Vindkraft og arealbeslag


1,7% av Norges landareal er bebygd og 98,3% er det ikke. SSB sin oversikt viser at av det bebygde arealet er 38 % veier og 31% er boliger og fritidsboliger. Teknisk infrastruktur, utenom veier, utgjør 3% av det bebygde arealet. Dette består av havner, flyplasser, kraftverk, kraftlinjer, vann- og avløpsanlegg, jernbane og telekommunikasjonsutstyr. Innenfor posten kraftverk kommer blant annet vindkraftanlegg. De legger beslag på langt under under 1% det bebygde arealet, som igjen er langt under 0,017% av det totale arealet. Med rene ord heter det «nesten ingenting».

 All teknisk infrastruktur har egenskaper som er til hjelp for menneskene. Det er derfor vi bygger den og bruker den aktivt i arbeid og fritid i alle livets faser. Imidlertid kan vi skille teknisk infrastruktur etter i hvilken grad den bidrar til skadelige klimagassutslipp.
De fleste har fått med seg at vårt enorme antall motoriserte hjelpemidler slipper ut klimagasser som på indirekte vis tar livet av dyrearter, ødelegger natur og er den største trusselen mot menneskenes livsvilkår. De aller største synderne er transportsektoren og energiproduksjon, fordi de i all hovedsak er fyrt med fossilt drivstoff. Derfor sier FNs klimapanel entydig at verden må gjennomføre svært dramatiske tiltak for å endre disse systemene til å bli fossilfrie. Et overveldende flertall av verdens smarteste hoder peker på vindturbinene og sier at denne tekniske infrastrukturen er med på å redde naturen. Vindkraft på land er lettere å akseptere fordi folk flest foretrekker moden teknologi som leverer elektrisk kraft til en akseptabel pris framfor dyr kraft fra umoden teknologi som vindkraft til sjøs.
Norge har i mange år levert elektrisk kraft i undersjøiske kabler til Danmark. Det har bidratt til nedleggelse av en rekke kullkraftverk. Norske magasinkraftverk har den flotte egenskapen at den stabiliserer vindkraft. Ikke bare det, den omformes til effekt - «fløten» av elektrisk kraft. Ved å bygge vindkraft og utenlandskabler kan vi bidra til nedleggelse av flere kullkraftverk i Europa.
Illustrasjon: SSB



Lenker:


https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/arealstat
https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/fritidsbyggomr
https://northconnect.no/artikler/skottland-p%C3%A5-vei-mot-et-100-fornybart-kraftsystem

2021
https://www.ssb.no/natur-og-miljo/areal/statistikk/arealbruk-og-arealressurser



Populære innlegg fra denne bloggen

De to siste kablene er en genistrek av ingeniørkunst

Bilde
Debatten om utenlandsforbindelsene har endret seg i det siste. Fra motstand mot alle forbindelser har fokuset endret seg til motstand mot kun de to siste utenlandskablene. Dette er en positiv utvikling som viser at den faktabaserte delen av debatten når fram, men ennå gjenstår det å oppklare noen misforståelser. Motstanden mot de to siste kablene bunner i at strømprisene økte etter at de ble satt i drift. Dermed mener motstanderne at prisøkningen kom av at vi tappet magasinene våre ekstra mye gjennom de nye kablene for å lage strøm til utlandet. Denne konklusjonen kan ikke være rett. Krafteksporten sank som en stein fra oktober -21 (Fig. 2). Forklaringen på de høye prisene er at det var kaldt, klart vær med lite vind i Europa og knapphet med fossilt brennstoff på verdensmarkedet. Det sendte energiprisene til himmels. I Norge hadde vi en flott sommer og høst med lite regn. Vi gikk inn i vinteren med lavere fyllingsgrad i kraftmagasinene enn normalt. Den naturlige variasjonen i tilsige...
Les mer

