Samisk reindrift - fra næringsvei til kulturell risikofaktor

Reindrifta har gjennom tidene utviklet seg fra å være en trygg næringsvei, til å tape sitt økonomiske fundament og til å bli en risikofaktor for framtiden til samisk kultur.

Nordnorge var i tidlige tider svært tynt befolket. De som bodde her levde i hovedsak av jakt, fiske og sanking. Jegersamfunnet hadde varierende tilgang på mat og sosialt samhold og delingskultur var viktig. 

Gjennom jernalderen utviklet det seg transportveier over land mot sør og øst. Det ga grunnlag for handel og handtverk.

Næringsmessig utvikling førte til at rein etterhvert ble temmet og ble brukt som trekk- og lokkedyr. Over en lang periode på 1600-tallet utviklet det seg til tamreindrift som ga sikrere tilgang til mat og byttevarer. Med tiden vokste reinflokkene. Det ble større grad av individualisering. Delingskulturen var ikke lengre så nødvendig. Noen vokste seg riktig store på reindrift, mens andre utviklet jordbruket. De som ikke hadde rein som hovednæringsvei slo seg ned i ransonen til vidda, og det utviklet seg både sosiale lag og næringsmessige skiller mellom folk. 

Fisk ble en viktig handelsvare etter som fangst, foredling og frakt utviklet seg. Transportrutene ble flyttet fra land til sjø. Havet ga sikker tilgang til fødevarer, byttevarer og inntekter, og folk kom flyttende fra alle kanter. Folketallet i fjordene og på øyene økte.

Alle steder bosatte det seg samer, kvæner, nordmenn, russere og flere. De søkte næringer som kunne gi bedre og tryggere livsvilkår. Den tekniske utviklingen, handelsveiene, storpolitikken og muligheten til næringsutøvelse styrte retningen. Med økt utnyttelse av ressursene ble nasjonalstatene mer interessert i områdene og det kom tiltak for å nasjonalisere innbyggerne. 

I 1751 ble grensa mellom Danmark-Norge og Sverige trukket. I forbindelse med grensdragningen måtte grensbeboerne velge hvilken nasjon de ville tilhøre og oppgi rettigheter og plikter i landet de forlot. Et tillegg til traktaten, Lappekodisillen regulerte blant annet reindriftas rett til beite på begge sider av grensa i Troms og Nordland. Lappekodisillen regnes som en anerkjennelse av den samiske folkegruppen

I 1826 kom grensene mellom Norge og Russland (og Finland). Her ble det ikke oppnådd enighet om russisk adgang til isfrie havner, grenskryssninger og laksefiske. Det medførte næringsmessige problemer for skoltesamene i området.

Mulighetene til å klare seg selv styrte utviklinga. Befolkningen økte og med den spesialiseringen. Den samiske reindrifta kunne med sitt driftsmønster, og aksept fra mydighetene beholde sitt språk, kultur og tradisjoner. De ble skjermet for fornorskningen. Samene blant kyst- og fjordfolket fulgte samfunnutviklingen der de var og ble fornorsket, noen delvis og andre helt. 

De som levde helt eller delvis av jordbruk var opptatt av eiendomsrett. Reindrifta derimot, var opptatt av rettigheter til beiteland, transportruter, anlegg til samling, slakt og opphold, samt rett til sanking, jakt og fiske.

Med økende størrelser på reinflokkene økte også behovet for beiteland. Områder med jordbruk og utmarksbeite for sau, kyr og geit ble tatt i bruk av reindrifta. Det førte til brukskollisjoner og konflikter. Etterhvert ble også fjorder og øyer tatt i bruk av reindrifta. De tok med seg sine rettigheter til de nye områdene og konfliktnivået økte.

Utover 1900-tallet utviklet samfunnet seg mot økt handel og pengehushold. For å ta del i utviklinga måtte næringene folk drev med gi avkastnig. Reindrifta måtte som alle andre drive med økonomisk overskudd.

Sentraliseringspolitikken som ble ført i etterkrigstida hadde som mål å modernisere samfunnet med industri, velferd og bedre offentlige tjenester. Det førte til at sentra og byer vokste og styrket seg, mens småbygder og fiskevær ble fraflyttet. Med dem forsvant også yrkesutøvelse, tradisjoner, språk og kultur som var knyttet til de små samfunnene.

Reindrifta ble også berørt av sentraliseringpolitikken. Ungdommen trakk mot tilbudene som byer og sentra kunne tilby, og de fjernet seg fra livet på vidda. Imidlertid førte kombinasjonen av utdanning og samfunnsutvikling til et nytt syn på samisk identitet. Gjennom konflikter og kamp som kuliminerte med altaaksjonene, hvor reindrifta ble framstilt som offer på samfunnsutviklingens alter, oppsto politisk aksept for at samisk kultur og tradisjoner måtte vernes og støttes. Det førte til at tunge samiske institusjoner ble etablert og at reindrifta fikk styrket sine rettigheter.

