Natur og klima - ditt bidrag

De fleste forstår at det må gjøres en innsats for å redde naturen, men er det mulig å bidra uten å forsake noe som helst?



En god regel for folk som ferdes i naturen er at man skal rydde etter seg. Høsting og bruk skal være bærekraftig og foregå slik at man setter færrest mulig spor. Da kan de som kommer etter også nyte de gode opplevelsene. Hvor man finner merkede stier, hytter, broer eller oppkjørte skiløyper er ikke naturen lenger uberørt. Hensikten med disse inngrepene er både at folk skal kunne ferdes trygt i skog og mark og at flere skal komme seg ut på tur.  Logisk nok ferdes det flest folk hvor stiene er breiest og sporene etter mennesker vises best. Tromsdalen med sine veier og "Gutta på skauen" er ett eksempel. At Høgjæren vindpark har utviklet seg til et svært så populært turområde er et annet. Noen synes imidlertid at slike områder er for bebygde og folksomme. De finner seg gjerne fjernere og mer utilgjengelige områder. Kvaliteten ligger i at vi kan velge, nært eller fjernt, støvler og bærspann, fiskestang, telt, hytte, ski, sykkel eller rullestol. Naturen skal kunne nytes av alle.
Slik har vi det nå. Avhengig av de grepene vi gjør i dag kan våre etterkommere om 50, 100 og 200 år også glede seg over naturen.

Motstandere av ny fornybar kraftutbygging begrunner gjerne sitt standpunkt med at inngrepene i naturen virker forstyrrende. De finner ikke de samme opplevelsene som før. Derfor får området lavere verdi for dem. Men før vi vektlegger de individuelle virkningene av miljøvennlig kraftutbygging må vi spørre om vi i Norge har noe ansvar for det som skjer i verden.  Så må vi finne ut om vi har noen plikter og til slutt hva vi eventuelt kan bidra med.

Har vi ansvar?
Menneskenes behov for energi har gitt jordkloden lett feber. Vi vet at den globale temperaturen kommer til å stige ytterligere og at dette vil forårsake sorg og nød. Ingen kan formelt stilles til ansvar for at vi har havnet i denne situasjonen, men noen har tjent godt på det.
Norge har blitt søkkrik på fossile naturressurser. Vi selger olje og gass til andre land som brenner den og slipper ut store mengder klimagasser. Norge har ikke ansvar for utslipp i andre land. Derfor har norsk energisektor ord på seg for å være svært så ren og pen. Likevel har vi ansvar for griseriet som ligger igjen etter at vår velstand er sikret.

Har vi plikter?
Rikdommen gir oss muligheten til å rydde opp og kilden til vår rikdom forplikter. Dette er våre politikere stort sett enige om. Derfor arbeider de både internasjonalt og nasjonalt for å redusere utslippene av klimagasser. Vi har forpliktet oss til å øke andelen av fornybar energi i vårt kraftsystem. Nasjonalt har vi vedtatt ordninger både for å fremme energisparing og for å stimulere til mer produksjon av ny fornybar kraft.
Internasjonalt har vi lenge gitt hjelp til Danmark hvor vindturbiner, støttet av norsk kraft via sjøkabler, har bidratt til å stenge kullkraftverk. Tyskland ber nå om liknende støtte fra Norge for å gjennomføre "Energiwende", et program som blant annet har som mål å fase ut kullkraften.

Ditt bidrag
For å bidra må vi produsere mer elektrisk kraft enn vi trenger selv. Vindturbiner, vannkraft og småkraft skal bygges fordi det er miljøvennlig. For å oppfylle våre forpliktelser kreves at omkring 0,2 % av vårt landareal utbygges. De som skal bygge og drive kraftverkene må ha lønnsomhet i sine prosjekter. Derfor har politikerne innført elsertifikater. I praksis betyr det at forbrukere av elektrisitet er pålagt en ekstra avgift.

Er ditt bidrag rimelig?
Kort sagt er ditt bidrag at strømmen blir litt dyrere og du må tåle at noen promiller av vår felles utmark blir berørt. Veid opp mot hvordan vi har fått vår velstand er bidraget svært lite. Det ville være umoralsk å stikke hodet ned i oljefondet og late som om vi ikke har noe med klimaendringene å gjøre. Jeg har lite sympati for de som plages av å se hvor kraften de så velvillig forsyner seg av kommer fra.

Det haster
I år har CO2-innholdet i atmosfæren for første gang blitt målt til over 400 ppm. Det betyr at målet om å begrense den globale temperaturstigningen til 2° C er tapt. Vi må sette alle kluter til for å redde det som reddes kan. Få ned behandlingstiden av konsesjonssøknader, begrens ankemulighetene og gjør det mer lønnsomt å bygge fornybar kraft. Bygg kraftlinjer og sjøkabler slik at den rene kraften kommer dit den trengs mest, steng kullkraftverkene og begrens bruken av forbrenningsmotorer.
Vårt bidrag må være å produsere mer elektrisk kraft enn vi selv trenger og eksportere overskuddet. Vi må forsake noe for å kunne gi vårt bidrag. Det tåler vi når vi vet hva som står på spill.

