Reindrift er kultur

Reindrift er kultur 


Bjørn Blix, medlem av Nordkalottfolket.

Hvordan ville reindriftssamer for tre, fire generasjoner siden reagert hvis de ble fortalt om flytting av rein med trailere, gjeting med helikoptre, nordsjøsyklus, droner, atv-er, sekshundre mil med reingjerder, foring med pellets, dobbelt og tredobbelt reintall, eller å flytte til sommerbeitene i begynnelsen av februar? De ville helt klart oppfattet det som fjernt fra både samisk kultur, tradisjoner og næringsdrift, men er det slik?

Etter krigen gjorde myndighetene et krafttak. Landet ble bygget med infrastruktur. Dette var veier, havner, flyplasser, kraftverk, skoler, sykehus, idrettsanlegg, svømmehaller med videre. Det åpnet for omfattende etableringer, aktiviteter og økt velstand i hele samfunnet.

Reindrifta profitterte stort på utviklinga. Som alle andre tok de raskt i bruk hva det moderne samfunnet kunne tilby av bekvemmeligheter. Moderne boliger, helsetjenester, snøskutere, bensinstasjoner, butikker og banker gjorde livet mye lettere for reindriftsutøverne.

Det ga utslag i en voldsom økning av reintallet. I 1939 var det 66.000 rein i Finnmark. I 1959 var det økt til 90.000, mens i 2021 var tallet 155.000. 

Både staten og Sametinget har som overordnet strategi at reindrifta skal bli bærekraftig både på kultur, næring og miljø. Imidlertid er det ikke lett å modernisere reindrifta, samtidig som kultur og tradisjoner skal ivaretas, og i tillegg få til lønnsom drift. 
Det er særlig fordi det ikke finnes noen plan eller beskrivelse om hvordan reindrifta skal utføre sin rolle. Det er overlatt til den enkelte reindriftsutøver å finne ut av.

Det er høy grad av enighet om at reindrifta skal være flaggbærer for samisk kultur. Reindriftas kulturelle rolle er å representere alle samer i landet, også de som ikke har rein. Videre er samisk kultur en nasjonal skatt til berikelse for alle som bor i landet.

Her er altså flere interessenter, og det er rimelig at disse får et ord med i laget når utviklinga av den samiske reindrifta diskuteres og formes. På samme måte som reindrifta blir involvert, når samfunnet de er en del av utvikles.

I dag finnes det som nevnt overordnede strategier, men disse er ikke bearbedet til lov, forskrift, avtaleverk eller styringsdokumenter.

Status er at både staten, Sametinget og reindrifta selv har uttrykt bekymring for den kulturelle samiske utviklinga.
Næringsmessig er reindritfta en økonomisk katastrofe. En gjennomsnittlig omsetning pr. år på 160.000 kroner kan ingen leve av. Reindrifta er totalt avhengig av massiv statstøtte for å holde seg flytende.
Miljømessig har mekaniseringa ført til at reindrifta er omtrent på linje med annen virksomhet. Det betyr at reindrifta kan og skal dempe miljøavtrykket.

Staten begrunner støtten med at samisk kultur skal bevares og utvikles. Sametingets argumenter er i stor grad sentrert om rettigheter til å utøve kultur. Fosendommen handler om kulturutøvelse. Kronikker, kommentarer og debattinnlegg fokuserer også i stor grad på kultur når de argumentrer om rettighetene til samisk reindrift.

Dette indikerer med all tydelighet at reindrift i all hovedsak er kultur. Næringselementet er i beste fall sekundært. Det betyr at samisk reindrift bør behandles som kultur, og at det er en feil at reindrifta er lagt under Mat- og Landbruksdepartementet.

Det er en merkelig mangel at det ikke er laget planer eller retningslinjer om hvordan kulturutøvelsen innen samisk reindrift skal praktiseres. Det er nok flere meninger og metoder innen reindrifta enn det er siidaer. Inkluderer man interessentene som berøres av reindrifta, må meningsmengden både dobles og tredobles.