Fra rundt 1960 ble mekanisk utstyr vanlig i reindrifta. Det begynte med snøskutere og etterhvert eksploderte den tekniske utviklinga med atv, gps, helikopter, pramming, trailere, pellets, rundballer, sental slakting og produksjon, nordsjøsyklus, milelange gjerder og så videre. I den nomadiske reindrifta er det nå kun reinen som er nomader. Reindriftssamene lever i all hovedsak som alle andre innbyggere i landet, med det unntaket at de i større grad enn andre samer har bevart språk og kultur.

Sentraliseringspolitikken ga reindrifta tilgang til nye arealer. På øyene, i fjordene og randsonen til vidda er det nå svært få som driver jorda eller benytter utmarka kommersielt. Hvor det tidligere var dyrket mark og utmark med sau, geit og kyr, beiter det nå rein. 

Grunnen til at denne overtakelsen av beiteland går såvidt lett ligger i at det er rettigheter, og ikke eiendomrett, som er førende for reindrifta. Reindrifta kan annektere nytt beiteland uten å måtte gå gjennom prosessene som må til for å bli grunneiere av de nye arealene.

De dystre spådommene om at reindrifta kom til å bli fortrengt av storsamfunnets krav til utvikling og utbygging slo ikke til. Fra 1960 og fram til i dag har reintallet i Finnmark doblet seg. Omfattende tildeling av rettigheter og rundhåndet offentlig støtte over lang tid har gjort det mulig, men samtidig har lønnsomheten til reindrifta som næring fordampet. Utviklinga har ikke ført til et tryggere økonomisk fundament for reindriftsnæringa. 

Målene for reindriftspolitikken er: Økonomisk-, økologisk- og kulturell bærekraft.

Økonomisk bærekraft

I 2023 omsatte samisk reindrift for under 160.000,- kroner pr. årsverk. Det vitner om svært lav produksjon. Tilsvarende tall for den ikke-samiske reindrifta var samme året i overkant av 900.000,- , landbruket 420.000,-  og for næringslivet for øvrig lå den i underkant av 900.000,- . 

Konklusjon: Den samiske reindrifta er ikke økonomisk bærekraftig.

Økologisk bærekraft

Miljøaspektet domineres av dyrevelferd, mekanisering og digitalisering av produksjonen, overbeite og hundrevis av mil med gjerder på kryss og tvers i beiteområdene. 

Konklusjon: Den samiske reindrifta er ikke økologisk bærekraftig.

Kulturell bærekraft

Regjeringa uttrykker bekymring for at samisk spåk er i tilbakegang i daglig bruk til tross for flere offentlige tiltak. Sametinget karakteriserer alle samiske språk som truede eller nesten utryddet.

Konklusjon: Den samiske reindrifta har ikke kulturell bærekraft alene.

De siste tiårene har staten iverksatt flere tiltak for å effektivisere reindrifta. Disse har omfattet utdanning, reduksjon av antall reineiere, tilpasning av reintallet til beitegrunnlaget, omorganiseringer og kampanjer av ymse slag. Imidlertid har ikke satsinger, strategier og tiltak ført fram. Tvert om har reindriftas tilskudd fra det offentlige økt. Reindriftas utøvere er i dag de facto statsansatte uten stillingsbeskrivelse.

Staten har plikt til å bevare og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv. Ettersom reindrifta er den sterkeste representanten for samisk kultur, har også staten plikt til å støtte reindriftsnæringa. Denne plikten gjelder ikke bare gjennom norsk lov, men også gjennom internasjonale avtaler og konvensjoner.

Når målsetningene med støtten ikke oppnås, men utviklingen går i feil retning for flaggbæreren som representerer alle samer, er reindrifta blitt en risikofaktor for framtiden til samisk kultur.

Da må man spørre om staten med sin praksis oppfyller sine plikter, ikke bare til reindrifta, men overfor hele den samiske folkegruppa.

…

https://bblix.blogspot.com/2021/02/samisk-brekraft.html

https://bblix.blogspot.com/2023/03/reindrifta-er-for-viktig-til-overlates.html

https://bblix.blogspot.com/2024/11/sammenlikning-av-areal-arsverk-og.html

https://bblix.blogspot.com/2024/11/sppel-pa-vidda.html

https://www.radetfordyreetikk.no/reindrift-2/

Trykk her for mer lesestoff.


Populære innlegg fra denne bloggen

De to siste kablene er en genistrek av ingeniørkunst

Bilde
Debatten om utenlandsforbindelsene har endret seg i det siste. Fra motstand mot alle forbindelser har fokuset endret seg til motstand mot kun de to siste utenlandskablene. Dette er en positiv utvikling som viser at den faktabaserte delen av debatten når fram, men ennå gjenstår det å oppklare noen misforståelser. Motstanden mot de to siste kablene bunner i at strømprisene økte etter at de ble satt i drift. Dermed mener motstanderne at prisøkningen kom av at vi tappet magasinene våre ekstra mye gjennom de nye kablene for å lage strøm til utlandet. Denne konklusjonen kan ikke være rett. Krafteksporten sank som en stein fra oktober -21 (Fig. 2). Forklaringen på de høye prisene er at det var kaldt, klart vær med lite vind i Europa og knapphet med fossilt brennstoff på verdensmarkedet. Det sendte energiprisene til himmels. I Norge hadde vi en flott sommer og høst med lite regn. Vi gikk inn i vinteren med lavere fyllingsgrad i kraftmagasinene enn normalt. Den naturlige variasjonen i tilsige...
Les mer

