Hva er problemet med lave strømpriser?

 

Hva er problemet med lave strømpriser?


Bjørn Blix, ingeniør, Tromsø


Med sin kraftpolitikk bidrar NSR, SV og Rødt til å tappe lokalsamfunnene for livskraft, øke fraflyttingen og overføre kraftressursene til utenlandske selskaper.


Kraftprisen i Nord-Norge har vært svært lav siste året. Det er hyggelig for forbrukerne, men kommer dessverre med en bismak.

Når kraftprisen over tid er så lav får ikke kraftprodusenten inn penger til vedlikehold, nyinvesteringer eller oppgraderinger. Kraftverkene blir ikke optimalisert, tvert om faller utnyttelsesgraden. Noen steder er det verre. Der er det mer lønnsomt å stoppe turbinene enn å produsere med tap.

Kraftverkene er i offentlig eie, og mange kommuner er avhengige av utbyttet for å levere gode tjenester til innbyggerne. Vertskommunene til vannkraft har rett til konsesjonskraft, men når markedsprisen er lavere enn prisen for konsesjonskrafta må kommunen betale mellomlegget. De får utgifter i stedet for inntekter. I Bardu har for eksempel kommunen nå fått ei regning på ti millioner kroner.

For å spare må vedlikehold, nyinvesteringer og oppgraderinger av kraftverkene reduseres eller utelates. Mye av dette arbeidet utføres av lokale firma. Elektrikere, malere, rørleggere, tømrere, maskinkjørere, renholdere får færre oppdrag. Dermed må de tilpasse kapasiteten. Det betyr gjerne reduksjon av arbeidsstokken og sparing hvor det kan spares, altså reduserte innkjøp som i sin tur gir mindre inntekter til neste ledd.

Tjenester som utføres av tilreisende servicepersonell reduseres også. Det fører til færre gjestedøgn hos lokale overnattingsbedrifter, færre gjester i kafeer og restauranter, færre kunder i lokale butikker og færre fly- og taxiturer.

Det som blir kalt Norges arvesølv har blitt en byrde for eierne. Samfunnene rundt kraftverkene svekkes i stedet for å vokse seg sterke. Dette kan ikke foregå i lang tid før eierne må selge kraftaksjene sine. 

Kjøperne vil gjerne være utenlandske investeringsselskaper med lang tidshorisont. Det er ikke noe galt med dem, men når overskuddene en gang i framtiden kommer havner utbyttet, som før var en del av kommunale budsjetter, i lommene til folk som bor hundrevis av mil unna.

I Nord-Norge (NO 4) har vi havnet i en situasjon hvor kraftprisen er svært lav, noe som normalt gir et prissignal om at det er rom for ny industri, men kraftnettet har ikke kapasitet til denne nye industrien. Kraftnettet er gammelt, har ikke omkjøringsveier som kreves når feil oppstår eller vedlikehold skal utføres, men har flaskehalser som begrenser kapasiteten ytterligere. 

Det har lenge vært kjent at kraftnettet i nord må oppgraderes. Arbeid og planlegging pågår, men svært strenge krav til vern av natur, miljø og reindrift legger mange år til behandlingstiden. Øst-Finnmark forsynes av utdaterte kraftlinjer fra tidlig på 70-tallet, men kan ikke regne med å få nødvendig nettkapasitet før om ti år. Hilde-Kathrine Nilsen omtaler disse urimelige prioriteringene i en kronikk 24.10.25.

NSR, SV og Rødt jobber aktivt for å stoppe nødvendige oppgraderinger og utbygging av kraftsystemet i Nord-Norge. Med sin kraftpolitikk bidrar disse partiene til å tappe lokalsamfunnene for livskraft, øke fraflyttingen og overføre kraftressursene til utenlandske selskaper. Nord-Norge trenger det motsatte. 

Solid infrastruktur er garantisten for livskraftige samfunn hvor innbyggerne både har trygge arbeidsplasser og overskudd til å leve ut sin kultur og sine tradisjoner.


Tilsvar:

https://www.finnmarkdebatten.no/en-kur-mot-for-lave-strompriser/o/5-149-19251


Publiseringer:

https://www.altaposten.no/meninger/i/jQ8XvA/hva-er-problemet-med-lave-stroempriser

https://www.sagat.no/debatt/hva-er-problemet-med-lave-strompriser/19.53783

https://www.nordnorskdebatt.no/hva-er-problemet-med-lave-strompriser/o/5-124-394169

https://www.finnmarkdebatten.no/hva-er-problemet-med-lave-strompriser/o/5-149-18849




Kilder:

https://www.nordnorskdebatt.no/nar-alt-annet-enn-folk-skal-vernes-tommes-nord-for-folk/o/5-124-393884

https://www.hvakosterstrommen.no/i/tromso

https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/systemansvaret/kraftmarkedet/avregningsansvaret/balanseavregning/

https://www.nordlys.no/bardu-fikk-sjokkregning-pa-10-millioner-kroner-vi-star-i-en-helt-haplos-situasjon/s/5-163-110330









