Reindrifta vil beholde arealinngrep midt inne på vidda


Reindrifta vil beholde arealinngrep midt inne på vidda.

Bjørn Blix, ingeniør

Man skulle tro at reindrifta ville juble når faenskapet som de hevder er så ødeleggende for dem skulle fjernes. Men midt inne på vidda vil reindrifta at arealinngrepene skal bestå.

Med nedleggelsen av Bidjovagge gruver i Kautokeino ble området for dagbruddene arrondert. Veien skulle gis tilbake til naturen og høyspentlinja fjernes.

Når veien begynte å bli dårlig kontaktet reindrifta kommunen og ba dem vedlikeholde den. Det førte til at kommunen vedlikeholder 30 km vei midt inne på vidda. Reindriftas behov for å slippe å bevege seg i terrenget er altså viktigere enn behovet for uberørt natur og forstyrrelser på de viktige høst- og vinterbeitene.

Ved nedleggelsen av gruveanlegget var det heller ikke behov for høyspentlinja til Bidjovagge. Imidlertid var det bygget et ekstra linjestykke og satt en trafo ved Reisavatnet. Denne leverte elektrisk kraft til åtte fritidshytter og to gjeterhytter. Tilsammen hadde de ti hyttene mindre forbruk enn en normal enebolig. 

I 2021 havarerte trafoen, og Vissi (nettselskapet) søkte om fritak fra leveringsplikten slik at nettanlegget kunne fjernes. De argumenterte med at det var bra for reindrifta, at de aller fleste gjeterhytter klarer seg uten strøm, at det var samfunnsøkonomisk ulønnsomt og urimelig at de andre nettkundene måtte belastes med ekstra nettleie for en investering på over 20 millioner kroner.

Vissi tilbød hver av de ti hytteeierne kr. 200.000,- i kompensasjon slik at de kunne skaffe solceller, batterier og aggregat. Slikt utstyr ville produsert nok strøm til det beskjedne forbruket hyttene hadde.

Reindrifta, på sin side, krevde at nettanlegget skulle repareres og strømforsyningen opprettholdes. Reindriftas argumenter var at de de to gjeterhyttene var avhengige av fast strøm for å kunne tørke klær, lage mat og lade mobiltelefoner. Disse argumentene overbeviste RME (Reguleringsmyndigheten for energi) som ga reindrifta medhold.

Det må stilles noen spørsmål ved denne saken.

Hvorfor er arealinngrep på høst- og vinterbeiter greit, men ødeleggende på sommerbeitene? Hvorfor har ikke NSR, sametingspresidenten, Naturvernforbundet eller andre engasjert seg i denne arealinngrepssaken? Hvordan kan RME finne grunner til å støtte arealinngrep på dette grunnlaget? 

Reindrifta og deres støttespillere påstår, i alle fora og på alle plattformer, at arealinngrep er direkte ødeleggende for for dem. Her er det snakk om 3 mil vei og noe lengre kraftlinje i det området i Norge hvor tettheten av rein er størst. Man skulle tro at reindrifta ville juble når nettselskapet ville fjerne faenskapet som er så ødeleggende. Men nei, hensynet til å kjøre bil og tørke klær med elektrisk ovn i to gjeterhytter er viktigere enn å ta vare på det de selv hevder er selve grunnlaget for næringa.

Denne saken viser tydelig at reindrifta vet at god infrastruktur er til nytte for dem, og at veier, kraflinjer og annen infrastruktur ikke påvirker reinen i nevneverdig grad.






Publiseringer:

https://www.sagat.no/debatt/reindrifta-og-arealinngrep-midt-inne-pa-vidda/19.49136

https://www.nordnorskdebatt.no/reindrifta-krever-at-arealinngrep-pa-vidda-skal-besta/o/5-124-350204

https://www.finnmarkdebatten.no/nsrs-energipolitikk-skader-reindrifta/o/5-149-882




Populære innlegg fra denne bloggen

De to siste kablene er en genistrek av ingeniørkunst

Bilde
Debatten om utenlandsforbindelsene har endret seg i det siste. Fra motstand mot alle forbindelser har fokuset endret seg til motstand mot kun de to siste utenlandskablene. Dette er en positiv utvikling som viser at den faktabaserte delen av debatten når fram, men ennå gjenstår det å oppklare noen misforståelser. Motstanden mot de to siste kablene bunner i at strømprisene økte etter at de ble satt i drift. Dermed mener motstanderne at prisøkningen kom av at vi tappet magasinene våre ekstra mye gjennom de nye kablene for å lage strøm til utlandet. Denne konklusjonen kan ikke være rett. Krafteksporten sank som en stein fra oktober -21 (Fig. 2). Forklaringen på de høye prisene er at det var kaldt, klart vær med lite vind i Europa og knapphet med fossilt brennstoff på verdensmarkedet. Det sendte energiprisene til himmels. I Norge hadde vi en flott sommer og høst med lite regn. Vi gikk inn i vinteren med lavere fyllingsgrad i kraftmagasinene enn normalt. Den naturlige variasjonen i tilsige...
Les mer

