Nordkalottfolkets landsmøte 2026

NkF/Gaisi bemerket seg under Nordkalottfolkets landsmøte 2026 i Kirkenes 12.-14. juni. 

NkF/Gaisi stilte med fem delegater, hadde gode forslag til politiske uttalelser og deltok aktivt og konstruktivt i debattene.

Kilde: Nordkalottfolket.no


I forkant av landsmøtet hadde NkF/Gaisi disse presseoppslagene:

● Nellemanns negative påvirkning av utvikling i nord

● Hvorfor samerettsforskningen bør ettergås og korrigeres

● Utredning av kvenske rettigheter

● Lokal kraftproduksjon i distriktene må få samme regler som kraftproduksjon i borettslag



Sakene NkF/Gasi la fram for landsmøtet (se tekstene nedenfor):

● Utredning av kvenske rettigheter. 

Landsmøtet støttet uttalelsen enstemmig. 

● Samiske bønders rettigheter - Motorferdselregler for samisk landbruk må sidestilles med samisk reindrift.

Landsmøtet var enig i saken og poengterte at NfK har jobbet aktivt med den. Motorferdselsloven ble endret de siste dagene. Vi vet ikke hva det praktisk innebærer før forskriften er oppdatert. Derfor ble saken sendt tilbake til NfK/Gaisi med oppfordring om å opplyse allmennheten om hvordan saken utvikler seg.

● Kommunal utredningsplikt ved kraftutbygging.

Etter debatt og avstemming falt forslaget. Hovedargumentet var at NkF ikke vil redusere den kommunale sjølråderetten.

● Småkraft gis samme rett til bruk av kraftnettet som borettslag

Landsmøtet støttet uttalelsen enstemmig.

...




Originalforslagene fra NfK/Gaisi:


1. Balanse mellom historiefortellingene om samer og om kvener

Resolusjon: Behov for utredning og styrking av kveners historiske og nåværende rettigheter

Bakgrunn
Kvener/norskfinner er anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge. Samtidig viser nyere forskning at kvener historisk kan ha hatt rettigheter og tradisjonelle næringsformer som i liten grad er dokumentert eller anerkjent av staten. Eksempler inkluderer kvensk deltakelse i reindrift, der kvener i nyere tid ble nektet å registrere reinmerker, samt kvensk bruk av land, vann og naturressurser i Nord-Troms og Finnmark.
Det foreligger betydelige kunnskapshull om kveners historiske rettigheter, og staten har aldri gjennomført en helhetlig rettighetshistorisk utredning av kvensk samfunnsliv, næringsutøvelse eller sedvanerett. Dette innebærer at dagens rettighetsnivå for kvener kan være basert på et ufullstendig eller feilaktig faktagrunnlag.

Resolusjon
Stortinget bes om å igangsette en uavhengig, forskningsbasert utredning av kveners historiske rettigheter, inkludert tradisjonell bruk av land, vann, reindrift, fiske, jordbruk og andre næringer.
Utredningen skal kartlegge om kvener har hatt rettigheter som senere ble svekket eller fratatt, herunder dokumenterte tilfeller som forbudet mot at kvener kunne eie eller registrere reinmerker.
Staten skal sikre at kvensk historie, kultur og rettighetsutvikling dokumenteres på lik linje med andre minoriteters og urfolks, og at forskningen gis tilstrekkelige ressurser og faglig uavhengighet.
Dersom utredningen avdekker at kvener har hatt historiske rettigheter som ikke er anerkjent i dag, skal staten iverksette nødvendige tiltak for å styrke kvenske rettigheter i tråd med internasjonale forpliktelser og prinsippet om ikke-diskriminering.
Stortinget skal sikre at kvenske interesser inkluderes i alle relevante prosesser som berører kultur, språk, næringsgrunnlag og bruk av naturressurser i kvenske områder.

Formål
Målet med resolusjonen er å sikre et kunnskapsbasert og rettferdig grunnlag for statens politikk overfor kvener, og å rette opp i historiske skjevheter som kan ha ført til svekkede rettigheter for en nasjonal minoritet med langvarig tilstedeværelse i Norge.


2. Samiske bønders rettigheter - Motorferdselregler for samisk landbruk må sidestilles med samisk reindrift

Samisk kultur og næringsutøvelse bygger på et nært forhold til naturen og bruk av utmarka. Både reindrift og samisk jordbruk er tradisjonelle samiske næringer med stor betydning for språk, kultur, bosetting og matproduksjon i samiske områder.
I dag har reindrifta vide rettigheter til motorisert ferdsel i utmark når dette er nødvendig for gjeting, tilsyn og ivaretakelse av reinflokkene. Samiske bønder som driver med sau og geit på utmarksbeite står derimot uten tilsvarende rettigheter, til tross for at behovene i stor grad er de samme: tilsyn med dyr, beskyttelse mot rovvilt, sanking, akutte situasjoner og forsvarlig dyrevelferd.
Dette skaper et urimelig og diskriminerende misforhold mellom samiske primærnæringer. Samiske bønder blir pålagt strengere begrensninger i sin mulighet til å utøve næring og ivareta dyrevelferd, samtidig som de ofte driver under krevende natur- og klimaforhold i de samme områdene som reindrifta.