Strømprisen og utenlandskablene

Bilde
Debattanter som er opprørt over kraftprisene argumenterer med at vi ville fått billigere strøm hvis vi ikke var koblet til utlandet. Det er rape galt, strømmen ville blitt permanent mye dyrere. Her er en forenklet forklaring. Strømprisen bestemmes på kraftbørsen. Det er siste tilbudte kilowattime (kWh) som bestemmer prisen for gjeldende time. Hvis et vindkraftverk vil selge for 30 øre/kWh, et vannkraftverk 40 øre/kWh og et kullkraftverk 65 øre/kWh vil alle få 65 øre/kWh for kraften som blir levert. Skulle kullkraften ikke bli brukt er det vannkraftverkets tilbud som styrer prisen til 40 øre/kWh. Kan vindkraften levere til hele markedet blir prisen 30 øre/kWh. Denne måten å bestemme prisen på sikrer ikke bare at den billigste kraften tilbys først. Den motiverer også til mere utbygging av den billigste kraften. Fossil kraftproduksjon er pålagt CO2-avgift og er dermed ekstra dyr. Slik gir kraftbørsen både motiv og økonomi til å bygge mer fornybar kraft. De siste månedene har vi hatt vo...
Les mer

Vindkraft og fornybar energi - Hva er hensikten?

Bilde
Klimagassutslipp fra fossile brensler truer med å gjøre livet vanskelig på planeten vår. Klimaendringene ødelegger natur og miljø hver dag og hver time, også i Norge. Løsningen er å bytte ut fossil energiproduksjon med fornybar energiproduksjon. Alle må bidra hvis vi skal lykkes. De som har de mest ressurser må bidra mest.   Her stiller Norge i en særstilling fordi   vi er blant de aller rikeste, best utdannede og har fornybart potensiale som langt overstiger eget behov. Denne særstillinga har vi havnet i på grunn av salg av fossile brensler. Knapphet på energi gjør at Norge nå tjener så mye at noen kaller oss  krigsprofitører  og EU diskuterer  tvangsmidler  for å presse ned prisen på norsk gass. Organisasjoner som Motvind, La Naturen Leve og Rødt er mot vindkraft og mot utbygging av kraftnett. De klarer ikke å løfte blikket og se hva som er i ferd med å skje med planeten. I stedet fokuserer de på at de synes at vindkraft er stygt, ikke regulerba...
Les mer

Hvor mye vindkraft skal det bygges?

Bilde
Hvor mye vindkraft skal det bygges? Elektrifiseringa av LNG-fabrikken i Hammerfest har fått reservert 350 MW nettkapasitet fra Statnett. Med den kapasiteten kan Equinor hente inntil 3 TWh energi fra kraftnettet. For å levere den nødvendige krafta oppgraderes kraftnettet, og det planlegges vindkraft på land. Det er den mest kostnadseffektive teknologien, kan bygges i tide, og vindressursene i Finnmark er de beste i Europa.  Med 4000 timer brukstid må det installeres 800 MW vindkraft for å produsere 3 TWh energi. NVE har redusert antall søkere fra 26 til 11 prosjekter som nå går videre i konkurransen. Til slutt får 2 eller kanskje 3 av dem konsesjon.  Slik er virkeligheten i vindkraftbransjen. Over 90 % får avslag. Dette er ikke nytt, men likevel hevdes det at Finnmark skal "teppebombes med vindmøller". Det kan bli bygget 130 vindturbiner med et planområde på til sammen 80 til 100 kvadratkilometer, mens direkte berørt areal blir i underkant av 2 kvadratkilometer. Tabellen viser...
Les mer

Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen.

Bilde
Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen . Bjørn Blix, ingeniør, Tromsø Sp, SV, FrP og Rødt foreslår å produsere strøm i Finnmark til en kostnad som er hinsides alt vi har sett så langt. Politikerne i Sp, SV, FrP og Rødt vil at Equinor skal bygge renseanlegg for CO2 på gasskraftverket på Melkøya. De forstår åpenbart ikke hva de foreslår. De burde i det minste evne å stille kontrollspørsmålet: Hvorfor ble det aldri bygget et fullverdig renseanlegg på Mongstad? Det korte svaret er: Et gasskraftverk på 360 MW med aminrensing vil generere 9000 tonn spesialavfall i året. For å håndtere det må det bygges forbrenningsanlegg som slipper ut 2000 tonn CO2 og det må bygges spesialdeponier for store mengder forbrenningsprodukter. Gasskraftverk med CO2-rensing er umoden teknologi og har flere utfordringer som må løses før det kan settes i kommersiell drift. Det er kostbart og krevende, men det kan selvsagt bygges et eksperimentielt anlegg. Imidlertid finnes allerede et slikt t...
Les mer