Dyr fisk, Billig strøm - Staten bestemmer

Dyr fisk, Billig strøm - Staten bestemmer.

Bjørn Blix, ingeniør

Kraftbransjen er offentlig eiet, har svært streng prisregulering og betaler for grunnrenta. Lakseoppdrett er privat, har fri markedsprising og bruker grunnrenta som innsatsfaktor. Utover dette er bransjene ganske like. Det gir grunn til å spørre hvorfor kraft og oppdrett behandles og oppfattes så forskjellig.

Hvorfor kan oppdrettsbransjen skryte åpent av hvor høye priser de oppnår på sine produkter, mens kraftbransjen nærmest møter et folkelig opprør om noen får det for seg at de har ambisjoner om å tjene penger?

Spør man folk om de vil at fisk skal være dyrt eller billig ønsker de aller fleste billig fisk, og sier de i så fall ville spist mer fisk.

Vi er en fiskerinasjon med ekstremt lang kystlinje. Her er mengder av kortreist villfisk og oppdrettsfisk, langt mer enn det norske markedet klarer å ta unna. I følge elementære økonomiske prinsipper skulle fisken i Norge være billig, men det er den ikke.

Fisk er dyrt fordi vi eksporterer den til svært betalingsvillige markeder i utlandet og importerer samtidig fiskeprisene derfra. Vi har ikke kontroll på vår egen nasjonale naturressurs.

Dette er forbausende likt argumentasjonen rundt kraftproduksjon og strømpriser. Folk foretrekker billig strøm framfor dyr strøm. Det hevdes at vi importerer utenlandske strømpriser, og at vi ikke har kontroll på denne nasjonale naturressursen.

For å få ned utgiftene til strøm har myndighetene lagt et tak på strømprisen, og tilbyr fastpris på 40 øre pr. kWh for de som ønsker det. Ordningene finansieres av staten.

I tillegg begrenses strømeksporten ved at de gamle kablene til Danmark ikke skal fornyes når de går ut på dato. Ingen nye utenlandskabler skal bygges. Vindkraften i Nordsjøen skal ikke ha hybridkabler, men all produksjon skal landes i Norge. Det forventes at disse eksporterestriksjonene vil begrense importen av høye strømpriser.

Hvis der er politisk vilje kan de samme mekanismene brukes for oppdrettsfisk. Av hensyn til folkets ønske om billigere fisk kunne butikkprisen for fersk laks settes til maksimum 50 kroner pr. kilo i Norge.

Så kunne eksportvolumet av fisk reduseres med 5 % slik at tilbudet av fisk øker i det norske markedet. Da går prisen ned og folk kjøper og spiser mer fisk. Det er bra for både klimaet, helsa, lommeboka og alle blir lykkelige. Er det så enkelt?

Sysselsatte i oppdrettsnæringa ville blitt berørt hvis prisene senkes og inntekter reduseres. I tillegg måtte nok noen internasjonale avtaler reforhandles med de bivirkninger det måtte medføre.

De fleste forstår at å redusere fiskeprisene både er vanskelig å gjennomføre, og at ville følge med noen uheldige konsekvenser. 

Hvorfor gjelder ikke den samme forstanden for kraftpolitikken? 

Med ringvirkninger sysselsetter kraftbransjen og lakseoppdrett hver rundt 50 tusen personer. Som ved lakseoppdrett er mange av jobbene i kraftbransjen i distriktene, begge bransjene er omfattet av internasjonale avtaler, prosedyrer og reguleringer. Begge har stor nasjonal verdi, og produksjonsapparat med flere yrkesgrupper. Begge påvirkes hvis inntektsgrunnlaget reduseres.

Regjeringa har imidlertid klart å innføre tiltak som gjør strømmen billigere for innbyggerne. Dette til tross for tvil om det er helt i tråd med intensjoner, avtaler, prosedyrer og markedsmekanismer. 

