Sametingspresidenten og etnisk rangering

februar 24, 2025

Sametingspresidenten og etnisk rangering

Bjørn Blix, ingeniør

Sametingspresidenten roter seg til å støtte grunnlaget for etninisk rangering og raseteorier, når hun framstiller samer som et naturfolk med eksklusive medfødte egenskaper.

Sametingspresident Silje Katrine Moutka holdt hilsningstale til konferansen «Ta vare på Nord-Norge» i Tromsø i januar i år. I talen kom hun inn på ressursforvaltning og mente det var urimelig at regjeringa ikke tar nok hensyn til samenes syn i saker som har med ressursforvaltning å gjøre.

Så langt har Moutka et poeng, men når hun begrunner hvorfor samer skal involveres mer i ressursforvalningen sa hun følgende: «Hvorfor vi er spesialister på det? Det er jo fordi vi har levd av ressursene i uminnelig tid.» og «Den her kunnskapen og ressursforvaltninga, den er i vårt DNA. Og det er vår arv, og det er selve det som vi er.»

Sametingspresidenten sikter ikke til formell kunnskap, som kommer fra utdanning og forskning. Hun sikter heller ikke til erfaringsbasert kunnskap, som kommer fra hva man har opplevd og vært med på i livet. Hun hevder med sine utsagn at samer i kraft av sin etnisitet har medfødte attributter eller egenskaper som andre ikke har. Den medfødte egenskapen er i dette tilfellet fagkunnskap i naturforvaltning.

Ta for eksempel en same som er vokst opp i Oslo med foreldre som interesserer seg for fotball, sjakk, litteratur og sydenturer. En same som er oppvokst i Tromsø med foreldre som er interessert i politikk, toppturer, crossfit og helsekost. Eller en same som er vokst opp i Mehamn med foreldre som er opptatt av fiske, skuterturer, jakt og bærplukking. Alle skulle ifølge Moutka gjennom sitt DNA ha samme kunnskaper om ressursforvaltning. Personer med liknende oppvekst, men som ikke er samer, skulle ikke ha disse kunnskapene. Tanken er på alle måter absurd.

I konferansesalen i Tromsø satt rundt seksti godt voksne tilhørere hvor flere er utdannet ved universitetet, og skulle være godt skolert i tema som likeverd, menneskesyn, biologi og pedagogikk. Ingen reagerte på Moutkas tale, men ga henne høflig applaus.

Hva hvis en som ikke var same, fra samme talerstol hadde pratet på seg medfødte positive egenskaper og kunnskaper, og samtidig hadde hevdet at samer mangler disse? Jeg tipper det ville utløst en kakafoni av protester, helt utenfor ordstyrerens kontroll.

Sametingspresidenten påstår rett og slett at samer har eksklusive egenskaper som er etnisk betinget. « … den er i vårt DNA, og det er vår arv.» Moutka bør minnes på hvorfor DNA-test ikke er et krav for å stå i manntallet til Sametinget.

Problemet er at hvis man åpner for at det finnes medfødte etnisk betingede egenskaper, må man ta høyde for at disse kan være av både positiv og negativ karakter. Da er veien kort til å rangere etniske folkegrupper etter deres særegne medfødte egenskaper.

Sannhets- og forsoningskommiteens rapport omtaler temaet fra side 216. Her er uheldige utslag som skallemålinger og raseteorier beskrevet. Grunnlaget var nettopp at noen mente at etnisk betingede egenskaper var arvelige, og særegne for hele folkegrupper. Det er oppsiktvekkende om president Moutka ikke har fått det med seg.

Hvis Støre eller en annen toppolitiker hadde kommet med noe liknende, ville presse og akademika dissektert uttalelsene ord for ord. Satt dem kontekster, arrangert debatter, laget førstesideoppslag og så videre.

Hvorfor hører man absolutt ingenting fra pressen når vår fremste sametingspolitiker kommer med oppsiktsvekkende og urimelige utsagn? Er det berøringsangst? Eller kanskje er det overbærenhet, som om Moutka var et umodent barn?

Nå tror jeg ikke at president Moutka mener at vi skal tilbake til etnisk rangering av folkegrupper. Hun mente sikkert bare å gi et positivt poeng til det å være same, og hadde nok ikke tenkt gjennom hva hun sa. Å være ubetenksom er i grunnen mer akseptabelt enn alternativet, som her er å åpne døra for raseteorier og etnisk rangering.

Likevel vil jeg hevde at det problematisk at vi har en Sametingspresident som ikke tenker seg om før hun snakker.