Kan vi nulle oljeproduksjonen med vindkraft?

Å sette pen utsikt foran klima er hodeløst i dagens situasjon.

Er motstandere av vindkraft navlebeskuende egoister? Eller usolidariske, nasjonalistiske fråtsere som gjerne skiter i andres reir? Kan de ikke telle, eller er de klimafornektere? Når de hyler at det er uakseptabelt å bygge ned noen promiller norsk natur bare fordi den globale temperaturen øker, har de verken forstått Norges rolle som energinasjon eller klimakrisen.

I vindkraftdebatten hopper de over det faktum at Norge er en fossilnasjon. At tankskip og rør frakter fossilt brennstoff i enorme mengder til utlandet nevnes ikke. Det er likevel åpenbart et problem at vårt viktigste eksportprodukt skader naturen.

Løsningen kunne være å erstatte all norsk fossil energi med fornybar energi og eksportere den isteden. Da unngikk vi at oljekundene bare byttet leverandør. Skal oljen fra norsk sokkel erstattes med vindkraft til lands og til vanns må vi bygge over 130.000 moderne vindturbiner. Det er et antall som både beskriver Norges ansvar og rolle.

Under setter jeg noen forutsetninger, tallfester fakta og regner litt på hvordan vi kan forvalte vår energi nå som krisen er under utvikling.
For å være sikker på å ikke ta for hardt i forutsetter jeg stor egeninnsats fra både de utenlandske energikundene og oss selv. Deretter regner jeg inn vindkraftmotstandernes overoptimistiske forslag og urealistiske planer.

Norge bidrar med 2 % av oljeforsyningen til verden. I tillegg eksporter vi betydelige mengder naturgass og kondensat, men foreløpig ser jeg kun på oljen. I regnestykket forutsetter jeg at de utenlandske kundene våre må spare 1/3 av energibruken og den neste 1/3 må de selv produsere – som fornybar selvsagt. Da gjenstår bare 1/3 på oss. Hvis vi klarer det vil Norges bidrag være at all vår forurensende olje er ute av markedet.

 Hvor henter vi så den ekstra fornybare energien fra? Dagens fornybare produksjon i Norge er på nesten 150 TWh pr år. Som energikundene våre kan vi også spare 1/3. Deretter erstatter vi 1/3 med bioenergi. Da har vi frigjort 100 TWh.
 Videre bygger vi solcelleanlegg på offentlige bygg slik at det blir 1.000 ganger mer enn i dag og frigjør ytterligere 20 TWh. Så optimaliserer vi eksisterende vannkraftverk maksimalt med både magasiner, vannveier og turbiner, og kan legge til 30 TWh.
Dermed har vi frigjort 150 TWh som er all vår fornybare energi. Likevel dekker det ikke de 2 % olje verden mottar fra oss. Vi må bygge flere kraftverk for å produsere resten. For å få minst mulig inngrep på land fordeles det resterende energibehovet med 2/3 offshore vindkraft og 1/3  landbasert. Med moderne vindturbiner som hver yter 6 MW må vi i så fall ha 2.500 stykker på land og 5.000 til havs i Norge.
Behandler vi naturgassen og kondensatet på samme måte trenger vi ytterligere 6.000 vindturbiner på land og 12.000 til havs. I tillegg trenger vi 2.000 vindturbiner for å produsere strøm til elektrifiseringen av den framtidige transporten innenlands.
Jeg har valgt å se bort fra at å spare 1/3 energi for en nasjon er krevende og neppe gjort i en håndvending. I beregningene har jeg likedan hoppet over: - at dyrkingsarealet som kreves for 50 TWh bioenergi legger beslag på mye større arealer enn en tilsvarende vindkraftutbygging, - at å montere solkraft på eksisterende/gammel byggmasse krever kostbare tilpasninger, - at optimalisering av vannkraftverk med 30 TWh vil være dyrere og båndlegge større arealer enn tilsvarende vindkraftutbygging og: - at offshore vindkraft er umoden og vil gi en utålelig høy strømpris.

Med overoptimistiske anslag og urealistiske planer må vi minst bygge 10.000 vindturbiner på land i Norge for å nulle utslippene fra petroleumsvirksomheten. Skulle vi ta hele vårt ansvar for at naturen desimerer måtte vi i den virkelige verden bygge mange, mange flere.

Uansett vil enhver produksjon av fornybar energi hvor som helst være positivt for klimaet. Det er naivt å påstå noe annet. Å sette pen utsikt foran klima er hodeløst i dagens situasjon. Den enkle illustrasjonen er Heinseter turisthytte. Der ville fylkesmannen fjerne vindmølla  som hadde stått der i 18 år fordi han mente den var skjemmende, mens å bruke forurensende dieselaggregat syntes han var helt greit. Ute av syne - ute av sinn. Heldigvis grep miljøministeren inn og stoppet galskapen.

Om motstanderne av vindkraft er navlebeskuende egoister, usolidariske fråtsere eller klimafornektere er ikke godt å si. Gruppen er neppe enhetlig, men omfatter helt sikkert slike elementer. Fellesnevneren for vindkraftmotstanderne er at de mangler perspektiv, og dermed ikke kan vurdere konsekvenser.