Strømprisen og utenlandskablene

Bilde
Debattanter som er opprørt over kraftprisene argumenterer med at vi ville fått billigere strøm hvis vi ikke var koblet til utlandet. Det er rape galt, strømmen ville blitt permanent mye dyrere. Her er en forenklet forklaring. Strømprisen bestemmes på kraftbørsen. Det er siste tilbudte kilowattime (kWh) som bestemmer prisen for gjeldende time. Hvis et vindkraftverk vil selge for 30 øre/kWh, et vannkraftverk 40 øre/kWh og et kullkraftverk 65 øre/kWh vil alle få 65 øre/kWh for kraften som blir levert. Skulle kullkraften ikke bli brukt er det vannkraftverkets tilbud som styrer prisen til 40 øre/kWh. Kan vindkraften levere til hele markedet blir prisen 30 øre/kWh. Denne måten å bestemme prisen på sikrer ikke bare at den billigste kraften tilbys først. Den motiverer også til mere utbygging av den billigste kraften. Fossil kraftproduksjon er pålagt CO2-avgift og er dermed ekstra dyr. Slik gir kraftbørsen både motiv og økonomi til å bygge mer fornybar kraft. De siste månedene har vi hatt vo...
Les mer

Vindkraft og fornybar energi - Hva er hensikten?

Bilde
Klimagassutslipp fra fossile brensler truer med å gjøre livet vanskelig på planeten vår. Klimaendringene ødelegger natur og miljø hver dag og hver time, også i Norge. Løsningen er å bytte ut fossil energiproduksjon med fornybar energiproduksjon. Alle må bidra hvis vi skal lykkes. De som har de mest ressurser må bidra mest.   Her stiller Norge i en særstilling fordi   vi er blant de aller rikeste, best utdannede og har fornybart potensiale som langt overstiger eget behov. Denne særstillinga har vi havnet i på grunn av salg av fossile brensler. Knapphet på energi gjør at Norge nå tjener så mye at noen kaller oss  krigsprofitører  og EU diskuterer  tvangsmidler  for å presse ned prisen på norsk gass. Organisasjoner som Motvind, La Naturen Leve og Rødt er mot vindkraft og mot utbygging av kraftnett. De klarer ikke å løfte blikket og se hva som er i ferd med å skje med planeten. I stedet fokuserer de på at de synes at vindkraft er stygt, ikke regulerba...
Les mer

Hvor mye vindkraft skal det bygges?

Bilde
Hvor mye vindkraft skal det bygges? Elektrifiseringa av LNG-fabrikken i Hammerfest har fått reservert 350 MW nettkapasitet fra Statnett. Med den kapasiteten kan Equinor hente inntil 3 TWh energi fra kraftnettet. For å levere den nødvendige krafta oppgraderes kraftnettet, og det planlegges vindkraft på land. Det er den mest kostnadseffektive teknologien, kan bygges i tide, og vindressursene i Finnmark er de beste i Europa.  Med 4000 timer brukstid må det installeres 800 MW vindkraft for å produsere 3 TWh energi. NVE har redusert antall søkere fra 26 til 11 prosjekter som nå går videre i konkurransen. Til slutt får 2 eller kanskje 3 av dem konsesjon.  Slik er virkeligheten i vindkraftbransjen. Over 90 % får avslag. Dette er ikke nytt, men likevel hevdes det at Finnmark skal "teppebombes med vindmøller". Det kan bli bygget 130 vindturbiner med et planområde på til sammen 80 til 100 kvadratkilometer, mens direkte berørt areal blir i underkant av 2 kvadratkilometer. Tabellen viser...
Les mer

Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen.

Bilde
Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen . Bjørn Blix, ingeniør, Tromsø Sp, SV, FrP og Rødt foreslår å produsere strøm i Finnmark til en kostnad som er hinsides alt vi har sett så langt. Politikerne i Sp, SV, FrP og Rødt vil at Equinor skal bygge renseanlegg for CO2 på gasskraftverket på Melkøya. De forstår åpenbart ikke hva de foreslår. De burde i det minste evne å stille kontrollspørsmålet: Hvorfor ble det aldri bygget et fullverdig renseanlegg på Mongstad? Det korte svaret er: Et gasskraftverk på 360 MW med aminrensing vil generere 9000 tonn spesialavfall i året. For å håndtere det må det bygges forbrenningsanlegg som slipper ut 2000 tonn CO2 og det må bygges spesialdeponier for store mengder forbrenningsprodukter. Gasskraftverk med CO2-rensing er umoden teknologi og har flere utfordringer som må løses før det kan settes i kommersiell drift. Det er kostbart og krevende, men det kan selvsagt bygges et eksperimentielt anlegg. Imidlertid finnes allerede et slikt t...
Les mer