Resolusjon
Nordkalottfolket krever at norske myndigheter sikrer likebehandling mellom samiske utmarksnæringer gjennom følgende tiltak:
• Lik rett til nødvendig motorisert ferdsel i utmark
• Samiske bønder som driver tradisjonell utmarksbasert husdyrdrift må gis tilsvarende rettigheter til motorisert ferdsel som reindrifta har, når ferdselen er nødvendig for gjeting, tilsyn, sanking, rovviltberedskap og dyrevelferd.
• Anerkjennelse av samisk jordbruk som kulturbærende næring
• Norske myndigheter må tydelig anerkjenne samisk jordbruk og utmarksbeite som en sentral del av samisk kulturutøvelse, på linje med reindrifta.
• Forenkling av regelverk og dispensasjonsordninger. Dagens ordninger med søknader og dispensasjoner er tidkrevende, uforutsigbare og lite tilpasset den praktiske hverdagen i utmarksnæringene. Regelverket må endres slik at nødvendige transporter kan gjennomføres uten unødvendig byråkrati.
• Likestilling i rovviltutsatte områder. I områder med stort rovviltpress må samiske bønder ha reelle muligheter til raskt tilsyn og skadeforebygging gjennom bruk av motoriserte hjelpemidler.
• Dialog med samiske jordbruksutøvere. Endringer i regelverk og forvaltning må skje i tett dialog med samiske bønder og deres organisasjoner.

Avslutning
Likestilling mellom samiske næringer handler om rettferdighet, kulturvern og muligheten til å opprettholde levende samiske lokalsamfunn. Når behovet for tilsyn, dyrevelferd og trygg ferdsel er det samme, må også rettighetene være like. Norske myndigheter må derfor sikre at samiske bønder gis tilsvarende adgang til nødvendig motorisert ferdsel i utmark som reindrifta har i dag.

3. Kommunal utredningsplikt ved kraftutbygging

I kraftutbyggingssaker hvor kommunen har vetorett innføres utredningsplikt før veto kan benyttes. Tiltakshaver må bekoste tilstrekkelig sakbehandlingskapasitet hos vertskommunene.

Kort forklaring:
Slike utredninger er en del av konsesjonsprosessen som styres av NVE og bekostes av tiltakshaver. Likevel må kommunen stille med timer til saksbehandling og også bruke tid på politisk behandling. Derfor må tiltakshaver sette kommunen i stand til sin del av saksbehandlingen med egne ansatte.
Det bør foreligge en utredningsplikt fordi energiforsyning er et nasjonalt anliggende og har betydning langt utover kommunegrensene. De stedene som er best egnet for utbygging (tar minst natur, gir mest samfunnsnytte, osv.) bør bygges. Ellers får vi kommuner som nekter alle inngrep hos seg, men likevel får alle fordelene kraftsystemet gir. Vetoretten til kommunene skal ikke fjernes, men den skal kunne brukes når man har kunnskapsgrunnlaget på plass.

4. Småkraft gis samme rett til bruk av kraftnettet som borettslag

Småkraft gis samme rett til avgiftsfri bruk av kraftnettet som borettslag med egen kraftproduksjon.

Kort forklaring:
Ulikt regelverk hemmer lokal energiproduksjon i landbruket
I dag har borettslag fått moderne og fremtidsrettede regler for egenprodusert strøm. De kan dele strøm mellom boenheter i samme bygg, og slipper nettleie og avgifter på strøm som brukes internt. Dette gir høy utnyttelse av lokal produksjon og god lønnsomhet.
For gårdsbruk og andre grunneiere med småkraft eller vindturbiner gjelder ikke de samme reglene. Selv når strømmen produseres og brukes på samme eiendom, kan bruk på tvers av bygninger bli behandlet som kraftsalg. Det utløser nettleie og avgifter, og reduserer verdien av egenprodusert strøm betydelig.
Dette er et paradoks: Mens myndighetene ønsker mer lokal og fornybar energiproduksjon, straffes aktører i landbruket økonomisk for å gjøre nettopp dette. Regelverket favoriserer borettslag i tettbygde strøk, samtidig som det hemmer investeringer i distriktene.
Konsekvensen er svakere lønnsomhet, høyere risiko og færre investeringer i småskala kraftproduksjon på gårdsbruk. Dette svekker både energisikkerhet og verdiskaping i distriktene.
Dersom gårdsbruk fikk tilsvarende unntak som borettslag – med rett til å dele egenprodusert strøm fritt innen egen eiendom uten ekstra avgifter – ville det gi bedre økonomi, tryggere drift og utløse betydelig mer lokal, fornybar energiproduksjon.








Populære innlegg fra denne bloggen

De to siste kablene er en genistrek av ingeniørkunst

Strømprisen og utenlandskablene

Vindkraft og fornybar energi - Hva er hensikten?

Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen.

Hvor mye vindkraft skal det bygges?