kan konkurrere om denne store og krevende oppgaven. Det betyr at en betydelig del av den offentlige støtten reindrifta mottar skal bidra til å utvikle den samiske identiteten til alle samer. I tillegg til seg selv skal reindrifta skal representere de vel 95 % av samene som ikke har rein.

På det strategiske nivået er målene enkle og tydelige. Regjeringen skriver at: « … klare rammebetingelser for den enkelte næringsutøver bidrar til at reindriften kan stå frem som sentral bærer av samisk kultur.» Sametinget vil: «Sikre reindrifta som språk- og kulturbærer.» Reindriftsloven bestemmer at: «Reindriften skal bevares som et viktig grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv». Her er det ingen tvil om at reindrifta er gitt et samfunnsoppdrag på vegne av alle samer i Norge.

For å gjennomføre oppdraget må det foreligge en gjennomarbeidet beskrivelse, eller kravspesifikasjon. Man kan ikke forvente at denne næringa, like lite som andre, leverer helt av seg selv. Prosessen må støttes, veiledes og styres. Framdriften må måles og rapporteres. Feil og avvik må lukes ut slik at veien mot målet opprettholdes. Så må planene revideres med jevne mellomrom slik at de samsvarer best mulig med virkeligheten på bakken. Staten bruker å være nøye med slikt når det deles ut såpass store summer av fellesskapets penger.

Merkelig nok finnes det verken beskrivelse eller kravspesifikasjon for reindriftas samfunnsoppdrag. I det hele tatt stilles det svært få krav til reindrifta. Reindriftsavtalen truer riktignok med sanksjoner hvis øvre reintall ikke respekteres. Utover det omhandler avtalen i all hovedsak om hvordan reindrifta skal støttes og hva utøverne skal få. Det nærmeste man kan sammenlikne med er Jordbruksavtalen. Den opererer blant annet med kvalitetskrav, markedsregulering, minstekvantum for tilskudd og arealbegrensinger pr. dyr. Kravene for å utløse støtte er høyere og bedre beskrevet. Hvorfor denne forskjellen? Er det noen som tror at den enkelte reindriftsutøver vet best hvordan tilskuddene skal brukes best mulig? Er reindrifta genuint interessert i å representere det store flertallet av samene som ikke har rein, hvor kultur, tradisjoner og språket har forvitret, eller blitt helt borte?

Norske reindriftssamers landsforbund (NRL) har stort fokus på å reservere arealer for reindrifta. Sametinget har fulgt opp med å gjøre arealkrav til den viktigste delen av reindriftspolitikken. Her brukes det omtalte samfunnsoppdraget som brekkstang for få kontroll over 40 % av Norges fastlandsareal. Det er et tankekors at Sametinget ikke har funnet det formålstjenlig å beskrive reindriftas samfunnsoppdrag på operativt nivå. Sametinget jobber i tillegg for økt selvbestemmelse i reindrifta, altså færre krav og mindre kontroll med hvordan fellesskapets midler disponeres. 

Arealkravet har sammenheng med stort reintall og støtter opp om en kjøttproduksjon som verken er økonomisk eller miljømessig bærekraftig. Arealkravet skaper motsetninger og konflikt. Det er feil vei å gå. Når kultur åpenbart er det viktigste med reindrifta, må man spørre hvor mange rein det kreves for å drive kultur. Kunne det være en fordel å redusere reinflokkene? På Fosen, for eksempel, bedriver reindriftssamene kulturutøvelse med langt færre rein pr. arealenhet enn i Finnmark.

Samisk kultur, tradisjoner og formidling kan utvikles og forsterkes med staten som storkunde og garantist. Her kunne utdanningssektoren på alle nivåer hente kunnskap gjennom praksis og deltakelse. Det kunne arrangeres kurser i forskjellige samiske tradisjoner og teknikker. Turister kunne få opplevelser i ekte samiske siidaer. I så fall må reindrifta legges om slik at den oppfyller samfunnsoppdraget.

Mulighetene er mange, og ideen er ikke ny. Det finnes private initiativer som Mikkelgammen, Davvi siida og flere. Disse kan brukes som mønster for en systematisk satsing på bærekraftig reindrift. Pengene er allerede i stor grad til stede. Staten må bare målrette tilskuddene. Det krever systemer, beskrivelser, kvalitetskrav, kontroll og så videre. Kort sagt et definert mål det jobbes mot.

……….



Publiseringer:

https://www.itromso.no/meninger/i/Ppdvo7/reindriftas-samfunnsoppdrag 

Kilder:



Populære innlegg fra denne bloggen

De to siste kablene er en genistrek av ingeniørkunst

Bilde
Debatten om utenlandsforbindelsene har endret seg i det siste. Fra motstand mot alle forbindelser har fokuset endret seg til motstand mot kun de to siste utenlandskablene. Dette er en positiv utvikling som viser at den faktabaserte delen av debatten når fram, men ennå gjenstår det å oppklare noen misforståelser. Motstanden mot de to siste kablene bunner i at strømprisene økte etter at de ble satt i drift. Dermed mener motstanderne at prisøkningen kom av at vi tappet magasinene våre ekstra mye gjennom de nye kablene for å lage strøm til utlandet. Denne konklusjonen kan ikke være rett. Krafteksporten sank som en stein fra oktober -21 (Fig. 2). Forklaringen på de høye prisene er at det var kaldt, klart vær med lite vind i Europa og knapphet med fossilt brennstoff på verdensmarkedet. Det sendte energiprisene til himmels. I Norge hadde vi en flott sommer og høst med lite regn. Vi gikk inn i vinteren med lavere fyllingsgrad i kraftmagasinene enn normalt. Den naturlige variasjonen i tilsige...
Les mer