Lenker

https://energiogklima.no/klimavakten/co2-i-atmosfaeren/

https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal









Foto: ut.no

Populære innlegg fra denne bloggen

De to siste kablene er en genistrek av ingeniørkunst

Bilde
Debatten om utenlandsforbindelsene har endret seg i det siste. Fra motstand mot alle forbindelser har fokuset endret seg til motstand mot kun de to siste utenlandskablene. Dette er en positiv utvikling som viser at den faktabaserte delen av debatten når fram, men ennå gjenstår det å oppklare noen misforståelser. Motstanden mot de to siste kablene bunner i at strømprisene økte etter at de ble satt i drift. Dermed mener motstanderne at prisøkningen kom av at vi tappet magasinene våre ekstra mye gjennom de nye kablene for å lage strøm til utlandet. Denne konklusjonen kan ikke være rett. Krafteksporten sank som en stein fra oktober -21 (Fig. 2). Forklaringen på de høye prisene er at det var kaldt, klart vær med lite vind i Europa og knapphet med fossilt brennstoff på verdensmarkedet. Det sendte energiprisene til himmels. I Norge hadde vi en flott sommer og høst med lite regn. Vi gikk inn i vinteren med lavere fyllingsgrad i kraftmagasinene enn normalt. Den naturlige variasjonen i tilsige...
Les mer

Strømprisen og utenlandskablene

Bilde
Debattanter som er opprørt over kraftprisene argumenterer med at vi ville fått billigere strøm hvis vi ikke var koblet til utlandet. Det er rape galt, strømmen ville blitt permanent mye dyrere. Her er en forenklet forklaring. Strømprisen bestemmes på kraftbørsen. Det er siste tilbudte kilowattime (kWh) som bestemmer prisen for gjeldende time. Hvis et vindkraftverk vil selge for 30 øre/kWh, et vannkraftverk 40 øre/kWh og et kullkraftverk 65 øre/kWh vil alle få 65 øre/kWh for kraften som blir levert. Skulle kullkraften ikke bli brukt er det vannkraftverkets tilbud som styrer prisen til 40 øre/kWh. Kan vindkraften levere til hele markedet blir prisen 30 øre/kWh. Denne måten å bestemme prisen på sikrer ikke bare at den billigste kraften tilbys først. Den motiverer også til mere utbygging av den billigste kraften. Fossil kraftproduksjon er pålagt CO2-avgift og er dermed ekstra dyr. Slik gir kraftbørsen både motiv og økonomi til å bygge mer fornybar kraft. De siste månedene har vi hatt vo...
Les mer

Vindkraft og fornybar energi - Hva er hensikten?

Bilde
Klimagassutslipp fra fossile brensler truer med å gjøre livet vanskelig på planeten vår. Klimaendringene ødelegger natur og miljø hver dag og hver time, også i Norge. Løsningen er å bytte ut fossil energiproduksjon med fornybar energiproduksjon. Alle må bidra hvis vi skal lykkes. De som har de mest ressurser må bidra mest.   Her stiller Norge i en særstilling fordi   vi er blant de aller rikeste, best utdannede og har fornybart potensiale som langt overstiger eget behov. Denne særstillinga har vi havnet i på grunn av salg av fossile brensler. Knapphet på energi gjør at Norge nå tjener så mye at noen kaller oss  krigsprofitører  og EU diskuterer  tvangsmidler  for å presse ned prisen på norsk gass. Organisasjoner som Motvind, La Naturen Leve og Rødt er mot vindkraft og mot utbygging av kraftnett. De klarer ikke å løfte blikket og se hva som er i ferd med å skje med planeten. I stedet fokuserer de på at de synes at vindkraft er stygt, ikke regulerba...
Les mer

Hvor mye vindkraft skal det bygges?

Bilde
Hvor mye vindkraft skal det bygges? Elektrifiseringa av LNG-fabrikken i Hammerfest har fått reservert 350 MW nettkapasitet fra Statnett. Med den kapasiteten kan Equinor hente inntil 3 TWh energi fra kraftnettet. For å levere den nødvendige krafta oppgraderes kraftnettet, og det planlegges vindkraft på land. Det er den mest kostnadseffektive teknologien, kan bygges i tide, og vindressursene i Finnmark er de beste i Europa.  Med 4000 timer brukstid må det installeres 800 MW vindkraft for å produsere 3 TWh energi. NVE har redusert antall søkere fra 26 til 11 prosjekter som nå går videre i konkurransen. Til slutt får 2 eller kanskje 3 av dem konsesjon.  Slik er virkeligheten i vindkraftbransjen. Over 90 % får avslag. Dette er ikke nytt, men likevel hevdes det at Finnmark skal "teppebombes med vindmøller". Det kan bli bygget 130 vindturbiner med et planområde på til sammen 80 til 100 kvadratkilometer, mens direkte berørt areal blir i underkant av 2 kvadratkilometer. Tabellen viser...
Les mer

Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen.

Bilde
Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen . Bjørn Blix, ingeniør, Tromsø Sp, SV, FrP og Rødt foreslår å produsere strøm i Finnmark til en kostnad som er hinsides alt vi har sett så langt. Politikerne i Sp, SV, FrP og Rødt vil at Equinor skal bygge renseanlegg for CO2 på gasskraftverket på Melkøya. De forstår åpenbart ikke hva de foreslår. De burde i det minste evne å stille kontrollspørsmålet: Hvorfor ble det aldri bygget et fullverdig renseanlegg på Mongstad? Det korte svaret er: Et gasskraftverk på 360 MW med aminrensing vil generere 9000 tonn spesialavfall i året. For å håndtere det må det bygges forbrenningsanlegg som slipper ut 2000 tonn CO2 og det må bygges spesialdeponier for store mengder forbrenningsprodukter. Gasskraftverk med CO2-rensing er umoden teknologi og har flere utfordringer som må løses før det kan settes i kommersiell drift. Det er kostbart og krevende, men det kan selvsagt bygges et eksperimentielt anlegg. Imidlertid finnes allerede et slikt t...
Les mer