Dette enorme spriket mellom overordnet strategi og praksis gir et stort spekter av forslag til løsninger. Alt fra at reindrifta bør avvikles til at reindrifta skal råde grunnen alene på 40 % av Norges landareal.

Det rette svaret ligger et sted mellom disse ytterpunktene. For det er ingen tvil om at reindrifta skal ha en sentral rolle i samisk tradisjon og kultur. Det var tross alt reindrifta som ble minst berørt av fornorskningspolitikken, og har beholdt språket og mye av kulturen og tradisjonene. Imidlertid skal ikke det skje på bekostning av andre samiske miljøer, kvæner eller nordmenn. Tvert om skal reindrifta aktivt bidra til utviklingen av de samiske miljøene som ikke har rein.

De forskjellige tradisjonene og kulturuttrykkene er alle nasjonale skatter og skal behandles slik at de får mulighet til å utvikles og blomstre i sine miljøer. Reindrifta, med sin spesielle posisjon, skal være med å trekke lasset slik at det blir mulig.

Vi kan ikke ha det slik at en elite på 5 % av samene skal ha 95 % av makta i samiske saker. Derfor må diskusjonene, definisjonsmakta og beslutningsmakta fordeles slik at alle interessenter blir hørt. Det må utarbeides langsiktige planer som beskriver hvordan reindrifta skal settes i stand til å ivareta sin kulturelle rolle.





Hammerfest sentrum.


Kilder:


https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-256l/?all=true


https://blogg.forskning.no/sesam/tradisjonell-kunnskap-til-ettertanke---nar-blir-en-bruksmate-tradisjonell/1119534


I 1939 var det 66 000 rein i Finnmark.

I 1949 var det 63 000 rein i Finnmark

I 1959 var det 90 000 rein i Finnmark

I 2021 var det 155 000 rein i Finnmark. 

Kilde: Landbruksdirektoratet. 


https://www.sagat.no/folger-ikke-opp-fns-anbefaling/19.50201

…

Følger ikke opp FNs anbefaling

Kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng avviser at samiske rettighetshavere skal få en generell rett til å stanse utbygginger de ikke samtykker til. Foto: Steinar Solaas

Den norske regjeringen kommer ikke til å følge opp anbefalingen fra FNs ekspertorgan for urfolks rettigheter (EMRIP) om å gi samiske rettighetshavere en generell vetorett over utbyggingsprosjekter i samiske områder. Det kommer frem i regjeringens svar på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV), der han ber om en vurdering av hver enkelt anbefaling fra ekspertorganet.

FNs ekspertorgan for urfolks rettigheter, kjent som Expert Mechanism on the Rights of Indigenous Peoples (EMRIP), besøkte Norge i mars 2024 etter anmodning fra Samerådet.

Besøket resulterte i en rapport med flere anbefalinger, spesielt knyttet til utbyggingsprosjekter som påvirker samisk kulturutøvelse og rettigheter. Rapporten ble sendt til Kommunal- og distriktsdepartementet 18. mars 2025.

Haltbrekken mener rapporten er av stor betydning, ikke bare i lys av konkrete utbyggingssaker i samiske områder, men også som del av oppfølgingen etter Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Han etterlyser en konkret reaksjon fra regjeringen på hver enkelt anbefaling.

Regjeringens svar: – Ikke aktuelt med vetorett

Kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng avviser at samiske rettighetshavere skal få en generell rett til å stanse utbygginger de ikke samtykker til. Hun skriver at dette ville innebære en reell vetorett, noe regjeringen ikke ønsker å innføre:

– En slik rett til å stoppe utbyggingssaker er det ikke aktuelt for regjeringen å innføre. Det vil kunne hindre gjennomføring av viktig infrastruktur og ny, nødvendig energiproduksjon, heter det i svaret.

Stenseng peker også på at et lignende forslag tidligere er blitt nedstemt i Stortinget (mindretallsforslag nr. 43, jf. Innst. 30 S (2024–2025)).