Strømprisen og utenlandskablene

Bilde
Debattanter som er opprørt over kraftprisene argumenterer med at vi ville fått billigere strøm hvis vi ikke var koblet til utlandet. Det er rape galt, strømmen ville blitt permanent mye dyrere. Her er en forenklet forklaring. Strømprisen bestemmes på kraftbørsen. Det er siste tilbudte kilowattime (kWh) som bestemmer prisen for gjeldende time. Hvis et vindkraftverk vil selge for 30 øre/kWh, et vannkraftverk 40 øre/kWh og et kullkraftverk 65 øre/kWh vil alle få 65 øre/kWh for kraften som blir levert. Skulle kullkraften ikke bli brukt er det vannkraftverkets tilbud som styrer prisen til 40 øre/kWh. Kan vindkraften levere til hele markedet blir prisen 30 øre/kWh. Denne måten å bestemme prisen på sikrer ikke bare at den billigste kraften tilbys først. Den motiverer også til mere utbygging av den billigste kraften. Fossil kraftproduksjon er pålagt CO2-avgift og er dermed ekstra dyr. Slik gir kraftbørsen både motiv og økonomi til å bygge mer fornybar kraft. De siste månedene har vi hatt vo...
Les mer

Vindkraft og fornybar energi - Hva er hensikten?

Bilde
Klimagassutslipp fra fossile brensler truer med å gjøre livet vanskelig på planeten vår. Klimaendringene ødelegger natur og miljø hver dag og hver time, også i Norge. Løsningen er å bytte ut fossil energiproduksjon med fornybar energiproduksjon. Alle må bidra hvis vi skal lykkes. De som har de mest ressurser må bidra mest.   Her stiller Norge i en særstilling fordi   vi er blant de aller rikeste, best utdannede og har fornybart potensiale som langt overstiger eget behov. Denne særstillinga har vi havnet i på grunn av salg av fossile brensler. Knapphet på energi gjør at Norge nå tjener så mye at noen kaller oss  krigsprofitører  og EU diskuterer  tvangsmidler  for å presse ned prisen på norsk gass. Organisasjoner som Motvind, La Naturen Leve og Rødt er mot vindkraft og mot utbygging av kraftnett. De klarer ikke å løfte blikket og se hva som er i ferd med å skje med planeten. I stedet fokuserer de på at de synes at vindkraft er stygt, ikke regulerba...
Les mer

Hvor mye vindkraft skal det bygges?

Bilde
Hvor mye vindkraft skal det bygges? Elektrifiseringa av LNG-fabrikken i Hammerfest har fått reservert 350 MW nettkapasitet fra Statnett. Med den kapasiteten kan Equinor hente inntil 3 TWh energi fra kraftnettet. For å levere den nødvendige krafta oppgraderes kraftnettet, og det planlegges vindkraft på land. Det er den mest kostnadseffektive teknologien, kan bygges i tide, og vindressursene i Finnmark er de beste i Europa.  Med 4000 timer brukstid må det installeres 800 MW vindkraft for å produsere 3 TWh energi. NVE har redusert antall søkere fra 26 til 11 prosjekter som nå går videre i konkurransen. Til slutt får 2 eller kanskje 3 av dem konsesjon.  Slik er virkeligheten i vindkraftbransjen. Over 90 % får avslag. Dette er ikke nytt, men likevel hevdes det at Finnmark skal "teppebombes med vindmøller". Det kan bli bygget 130 vindturbiner med et planområde på til sammen 80 til 100 kvadratkilometer, mens direkte berørt areal blir i underkant av 2 kvadratkilometer. Tabellen viser...
Les mer

Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen.

Bilde
Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen . Bjørn Blix, ingeniør, Tromsø Sp, SV, FrP og Rødt foreslår å produsere strøm i Finnmark til en kostnad som er hinsides alt vi har sett så langt. Politikerne i Sp, SV, FrP og Rødt vil at Equinor skal bygge renseanlegg for CO2 på gasskraftverket på Melkøya. De forstår åpenbart ikke hva de foreslår. De burde i det minste evne å stille kontrollspørsmålet: Hvorfor ble det aldri bygget et fullverdig renseanlegg på Mongstad? Det korte svaret er: Et gasskraftverk på 360 MW med aminrensing vil generere 9000 tonn spesialavfall i året. For å håndtere det må det bygges forbrenningsanlegg som slipper ut 2000 tonn CO2 og det må bygges spesialdeponier for store mengder forbrenningsprodukter. Gasskraftverk med CO2-rensing er umoden teknologi og har flere utfordringer som må løses før det kan settes i kommersiell drift. Det er kostbart og krevende, men det kan selvsagt bygges et eksperimentielt anlegg. Imidlertid finnes allerede et slikt t...
Les mer