Populære innlegg fra denne bloggen

De to siste kablene er en genistrek av ingeniørkunst

Bilde
Debatten om utenlandsforbindelsene har endret seg i det siste. Fra motstand mot alle forbindelser har fokuset endret seg til motstand mot kun de to siste utenlandskablene. Dette er en positiv utvikling som viser at den faktabaserte delen av debatten når fram, men ennå gjenstår det å oppklare noen misforståelser. Motstanden mot de to siste kablene bunner i at strømprisene økte etter at de ble satt i drift. Dermed mener motstanderne at prisøkningen kom av at vi tappet magasinene våre ekstra mye gjennom de nye kablene for å lage strøm til utlandet. Denne konklusjonen kan ikke være rett. Krafteksporten sank som en stein fra oktober -21 (Fig. 2). Forklaringen på de høye prisene er at det var kaldt, klart vær med lite vind i Europa og knapphet med fossilt brennstoff på verdensmarkedet. Det sendte energiprisene til himmels. I Norge hadde vi en flott sommer og høst med lite regn. Vi gikk inn i vinteren med lavere fyllingsgrad i kraftmagasinene enn normalt. Den naturlige variasjonen i tilsige...
Les mer

Strømprisen og utenlandskablene

Bilde
Debattanter som er opprørt over kraftprisene argumenterer med at vi ville fått billigere strøm hvis vi ikke var koblet til utlandet. Det er rape galt, strømmen ville blitt permanent mye dyrere. Her er en forenklet forklaring. Strømprisen bestemmes på kraftbørsen. Det er siste tilbudte kilowattime (kWh) som bestemmer prisen for gjeldende time. Hvis et vindkraftverk vil selge for 30 øre/kWh, et vannkraftverk 40 øre/kWh og et kullkraftverk 65 øre/kWh vil alle få 65 øre/kWh for kraften som blir levert. Skulle kullkraften ikke bli brukt er det vannkraftverkets tilbud som styrer prisen til 40 øre/kWh. Kan vindkraften levere til hele markedet blir prisen 30 øre/kWh. Denne måten å bestemme prisen på sikrer ikke bare at den billigste kraften tilbys først. Den motiverer også til mere utbygging av den billigste kraften. Fossil kraftproduksjon er pålagt CO2-avgift og er dermed ekstra dyr. Slik gir kraftbørsen både motiv og økonomi til å bygge mer fornybar kraft. De siste månedene har vi hatt vo...
Les mer

Vindkraft og fornybar energi - Hva er hensikten?

Bilde
Klimagassutslipp fra fossile brensler truer med å gjøre livet vanskelig på planeten vår. Klimaendringene ødelegger natur og miljø hver dag og hver time, også i Norge. Løsningen er å bytte ut fossil energiproduksjon med fornybar energiproduksjon. Alle må bidra hvis vi skal lykkes. De som har de mest ressurser må bidra mest.   Her stiller Norge i en særstilling fordi   vi er blant de aller rikeste, best utdannede og har fornybart potensiale som langt overstiger eget behov. Denne særstillinga har vi havnet i på grunn av salg av fossile brensler. Knapphet på energi gjør at Norge nå tjener så mye at noen kaller oss  krigsprofitører  og EU diskuterer  tvangsmidler  for å presse ned prisen på norsk gass. Organisasjoner som Motvind, La Naturen Leve og Rødt er mot vindkraft og mot utbygging av kraftnett. De klarer ikke å løfte blikket og se hva som er i ferd med å skje med planeten. I stedet fokuserer de på at de synes at vindkraft er stygt, ikke regulerba...
Les mer

Hvor mye vindkraft skal det bygges?

Bilde
Hvor mye vindkraft skal det bygges? Elektrifiseringa av LNG-fabrikken i Hammerfest har fått reservert 350 MW nettkapasitet fra Statnett. Med den kapasiteten kan Equinor hente inntil 3 TWh energi fra kraftnettet. For å levere den nødvendige krafta oppgraderes kraftnettet, og det planlegges vindkraft på land. Det er den mest kostnadseffektive teknologien, kan bygges i tide, og vindressursene i Finnmark er de beste i Europa.  Med 4000 timer brukstid må det installeres 800 MW vindkraft for å produsere 3 TWh energi. NVE har redusert antall søkere fra 26 til 11 prosjekter som nå går videre i konkurransen. Til slutt får 2 eller kanskje 3 av dem konsesjon.  Slik er virkeligheten i vindkraftbransjen. Over 90 % får avslag. Dette er ikke nytt, men likevel hevdes det at Finnmark skal "teppebombes med vindmøller". Det kan bli bygget 130 vindturbiner med et planområde på til sammen 80 til 100 kvadratkilometer, mens direkte berørt areal blir i underkant av 2 kvadratkilometer. Tabellen viser...
Les mer

Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen.

Bilde
Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen . Bjørn Blix, ingeniør, Tromsø Sp, SV, FrP og Rødt foreslår å produsere strøm i Finnmark til en kostnad som er hinsides alt vi har sett så langt. Politikerne i Sp, SV, FrP og Rødt vil at Equinor skal bygge renseanlegg for CO2 på gasskraftverket på Melkøya. De forstår åpenbart ikke hva de foreslår. De burde i det minste evne å stille kontrollspørsmålet: Hvorfor ble det aldri bygget et fullverdig renseanlegg på Mongstad? Det korte svaret er: Et gasskraftverk på 360 MW med aminrensing vil generere 9000 tonn spesialavfall i året. For å håndtere det må det bygges forbrenningsanlegg som slipper ut 2000 tonn CO2 og det må bygges spesialdeponier for store mengder forbrenningsprodukter. Gasskraftverk med CO2-rensing er umoden teknologi og har flere utfordringer som må løses før det kan settes i kommersiell drift. Det er kostbart og krevende, men det kan selvsagt bygges et eksperimentielt anlegg. Imidlertid finnes allerede et slikt t...
Les mer