Folkeretten: Konsultasjonsplikt, men ikke vetorett

Regjeringen viser til at folkeretten, inkludert FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP) og ILO-konvensjon nr. 169, krever konsultasjon med urfolk, men ikke gir dem rett til å stoppe prosjekter:

– En generell rett for samiske rettighetshavere til å nekte utbygging i alle saker følger verken av folkeretten eller UNDRIP, skriver Stenseng.

Likevel understrekes det at konsultasjonene må skje i god tro, og med mål om å oppnå enighet. I saker der inngrepet truer livsgrunnlaget eller fører til tvangsflytting, krever både ILO-konvensjonens art. 16 og UNDRIP art. 10 samtykke.

Eksisterende rettsvern og praksis

Statsråden viser til at menneskerettsloven, gjennom artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, gir samer rettsvern mot inngrep som krenker deres rett til kulturutøvelse.

I slike tilfeller kreves samtykke, og loven har forrang foran annen lovgivning. Dette har ført til at flere prosjekter ikke har blitt realisert.

Regjeringen viser også til et omfattende system for konsesjonshåndtering, vurdering av urfolksrettigheter og klagemuligheter. Når det gjelder energisektoren, arbeides det med å følge opp regjeringens egne tiltak for å balansere reindrift og energiproduksjon.

Oppfølging av kommisjonsrapport

Stenseng opplyser at Stortinget har vedtatt 16 anmodningsvedtak etter behandlingen av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, mange av dem med fokus på samisk språk og kultur.

Regjeringen skal rapportere årlig i statsbudsjettet og presentere en samlet stortingsmelding innen 2027.

…

Publiseringer:

https://www.finnmarkdebatten.no/reindrift-er-kultur/o/5-149-5523

https://www.sagat.no/debatt/reindrift-er-kultur/19.50263

https://www.altaposten.no/meninger/i/vgjwJj/reindrift-er-kultur

https://www.nordnorskdebatt.no/reindrift-er-kultur-men-hva-er-planen/o/5-124-361520





Populære innlegg fra denne bloggen

De to siste kablene er en genistrek av ingeniørkunst

Bilde
Debatten om utenlandsforbindelsene har endret seg i det siste. Fra motstand mot alle forbindelser har fokuset endret seg til motstand mot kun de to siste utenlandskablene. Dette er en positiv utvikling som viser at den faktabaserte delen av debatten når fram, men ennå gjenstår det å oppklare noen misforståelser. Motstanden mot de to siste kablene bunner i at strømprisene økte etter at de ble satt i drift. Dermed mener motstanderne at prisøkningen kom av at vi tappet magasinene våre ekstra mye gjennom de nye kablene for å lage strøm til utlandet. Denne konklusjonen kan ikke være rett. Krafteksporten sank som en stein fra oktober -21 (Fig. 2). Forklaringen på de høye prisene er at det var kaldt, klart vær med lite vind i Europa og knapphet med fossilt brennstoff på verdensmarkedet. Det sendte energiprisene til himmels. I Norge hadde vi en flott sommer og høst med lite regn. Vi gikk inn i vinteren med lavere fyllingsgrad i kraftmagasinene enn normalt. Den naturlige variasjonen i tilsige...
Les mer

Strømprisen og utenlandskablene

Bilde
Debattanter som er opprørt over kraftprisene argumenterer med at vi ville fått billigere strøm hvis vi ikke var koblet til utlandet. Det er rape galt, strømmen ville blitt permanent mye dyrere. Her er en forenklet forklaring. Strømprisen bestemmes på kraftbørsen. Det er siste tilbudte kilowattime (kWh) som bestemmer prisen for gjeldende time. Hvis et vindkraftverk vil selge for 30 øre/kWh, et vannkraftverk 40 øre/kWh og et kullkraftverk 65 øre/kWh vil alle få 65 øre/kWh for kraften som blir levert. Skulle kullkraften ikke bli brukt er det vannkraftverkets tilbud som styrer prisen til 40 øre/kWh. Kan vindkraften levere til hele markedet blir prisen 30 øre/kWh. Denne måten å bestemme prisen på sikrer ikke bare at den billigste kraften tilbys først. Den motiverer også til mere utbygging av den billigste kraften. Fossil kraftproduksjon er pålagt CO2-avgift og er dermed ekstra dyr. Slik gir kraftbørsen både motiv og økonomi til å bygge mer fornybar kraft. De siste månedene har vi hatt vo...
Les mer

Vindkraft og fornybar energi - Hva er hensikten?