Strømprisen og utenlandskablene

Bilde
Debattanter som er opprørt over kraftprisene argumenterer med at vi ville fått billigere strøm hvis vi ikke var koblet til utlandet. Det er rape galt, strømmen ville blitt permanent mye dyrere. Her er en forenklet forklaring. Strømprisen bestemmes på kraftbørsen. Det er siste tilbudte kilowattime (kWh) som bestemmer prisen for gjeldende time. Hvis et vindkraftverk vil selge for 30 øre/kWh, et vannkraftverk 40 øre/kWh og et kullkraftverk 65 øre/kWh vil alle få 65 øre/kWh for kraften som blir levert. Skulle kullkraften ikke bli brukt er det vannkraftverkets tilbud som styrer prisen til 40 øre/kWh. Kan vindkraften levere til hele markedet blir prisen 30 øre/kWh. Denne måten å bestemme prisen på sikrer ikke bare at den billigste kraften tilbys først. Den motiverer også til mere utbygging av den billigste kraften. Fossil kraftproduksjon er pålagt CO2-avgift og er dermed ekstra dyr. Slik gir kraftbørsen både motiv og økonomi til å bygge mer fornybar kraft. De siste månedene har vi hatt vo...
Les mer

Vindkraft og fornybar energi - Hva er hensikten?

Bilde
Klimagassutslipp fra fossile brensler truer med å gjøre livet vanskelig på planeten vår. Klimaendringene ødelegger natur og miljø hver dag og hver time, også i Norge. Løsningen er å bytte ut fossil energiproduksjon med fornybar energiproduksjon. Alle må bidra hvis vi skal lykkes. De som har de mest ressurser må bidra mest.   Her stiller Norge i en særstilling fordi   vi er blant de aller rikeste, best utdannede og har fornybart potensiale som langt overstiger eget behov. Denne særstillinga har vi havnet i på grunn av salg av fossile brensler. Knapphet på energi gjør at Norge nå tjener så mye at noen kaller oss  krigsprofitører  og EU diskuterer  tvangsmidler  for å presse ned prisen på norsk gass. Organisasjoner som Motvind, La Naturen Leve og Rødt er mot vindkraft og mot utbygging av kraftnett. De klarer ikke å løfte blikket og se hva som er i ferd med å skje med planeten. I stedet fokuserer de på at de synes at vindkraft er stygt, ikke regulerba...
Les mer

Hvor mye vindkraft skal det bygges?

Bilde
Hvor mye vindkraft skal det bygges? Elektrifiseringa av LNG-fabrikken i Hammerfest har fått reservert 350 MW nettkapasitet fra Statnett. Med den kapasiteten kan Equinor hente inntil 3 TWh energi fra kraftnettet. For å levere den nødvendige krafta oppgraderes kraftnettet, og det planlegges vindkraft på land. Det er den mest kostnadseffektive teknologien, kan bygges i tide, og vindressursene i Finnmark er de beste i Europa.  Med 4000 timer brukstid må det installeres 800 MW vindkraft for å produsere 3 TWh energi. NVE har redusert antall søkere fra 26 til 11 prosjekter som nå går videre i konkurransen. Til slutt får 2 eller kanskje 3 av dem konsesjon.  Slik er virkeligheten i vindkraftbransjen. Over 90 % får avslag. Dette er ikke nytt, men likevel hevdes det at Finnmark skal "teppebombes med vindmøller". Det kan bli bygget 130 vindturbiner med et planområde på til sammen 80 til 100 kvadratkilometer, mens direkte berørt areal blir i underkant av 2 kvadratkilometer. Tabellen viser...
Les mer

Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen.

Bilde
Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen . Bjørn Blix, ingeniør, Tromsø Sp, SV, FrP og Rødt foreslår å produsere strøm i Finnmark til en kostnad som er hinsides alt vi har sett så langt. Politikerne i Sp, SV, FrP og Rødt vil at Equinor skal bygge renseanlegg for CO2 på gasskraftverket på Melkøya. De forstår åpenbart ikke hva de foreslår. De burde i det minste evne å stille kontrollspørsmålet: Hvorfor ble det aldri bygget et fullverdig renseanlegg på Mongstad? Det korte svaret er: Et gasskraftverk på 360 MW med aminrensing vil generere 9000 tonn spesialavfall i året. For å håndtere det må det bygges forbrenningsanlegg som slipper ut 2000 tonn CO2 og det må bygges spesialdeponier for store mengder forbrenningsprodukter. Gasskraftverk med CO2-rensing er umoden teknologi og har flere utfordringer som må løses før det kan settes i kommersiell drift. Det er kostbart og krevende, men det kan selvsagt bygges et eksperimentielt anlegg. Imidlertid finnes allerede et slikt t...
Les mer