Var det politisk vilje kunne selvsagt regjeringa på samme måte ha redusert fiskeprisene. Eksportverdien av laks er fem ganger høyere enn for strøm, så det er gode muligheter for å finne penger til å betale for tiltakene.

Oppdrettsnæringa er i all hovedsak eiet av private og utbyttet havner i private lommer.

Til sammenlikning er kraftbransjen i all hovedsak offentlig eiet, og utbyttet havner i offentlige budsjetter til glede for folk flest Alle tiltak som reduserer strømprisene rammer offentlig velferd direkte. 

Man kunne bedre forstå det om sentrale myndigheter hadde styrket de offentliges inntektsgrunnlag, og heller hadde økt beskatningen for de  private aktørene som profitterer på våre felles naturressurser.

Det ville gitt økt velferd, og sunnere mat til en rimelig penge. 




Publiseringer:


https://www.sagat.no/debatt/hvorfor-styrer-politikere-bare-stromprisene/19.53287


https://www.finnmarkdebatten.no/det-hevdes-at-vi-importerer-utenlandske-strompriser-og-at-vi-ikke-har-kontroll-pa-denne-nasjonale-naturressursen/o/5-149-17472


https://www.nordnorskdebatt.no/kan-vi-regulere-prisen-pa-fisk-i-butikkene/o/5-124-389504


https://www.an.no/strom-vs-laks/o/5-4-2249685


Lenker:

https://www.nrk.no/nordland/torsken-blir-dyrere-og-dyrere_-_-fatter-ikke-at-folk-betaler-det-i-butikken-1.17594849


https://www.nrk.no/mr/sysselsettinga-i-sjomatnaeringa-har-bikka-100.000---storre-pa-leverandorsida-enn-i-produksjonen-1.17651496


 https://www.nrk.no/nordland/norge-har-aldri-tjent-mer-pa-eksport-av-sjomat.-men-det-koster-deg-dyrt-1.17714282


 

 

 

 

 


Populære innlegg fra denne bloggen

De to siste kablene er en genistrek av ingeniørkunst

Bilde
Debatten om utenlandsforbindelsene har endret seg i det siste. Fra motstand mot alle forbindelser har fokuset endret seg til motstand mot kun de to siste utenlandskablene. Dette er en positiv utvikling som viser at den faktabaserte delen av debatten når fram, men ennå gjenstår det å oppklare noen misforståelser. Motstanden mot de to siste kablene bunner i at strømprisene økte etter at de ble satt i drift. Dermed mener motstanderne at prisøkningen kom av at vi tappet magasinene våre ekstra mye gjennom de nye kablene for å lage strøm til utlandet. Denne konklusjonen kan ikke være rett. Krafteksporten sank som en stein fra oktober -21 (Fig. 2). Forklaringen på de høye prisene er at det var kaldt, klart vær med lite vind i Europa og knapphet med fossilt brennstoff på verdensmarkedet. Det sendte energiprisene til himmels. I Norge hadde vi en flott sommer og høst med lite regn. Vi gikk inn i vinteren med lavere fyllingsgrad i kraftmagasinene enn normalt. Den naturlige variasjonen i tilsige...
Les mer

Strømprisen og utenlandskablene

Bilde
Debattanter som er opprørt over kraftprisene argumenterer med at vi ville fått billigere strøm hvis vi ikke var koblet til utlandet. Det er rape galt, strømmen ville blitt permanent mye dyrere. Her er en forenklet forklaring. Strømprisen bestemmes på kraftbørsen. Det er siste tilbudte kilowattime (kWh) som bestemmer prisen for gjeldende time. Hvis et vindkraftverk vil selge for 30 øre/kWh, et vannkraftverk 40 øre/kWh og et kullkraftverk 65 øre/kWh vil alle få 65 øre/kWh for kraften som blir levert. Skulle kullkraften ikke bli brukt er det vannkraftverkets tilbud som styrer prisen til 40 øre/kWh. Kan vindkraften levere til hele markedet blir prisen 30 øre/kWh. Denne måten å bestemme prisen på sikrer ikke bare at den billigste kraften tilbys først. Den motiverer også til mere utbygging av den billigste kraften. Fossil kraftproduksjon er pålagt CO2-avgift og er dermed ekstra dyr. Slik gir kraftbørsen både motiv og økonomi til å bygge mer fornybar kraft. De siste månedene har vi hatt vo...
Les mer

Vindkraft og fornybar energi - Hva er hensikten?

