Norge skal ikke redde hele verden - kun oss selv

I 2018 produserte Norge 226,7 millioner salgbare standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Det tilsvarer 2335 TWh energi. Når oljen, gassen og kondensatet ble produsert medførte det utslipp av 15 millioner tonn CO2 fra norsk sokkel. Imidlertid ble produktene eksportert og når de ble brent i mottakerlandene genererte de 447 millioner tonn CO2. I samme periode produserte Norge 146 TWh fornybar elektrisk energi. Vi produserer 16 ganger mer fossil energi enn fornybar. Dette til tross omtales Norge som landet med ren energi.
Oljedirektoratet regner med at produksjonen vil ligge på dette nivået i lang tid framover. Alle vet at det er skadelig, men dilemmaet er at inntektene fra petroleumsindustrien er basisen for den norske velferdsstaten. Helsevesen, utdanning, eldreomsorg, sikkerhet, trygd og selvbestemmelse ser vi på som selvfølgeligheter og hvis noen prøver å endre på noe som helst oppfatter vi det som personlige krenkelser. Vi er petroholikere og i likhet med alkoholikere påfører vi omgivelsene stor belastning. Vi er av de rikeste og mest kunnskapsrike i verden, men likevel blant naturens verste fiender. 
Utslippene påvirker vår hjemlige natur akkurat nå. I Norge er 87 arter utryddingstruet på grunn av klimaendringer. Og fremmede arter kommer til. 
Et eksempel er liten frostmåler, en ny type lauvmakk i nord. Den er nærmest altetende på bladvekster og forverrer vilkårene for arter som lever i og av vierkrattene. Elgen som har beitet der i generasjoner finner ikke mat. Mange hekkende fuglearter, rypa er kanskje mest kjent, har problemer. Det har også reven som beiter på fuglene. 
I vindkraftdebatten er det lite fokus på dette. Men havørna får stor oppmerksomhet til tross for at den er livskraftig selv med vindmøller som nærmeste nabo.
Nå melder FNs klimapanel at det er ikke nok å legge om energisystemene til fornybart, det har gått for lang tid uten tiltak. Planeten må også reformere matproduksjonen hvis det skal være håp om å begrense de globale temperaturøkningene til et håndterbart nivå. 
Norge er en energinasjon. På dette området kan vi gjøre en forskjell. Det er ingen tvil om at enhver produksjon av fornybar energi demper klimaendringene. Norge har gode vindressurser og vindkraft er den rimeligste fornybare kraftprodusenten som kan bygges nå.
Vi er rike på penger og kunnskap, gjennom Oljefondet har vi også makt. Likevel går argumentasjonen på at vi ikke har råd til å dele ressursene med andre. Utlendingene må ordne opp selv. Selv ute på venstresiden er solidaritet et fremmedord i energipolitikken. 
En del av løsningen ligger rett under nesen på oss og det haster. Vi må ofre et par promiller av norsk natur til vindkraft og slik gi vårt bidrag for å begrense klimaendringene. De som sier at lille Norge ikke kan redde hele verden må forstå at vi faktisk bare skal redde oss selv. 

Illustrasjon: Titan.uio.no





Lenker
https://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/produksjonsprognoser/

https://www.nbim.no/no/

https://letsdeal.no/deals/gqwm9f40x21m/hodelykt-med-hele-3000-lumen?gclid=EAIaIQobChMI3NaPqYia5QIVzOWaCh3NiQdqEAQYASABEgIP0fD_BwE

https://miljostatus.miljodirektoratet.no/Truede-arter/

https://www.cedren.no/Portals/Cedren/Publications/Milj%C3%B8direktoratet%202015-04-15_Espen%20Lie%20Dahl.pdf?ver=2015-04-16-165231-230










Populære innlegg fra denne bloggen

De to siste kablene er en genistrek av ingeniørkunst

Bilde
Debatten om utenlandsforbindelsene har endret seg i det siste. Fra motstand mot alle forbindelser har fokuset endret seg til motstand mot kun de to siste utenlandskablene. Dette er en positiv utvikling som viser at den faktabaserte delen av debatten når fram, men ennå gjenstår det å oppklare noen misforståelser. Motstanden mot de to siste kablene bunner i at strømprisene økte etter at de ble satt i drift. Dermed mener motstanderne at prisøkningen kom av at vi tappet magasinene våre ekstra mye gjennom de nye kablene for å lage strøm til utlandet. Denne konklusjonen kan ikke være rett. Krafteksporten sank som en stein fra oktober -21 (Fig. 2). Forklaringen på de høye prisene er at det var kaldt, klart vær med lite vind i Europa og knapphet med fossilt brennstoff på verdensmarkedet. Det sendte energiprisene til himmels. I Norge hadde vi en flott sommer og høst med lite regn. Vi gikk inn i vinteren med lavere fyllingsgrad i kraftmagasinene enn normalt. Den naturlige variasjonen i tilsige...
Les mer