Bilde
Klimagassutslipp fra fossile brensler truer med å gjøre livet vanskelig på planeten vår. Klimaendringene ødelegger natur og miljø hver dag og hver time, også i Norge. Løsningen er å bytte ut fossil energiproduksjon med fornybar energiproduksjon. Alle må bidra hvis vi skal lykkes. De som har de mest ressurser må bidra mest.   Her stiller Norge i en særstilling fordi   vi er blant de aller rikeste, best utdannede og har fornybart potensiale som langt overstiger eget behov. Denne særstillinga har vi havnet i på grunn av salg av fossile brensler. Knapphet på energi gjør at Norge nå tjener så mye at noen kaller oss  krigsprofitører  og EU diskuterer  tvangsmidler  for å presse ned prisen på norsk gass. Organisasjoner som Motvind, La Naturen Leve og Rødt er mot vindkraft og mot utbygging av kraftnett. De klarer ikke å løfte blikket og se hva som er i ferd med å skje med planeten. I stedet fokuserer de på at de synes at vindkraft er stygt, ikke regulerba...
Les mer

Hvor mye vindkraft skal det bygges?

Bilde
Hvor mye vindkraft skal det bygges? Elektrifiseringa av LNG-fabrikken i Hammerfest har fått reservert 350 MW nettkapasitet fra Statnett. Med den kapasiteten kan Equinor hente inntil 3 TWh energi fra kraftnettet. For å levere den nødvendige krafta oppgraderes kraftnettet, og det planlegges vindkraft på land. Det er den mest kostnadseffektive teknologien, kan bygges i tide, og vindressursene i Finnmark er de beste i Europa.  Med 4000 timer brukstid må det installeres 800 MW vindkraft for å produsere 3 TWh energi. NVE har redusert antall søkere fra 26 til 11 prosjekter som nå går videre i konkurransen. Til slutt får 2 eller kanskje 3 av dem konsesjon.  Slik er virkeligheten i vindkraftbransjen. Over 90 % får avslag. Dette er ikke nytt, men likevel hevdes det at Finnmark skal "teppebombes med vindmøller". Det kan bli bygget 130 vindturbiner med et planområde på til sammen 80 til 100 kvadratkilometer, mens direkte berørt areal blir i underkant av 2 kvadratkilometer. Tabellen viser...
Les mer

Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen.

Bilde
Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen . Bjørn Blix, ingeniør, Tromsø Sp, SV, FrP og Rødt foreslår å produsere strøm i Finnmark til en kostnad som er hinsides alt vi har sett så langt. Politikerne i Sp, SV, FrP og Rødt vil at Equinor skal bygge renseanlegg for CO2 på gasskraftverket på Melkøya. De forstår åpenbart ikke hva de foreslår. De burde i det minste evne å stille kontrollspørsmålet: Hvorfor ble det aldri bygget et fullverdig renseanlegg på Mongstad? Det korte svaret er: Et gasskraftverk på 360 MW med aminrensing vil generere 9000 tonn spesialavfall i året. For å håndtere det må det bygges forbrenningsanlegg som slipper ut 2000 tonn CO2 og det må bygges spesialdeponier for store mengder forbrenningsprodukter. Gasskraftverk med CO2-rensing er umoden teknologi og har flere utfordringer som må løses før det kan settes i kommersiell drift. Det er kostbart og krevende, men det kan selvsagt bygges et eksperimentielt anlegg. Imidlertid finnes allerede et slikt t...
Les mer