Bilde
Klimagassutslipp fra fossile brensler truer med å gjøre livet vanskelig på planeten vår. Klimaendringene ødelegger natur og miljø hver dag og hver time, også i Norge. Løsningen er å bytte ut fossil energiproduksjon med fornybar energiproduksjon. Alle må bidra hvis vi skal lykkes. De som har de mest ressurser må bidra mest.   Her stiller Norge i en særstilling fordi   vi er blant de aller rikeste, best utdannede og har fornybart potensiale som langt overstiger eget behov. Denne særstillinga har vi havnet i på grunn av salg av fossile brensler. Knapphet på energi gjør at Norge nå tjener så mye at noen kaller oss  krigsprofitører  og EU diskuterer  tvangsmidler  for å presse ned prisen på norsk gass. Organisasjoner som Motvind, La Naturen Leve og Rødt er mot vindkraft og mot utbygging av kraftnett. De klarer ikke å løfte blikket og se hva som er i ferd med å skje med planeten. I stedet fokuserer de på at de synes at vindkraft er stygt, ikke regulerba...
Les mer

Hvor mye vindkraft skal det bygges?

Bilde
Hvor mye vindkraft skal det bygges? Elektrifiseringa av LNG-fabrikken i Hammerfest har fått reservert 350 MW nettkapasitet fra Statnett. Med den kapasiteten kan Equinor hente inntil 3 TWh energi fra kraftnettet. For å levere den nødvendige krafta oppgraderes kraftnettet, og det planlegges vindkraft på land. Det er den mest kostnadseffektive teknologien, kan bygges i tide, og vindressursene i Finnmark er de beste i Europa.  Med 4000 timer brukstid må det installeres 800 MW vindkraft for å produsere 3 TWh energi. NVE har redusert antall søkere fra 26 til 11 prosjekter som nå går videre i konkurransen. Til slutt får 2 eller kanskje 3 av dem konsesjon.  Slik er virkeligheten i vindkraftbransjen. Over 90 % får avslag. Dette er ikke nytt, men likevel hevdes det at Finnmark skal "teppebombes med vindmøller". Det kan bli bygget 130 vindturbiner med et planområde på til sammen 80 til 100 kvadratkilometer, mens direkte berørt areal blir i underkant av 2 kvadratkilometer. Tabellen viser...
Les mer

Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen.

Bilde
Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen . Bjørn Blix, ingeniør, Tromsø Sp, SV, FrP og Rødt foreslår å produsere strøm i Finnmark til en kostnad som er hinsides alt vi har sett så langt. Politikerne i Sp, SV, FrP og Rødt vil at Equinor skal bygge renseanlegg for CO2 på gasskraftverket på Melkøya. De forstår åpenbart ikke hva de foreslår. De burde i det minste evne å stille kontrollspørsmålet: Hvorfor ble det aldri bygget et fullverdig renseanlegg på Mongstad? Det korte svaret er: Et gasskraftverk på 360 MW med aminrensing vil generere 9000 tonn spesialavfall i året. For å håndtere det må det bygges forbrenningsanlegg som slipper ut 2000 tonn CO2 og det må bygges spesialdeponier for store mengder forbrenningsprodukter. Gasskraftverk med CO2-rensing er umoden teknologi og har flere utfordringer som må løses før det kan settes i kommersiell drift. Det er kostbart og krevende, men det kan selvsagt bygges et eksperimentielt anlegg. Imidlertid finnes allerede et slikt t...
Les mer