Strømprisen og utenlandskablene

Bilde
Debattanter som er opprørt over kraftprisene argumenterer med at vi ville fått billigere strøm hvis vi ikke var koblet til utlandet. Det er rape galt, strømmen ville blitt permanent mye dyrere. Her er en forenklet forklaring. Strømprisen bestemmes på kraftbørsen. Det er siste tilbudte kilowattime (kWh) som bestemmer prisen for gjeldende time. Hvis et vindkraftverk vil selge for 30 øre/kWh, et vannkraftverk 40 øre/kWh og et kullkraftverk 65 øre/kWh vil alle få 65 øre/kWh for kraften som blir levert. Skulle kullkraften ikke bli brukt er det vannkraftverkets tilbud som styrer prisen til 40 øre/kWh. Kan vindkraften levere til hele markedet blir prisen 30 øre/kWh. Denne måten å bestemme prisen på sikrer ikke bare at den billigste kraften tilbys først. Den motiverer også til mere utbygging av den billigste kraften. Fossil kraftproduksjon er pålagt CO2-avgift og er dermed ekstra dyr. Slik gir kraftbørsen både motiv og økonomi til å bygge mer fornybar kraft. De siste månedene har vi hatt vo...
Les mer

Vindkraft og fornybar energi - Hva er hensikten?

Bilde
Klimagassutslipp fra fossile brensler truer med å gjøre livet vanskelig på planeten vår. Klimaendringene ødelegger natur og miljø hver dag og hver time, også i Norge. Løsningen er å bytte ut fossil energiproduksjon med fornybar energiproduksjon. Alle må bidra hvis vi skal lykkes. De som har de mest ressurser må bidra mest.   Her stiller Norge i en særstilling fordi   vi er blant de aller rikeste, best utdannede og har fornybart potensiale som langt overstiger eget behov. Denne særstillinga har vi havnet i på grunn av salg av fossile brensler. Knapphet på energi gjør at Norge nå tjener så mye at noen kaller oss  krigsprofitører  og EU diskuterer  tvangsmidler  for å presse ned prisen på norsk gass. Organisasjoner som Motvind, La Naturen Leve og Rødt er mot vindkraft og mot utbygging av kraftnett. De klarer ikke å løfte blikket og se hva som er i ferd med å skje med planeten. I stedet fokuserer de på at de synes at vindkraft er stygt, ikke regulerba...
Les mer

Hvor mye vindkraft skal det bygges?

Bilde
Hvor mye vindkraft skal det bygges? Elektrifiseringa av LNG-fabrikken i Hammerfest har fått reservert 350 MW nettkapasitet fra Statnett. Med den kapasiteten kan Equinor hente inntil 3 TWh energi fra kraftnettet. For å levere den nødvendige krafta oppgraderes kraftnettet, og det planlegges vindkraft på land. Det er den mest kostnadseffektive teknologien, kan bygges i tide, og vindressursene i Finnmark er de beste i Europa.  Med 4000 timer brukstid må det installeres 800 MW vindkraft for å produsere 3 TWh energi. NVE har redusert antall søkere fra 26 til 11 prosjekter som nå går videre i konkurransen. Til slutt får 2 eller kanskje 3 av dem konsesjon.  Slik er virkeligheten i vindkraftbransjen. Over 90 % får avslag. Dette er ikke nytt, men likevel hevdes det at Finnmark skal "teppebombes med vindmøller". Det kan bli bygget 130 vindturbiner med et planområde på til sammen 80 til 100 kvadratkilometer, mens direkte berørt areal blir i underkant av 2 kvadratkilometer. Tabellen viser...
Les mer

Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen.

Bilde
Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen . Bjørn Blix, ingeniør, Tromsø Sp, SV, FrP og Rødt foreslår å produsere strøm i Finnmark til en kostnad som er hinsides alt vi har sett så langt. Politikerne i Sp, SV, FrP og Rødt vil at Equinor skal bygge renseanlegg for CO2 på gasskraftverket på Melkøya. De forstår åpenbart ikke hva de foreslår. De burde i det minste evne å stille kontrollspørsmålet: Hvorfor ble det aldri bygget et fullverdig renseanlegg på Mongstad? Det korte svaret er: Et gasskraftverk på 360 MW med aminrensing vil generere 9000 tonn spesialavfall i året. For å håndtere det må det bygges forbrenningsanlegg som slipper ut 2000 tonn CO2 og det må bygges spesialdeponier for store mengder forbrenningsprodukter. Gasskraftverk med CO2-rensing er umoden teknologi og har flere utfordringer som må løses før det kan settes i kommersiell drift. Det er kostbart og krevende, men det kan selvsagt bygges et eksperimentielt anlegg. Imidlertid finnes allerede et slikt t...
Les mer