Vindkraft og naturtap

november 18, 2023

"Å bygge ned natur hjelper ikke mot klimaendringene", hevder motstandere av vindkraft. Der tar de feil. Klimaendringene «eter» natur med stadig økende hastighet. Vindkraft kan bidra til å hindre svært mye naturtap, men den må bygges nå. Jo lengre det tørrprates, dess større blir naturtapet, og dess mer inngripende virkninger og tiltak må etterslekta utsettes for.

Det er nytten av tiltaket som må vurderes, ikke ensidig hvor mye natur tiltaket bygger ned. Å finne ut om et tiltak har nytteverdi krever ikke så mye vett og forstand. En brannbil er for eksempel tung og fossil. Både produksjon og bruk medfører utslipp av skadelige klimagasser. De som ikke forstår hva brannbiler brukes til konkluderer fort med at de må forbys. De aller fleste evner imidlertid å forstå at effektiv slokking av branner ikke bare sparer liv, helse og andre verdier, men også begrenser store utslipp av skadelige branngasser. Utslippene fra brannbilen blir svært små i forhold til utslippene fra brannene som kunne kommet ut av kontroll, men blir slukket takket være utstyret brannvesenet har til rådighet. Fasit er at brannbiler i sum er klimavennlige.

På samme måte som med brannbilene har vindturbinene utslipp av klimagasser både ved produksjon og i drift. De legger også beslag på natur. Imidlertid har de den fordelen at de i stort monn begrenser naturtapene som klimaendringene forårsaker.

Det er ingen entydig definisjon av naturtap som forårsakes av klimaendringer, men i Norge merker vi naturtapet i form av hyppigere flom og skred, kortere snøsesong, tregrensa stiger, fisken i havet flytter nordover, foring av reinsdyr er blitt vanlig, arter trues og utryddes, fremmede arter flytter hit og landskapet er i endring. Denne negative utviklinga koster i form av forsikringsutbetalinger, tapt eiendom, tapte inntekter og eiendeler, kostnader til forebyggende tiltak, tapt natur og kultur.

DNV har i rapporten «Energy transition outlook» beregnet at 18.000 TWh fornybar energi kreves for å hindre at den globale temperaturen stiger fra 1,5 til 2 grader Celsius. FNs klimapanels spesialrapport om virkningene av 1,5 graders oppvarming beskriver forskjellen på 1,5 og 2 grader til 3 % naturtap. Dette forklarte professor Kristoffer Rypdal i Nordnorsk debatt 20.09.23. Tallene stemmer godt overens med funn i artikkelen «Anthropogenic climate change has driven over 5 million km2 of drylands towards desertification» som ble publisert i Nature i 2020, og med Finans Norges klimarapport 2023. Tallene er ikke eksakte, men samstemmigheten er interessant og sannsynliggjør at de treffer i rett område.

Hvis man overfører dette til norsk andel (fastlands-Norge) av jordas landareal må vi etablere ca. 50 TWh ny fornybar energiproduksjon for å bidra til å hindre den globale temperaturen å stige mer enn 1,5 grader Celsius. Fotavtrykket fra disse vindparkene krever i følge NVE bare 75 km2, men sparer naturtap tilsvarende 10.000 km2 norsk natur. Ettersom vindturbiner varer i 25 år kan de anses å være midlertidige installasjoner. Når den tid kommer har vi både flytende og bunnfast vindkraft, atomkraft, solkraft, optimaliserte vannkraftverk, nok linjenett og enøk som monner. Da kan vindturbinene på land fjernes og fotavtrykket blir enda mindre. Dette er en mulighet vi ikke bør prate oss vekk fra, men satse på mens det ennå er tid.

Hva kan vi gjøre i nord?

Samme forholdstall brukt på Troms tilsier at det må bygges 3 TWh vindkraft som har fotavtrykk rundt 4,5 km2 og spare nærmere 600 km2 natur. I Finnmark, med sitt areal, må det bygges 5 TWh som gir fotavtrykk på 7,5 km2, og sparer 1000 km2 natur.

Dette passer svært godt med KSUene (kraftsystemutredningene) som sier at Troms kommer til å øke forbruket med rundt 3 TWh i årene framover og Finnmark med rundt 5 TWh. I Troms er det bare søkt/planlagt 1 TWh vindkraft, mens i Finnmark ligger det søknader om 15 TWh. Det tilsier at kraftselskapene må øke utredningsaktiviteten i Troms, mens i Finnmark er det godt mulig å nå målet uten unødvendige forsinkelser.

Så spør noen om hvorfor vi heller ikke kan velge en annen teknologi. Svaret er enkelt. Vindkraft på land er moden teknologi som kan bygges fort og holde strømprisene på et akseptabelt nivå. Konsesjonene gis for 25 år. Da kan vindturbinene rives og naturen arronderes. Vindparkene har etter 25 år gjort sin nytte. De har gitt oss tid til å utvikle nye metoder for grønn kraftproduksjon som verken merkes eller vises, - til en rimelig penge.

Å hoppe over denne muligheten påfører de kommende generasjonene svært stort naturtap.