Stopp utslippene av klimagasser fra Melkøya

I 2023 slapp Melkøya ut 0,9 millioner tonn CO2 og måtte kjøpe CO2-kvoter for over 700 millioner kroner. Kvoteprisen er økende og Melkøya må om noen år kjøpe kvoter for over1,5 milliarder kroner hvert år.

Praktisk talt alle velger det som lønner seg økonomisk framfor å være klimavennlig. Det gjelder maten vi spiser, bilen vi kjøper, flyreisene, klær, sportsutstyr, og protesterer heftig mot klimatiltak hvis de truer med å koste oss noe som helst. Rødt kjøtt, strøm, fast fashion, ny mobiltelefon, kaffe, sjokolade, diesel og bensin. Alle vet at høy kjøpekraft fører til overforbruk. Likevel er det ingen som foreslår å minke kjøpekrafta, selv om de argumenterer for å senke forbruket. Folk er seg selv og sin egen lommebok nærmest.

Kilde: Energiteknikk.net

Venstresida vil vente til all urettferdighet er fjernet, og alle er like, før det skal gjøres noe her til lands. I mellomtida, som blir ganske lang, skal de som er langt fattigere enn oss belastes med de ubehagelige virkningene fra, og tiltakene mot klimaendingene. Høyresida agerer som om vi kanskje kommer til å merke klimaendringene en gang i framtida. Inntil da er det «business as usual». Sametinget vil for enhver pris at reindrifta skal slippe unna, og lar heller urfolk i andre land ta belastninga. Solidaritet er et ord uten praktisk innhold hos «verdens rikeste folk».

Industrien må kompensere sine utslipp med CO2-kvoter. De koster mer og mer, år for år. Slik blir det lønnsomt for denne gruppa å kutte utslipp av klimagasser. Myndighetene har forstått at det nytter ikke å bare oppfordre til å være miljøvennlig. Det må svi på pungen for de som forurenser. Ordninga med CO2-kvoter regnes da også som det mest effektive klimatiltaket.

Man kan forstå at mange ikke liker høyere priser, bompenger og begrensninger i motorisert bevegelsesfrihet. Men hvordan reagerer «verdens rikeste folk» på den industrielle siden av saken?

De mest populistiske partiene, noen miljøorganisasjoner og Sametinget argumenter med at hvis Melkøya elektrifiseres, vil gassen som nå brukes i kraftverket selges til kundene i Europa, brennes der, og det gir ingen bedring av klima globalt. Dette argumentet er feil og kan sidestilles med utsagn som:

«Når folk bytter til elbil vil dieselen og bensinen elbilene ikke bruker selges til andre brukere. Altså ingen klimaeffekt.»

«Det er ingen vits å spise sunn mat. Da kjøper bare noen andre den usunne maten og samlet er vi like langt.»

«Hvis du reduserer klesforbruket er det bare andre som kjøper mer fast fashion.»

Argumentasjonen forutsetter at alt som produseres blir kjøpt av noen. Altså at når noen handler mindre, må andre handle mer. Slik er det ikke. Produksjonen tilpasses markedet. Det utvikles hele tiden alternative produkter med egenskaper som kundene foretrekker. Det kan være lavere pris, bedre miljøegenskaper, lettere å bruke, penere utseende eller annet. Om noen hadde begynt å produsere biler med 70-talls teknologi ville de ikke fått mange solgt. Nå er det elbiler som gjelder. Neppe bare fordi de er miljøvennlige. De har bedre komfort, sikkerhet, akselerasjon, kjøreegenskaper og ikke minst får de drivstoffet til en tidel av prisen.

Naturgass har bedre miljøegenskaper enn kull og koster halvparten så mange CO2-kvoter. Derfor er naturgassen billigere å produsere strøm fra. Når det likevel produseres strøm i kullkraftverk er det fordi det er for lite fornybar produksjon, og mangel på naturgass. Det er ikke noe alternativ å la folk sitte strømløse i mørke og kulde. Derfor må en del av strømmen produseres fra kull.

Fornybar kraftproduksjon faser ut fossil kraftproduksjon, og gasskraft faser ut kullkraft. Det gjelder overalt, også i Norge. Derfor skal gasskraftverkene på Melkøya erstattes med fornybar kraft. Den ekstra naturgassen man får når gasskraftverkene stenges, sendes til kontinentet hvor den erstatter kull.

Neste steg kommer når det er nok fornybar kraftproduksjon til å dekke behovet. Da har markedet et bedre produkt. CO2-avgiften gjør naturgassen for dyr for kundene og den fases ut. LNG-fabrikken på Melkøya vil bare bestå til naturgassen er erstattet av fornybar teknologi.

Dette er kjernen i «det grønne skiftet». Prisen på CO2-kvoter øker og tvinger industrien til å redusere utslippene av klimagasser, helt til alle skadelige utslipp er fjernet.

Fornybarandelen av verdens produksjon av elektrisk kraft er nå 30%. Naturgass utgjør 23%, mens kull ligger på 35%. På COP28 (klimatoppmøtet i desember -23) ble landene enige om å øke fornybarandelen til 60% innen 2030. Det er en ambisiøs plan som, hvis den lykkes vil halvere utslippene fra kraftsektoren. Planen videre er å gjøre denne sektoren helt utslippsfri innen 2050.

Jobben kan ikke gjøres i en håndvending, men gjennom en ambisiøs og trinnvis plan. Utslippene av klimagasser fra kraftverket på LNG-fabrikken skal stanses først fordi; det kan gjennomføres innen 2030, fordi de skader miljøet, fordi de er ulønnsomme og fordi Norge har forpliktet seg til å kutte innenlandske utslipp. Det at vi er rike betyr ikke at vi kan kjøpe oss fri fra alle tiltak som berører oss.

Det er solidaritet i praksis, bedre for naturen og ikke minst billigere å bruke disse pengene til å fjerne de skadelige utslippene fra Melkøya, enn å sitte med hendene i fanget og håpe på at noen i andre land skal gjøre jobben for oss.

……….

Kilder:

klimakvoter

https://www.norskeutslipp.no/no/Komponenter/Klimakvoter/Klimakvote/?ComponentType=klimakvote&ComponentPageID=1102&SectorID=90

Hft LNG

https://www.norskeutslipp.no/no/Diverse/Virksomhet/?CompanyID=5018&ComponentPageID=1102&ClimateQuote=true

Kvotepris

https://www.energiogklima.no/klimavakten/kvotemarked-eu-og-verden

Hft LNG utslipp til luft

https://www.offshorenorge.no/contentassets/e04ad2af37db44eb823877b0ab5f8261/hammerfest-lng-2022.pdf

Kostnader for kraftproduksjon:

https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/kostnader-for-kraftproduksjon/