Populære innlegg fra denne bloggen

De to siste kablene er en genistrek av ingeniørkunst

Bilde
Debatten om utenlandsforbindelsene har endret seg i det siste. Fra motstand mot alle forbindelser har fokuset endret seg til motstand mot kun de to siste utenlandskablene. Dette er en positiv utvikling som viser at den faktabaserte delen av debatten når fram, men ennå gjenstår det å oppklare noen misforståelser. Motstanden mot de to siste kablene bunner i at strømprisene økte etter at de ble satt i drift. Dermed mener motstanderne at prisøkningen kom av at vi tappet magasinene våre ekstra mye gjennom de nye kablene for å lage strøm til utlandet. Denne konklusjonen kan ikke være rett. Krafteksporten sank som en stein fra oktober -21 (Fig. 2). Forklaringen på de høye prisene er at det var kaldt, klart vær med lite vind i Europa og knapphet med fossilt brennstoff på verdensmarkedet. Det sendte energiprisene til himmels. I Norge hadde vi en flott sommer og høst med lite regn. Vi gikk inn i vinteren med lavere fyllingsgrad i kraftmagasinene enn normalt. Den naturlige variasjonen i tilsige...
Les mer

Strømprisen og utenlandskablene

Bilde
Debattanter som er opprørt over kraftprisene argumenterer med at vi ville fått billigere strøm hvis vi ikke var koblet til utlandet. Det er rape galt, strømmen ville blitt permanent mye dyrere. Her er en forenklet forklaring. Strømprisen bestemmes på kraftbørsen. Det er siste tilbudte kilowattime (kWh) som bestemmer prisen for gjeldende time. Hvis et vindkraftverk vil selge for 30 øre/kWh, et vannkraftverk 40 øre/kWh og et kullkraftverk 65 øre/kWh vil alle få 65 øre/kWh for kraften som blir levert. Skulle kullkraften ikke bli brukt er det vannkraftverkets tilbud som styrer prisen til 40 øre/kWh. Kan vindkraften levere til hele markedet blir prisen 30 øre/kWh. Denne måten å bestemme prisen på sikrer ikke bare at den billigste kraften tilbys først. Den motiverer også til mere utbygging av den billigste kraften. Fossil kraftproduksjon er pålagt CO2-avgift og er dermed ekstra dyr. Slik gir kraftbørsen både motiv og økonomi til å bygge mer fornybar kraft. De siste månedene har vi hatt vo...
Les mer

Vindkraft og fornybar energi - Hva er hensikten?

Bilde
Klimagassutslipp fra fossile brensler truer med å gjøre livet vanskelig på planeten vår. Klimaendringene ødelegger natur og miljø hver dag og hver time, også i Norge. Løsningen er å bytte ut fossil energiproduksjon med fornybar energiproduksjon. Alle må bidra hvis vi skal lykkes. De som har de mest ressurser må bidra mest.   Her stiller Norge i en særstilling fordi   vi er blant de aller rikeste, best utdannede og har fornybart potensiale som langt overstiger eget behov. Denne særstillinga har vi havnet i på grunn av salg av fossile brensler. Knapphet på energi gjør at Norge nå tjener så mye at noen kaller oss  krigsprofitører  og EU diskuterer  tvangsmidler  for å presse ned prisen på norsk gass. Organisasjoner som Motvind, La Naturen Leve og Rødt er mot vindkraft og mot utbygging av kraftnett. De klarer ikke å løfte blikket og se hva som er i ferd med å skje med planeten. I stedet fokuserer de på at de synes at vindkraft er stygt, ikke regulerba...
Les mer

Hvor mye vindkraft skal det bygges?

Bilde
Hvor mye vindkraft skal det bygges? Elektrifiseringa av LNG-fabrikken i Hammerfest har fått reservert 350 MW nettkapasitet fra Statnett. Med den kapasiteten kan Equinor hente inntil 3 TWh energi fra kraftnettet. For å levere den nødvendige krafta oppgraderes kraftnettet, og det planlegges vindkraft på land. Det er den mest kostnadseffektive teknologien, kan bygges i tide, og vindressursene i Finnmark er de beste i Europa.  Med 4000 timer brukstid må det installeres 800 MW vindkraft for å produsere 3 TWh energi. NVE har redusert antall søkere fra 26 til 11 prosjekter som nå går videre i konkurransen. Til slutt får 2 eller kanskje 3 av dem konsesjon.  Slik er virkeligheten i vindkraftbransjen. Over 90 % får avslag. Dette er ikke nytt, men likevel hevdes det at Finnmark skal "teppebombes med vindmøller". Det kan bli bygget 130 vindturbiner med et planområde på til sammen 80 til 100 kvadratkilometer, mens direkte berørt areal blir i underkant av 2 kvadratkilometer. Tabellen viser...
Les mer

Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen.

Bilde
Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen . Bjørn Blix, ingeniør, Tromsø Sp, SV, FrP og Rødt foreslår å produsere strøm i Finnmark til en kostnad som er hinsides alt vi har sett så langt. Politikerne i Sp, SV, FrP og Rødt vil at Equinor skal bygge renseanlegg for CO2 på gasskraftverket på Melkøya. De forstår åpenbart ikke hva de foreslår. De burde i det minste evne å stille kontrollspørsmålet: Hvorfor ble det aldri bygget et fullverdig renseanlegg på Mongstad? Det korte svaret er: Et gasskraftverk på 360 MW med aminrensing vil generere 9000 tonn spesialavfall i året. For å håndtere det må det bygges forbrenningsanlegg som slipper ut 2000 tonn CO2 og det må bygges spesialdeponier for store mengder forbrenningsprodukter. Gasskraftverk med CO2-rensing er umoden teknologi og har flere utfordringer som må løses før det kan settes i kommersiell drift. Det er kostbart og krevende, men det kan selvsagt bygges et eksperimentielt anlegg. Imidlertid finnes allerede et slikt t...
Les mer