Energi og Bærekraft

  All ledig kraft skal brukes Hvis det er rett at tilkobling av Melkøya vil føre til urimelig høye strømpriser så vil også tilkobling av annen industri i Nordland, Troms eller Finnmark gi samme effekt. Enkelte hevder at elektrifiseringa av Melkøya vil "støvsuge" regionen for kraft, og at det vil føre til urimelig høye strømpriser for alle. Imidlertid skal all ledig kraft brukes. Altså, hvis Melkøya ikke får denne krafta vil andre industriforetak få den og på samme måte "støvsuge" regionen for kraft.  Alle som har behov for kraft fra kraftnettet må søke Statnett om kapasitet i kraftnettet for å få overført den nødvendige krafta. Det nordligste prisområdet (NO4) omfatter Norland, Troms og Finnmark. Her er det flere som har søkt om kapasitet enn det er kapasitet til. Statnett deler ut kapasiteten etter et system hvor modne prosjekter har forrang. De andre blir satt i kø i påvente av mer kapasitet. Denne kommer ved utbygging av kraftnett og kraftverk. Det er utenkelig a...

Hvor mye vindkraft skal det bygges? Elektrifiseringa av LNG-fabrikken i Hammerfest har fått reservert 350 MW nettkapasitet fra Statnett. Med den kapasiteten kan Equinor hente inntil 3 TWh energi fra kraftnettet. For å levere den nødvendige krafta oppgraderes kraftnettet, og det planlegges vindkraft på land. Det er den mest kostnadseffektive teknologien, kan bygges i tide, og vindressursene i Finnmark er de beste i Europa.  Med 4000 timer brukstid må det installeres 800 MW vindkraft for å produsere 3 TWh energi. NVE har redusert antall søkere fra 26 til 11 prosjekter som nå går videre i konkurransen. Til slutt får 2 eller kanskje 3 av dem konsesjon.  Slik er virkeligheten i vindkraftbransjen. Over 90 % får avslag. Dette er ikke nytt, men likevel hevdes det at Finnmark skal "teppebombes med vindmøller". Det kan bli bygget 130 vindturbiner med et planområde på til sammen 80 til 100 kvadratkilometer, mens direkte berørt areal blir i underkant av 2 kvadratkilometer. Tabellen viser...

Største samiske industriarbeidsplass Hammerfest LNG sysselsetter 1450 årsverk. 900 personer fra regionen er tilknyttet drift og vedlikehold. Ved større prosjekter vokser arbeidsstokken til 1200 - 1500 personer. Konservativt kan det antas at 35 % av de fast sysselsatte er samisk. Det utgjør 500 samiske personer. Flere av disse har etablert seg med partnere og barn, de blir også berørt. Det betyr at 1500 samer blir negativt berørt hvis Rødt sitt angrep på Finnmark lykkes.

  Rødt vil demme ned Masi? " Norge er Vannkraftlandet som går over bekken etter vind. Det er det dummeste jeg har vært borti, sier en engasjert Moxnes." - står det å lese i iFinnmark 25.01.26. Litt fakta Totalt vannkraftpotensiale i Norge er 200 TWh hvorav 140 TWh er bygget og 30 TWh er vernet. De siste 30 TWh-ene er vanskelig tilgjengelig (les: ulønnsomme).  Vil Rødt oppheve vassdragsvernet? Moxnes og Rødt vil altså "gå til bekken etter vann" . Da peker Rødt i praksis de 30 TWh-ene som er vernet. Men ikke evig vernet, for Stortinget kan oppheve vernevedtak og gi tillatelse til å bygge vassdrag. Vil Rødt oppheve vern av vassdrag? Hvor kan Rødt "finne vann uten å gå over bekken" i Finnmark? Moxnes finner de lettest tilgjengelige TWh-ene ved å øke magasinet til Altakraftverket. Er planen til Rødt å demme ned Masi?  Hva har Rødt tenkt? Problemet er nok at Moxnes ble så engasjert at han glemte konsekvensene av sine uttalelser. Sannsynligvis har ikke Rødt tenk...

Billig strøm uten industri? Bjørn Blix, medlem av Nordkalottfolket Når utbygging av kraftsystemet møter motstand fordi det kan føre til høyere strømpriser, avslører det en grunnleggende misforståelse av hvordan samfunnet fungerer. Historien viser at det er balansen mellom produksjon, overføring og forbruk av elektrisk kraft som avgjør om en region får utvikling eller avvikling. Nordland hadde i mange år innestengt kraft. Derfor hadde både aluminiumsverket i Mosjøen og jernverket på Mo i Rana tilgang til rikelige mengder billig kraft. Politikere på flere nivåer motsatte seg å bygge ut kraftnettet i regionen fordi de fryktet at det ville øke strømprisene og true industriarbeidsplassene. Det var bra for Nordland, men lengre nord ble det problematisk. Elektrisk ble landet delt i to. Troms og Finnmark ble ikke en fullverdig del av det norske kraftnettet, men avhengig av å hente strøm fra Sverige, Finland og Russland .  Det var problemer med lav frekvens, effektmangel, spenningsfall og a...

Samfunnsdebatten om strøm og energi har lenge vært sprikende og fragmentert, og det er åpenbart et behov å sette dette tema inn i et større og mere langsiktig perspetiv. Vi føler behov for å kronketisere en del forhold: I debatten om Melkøya er det for eksempel foreslått å bygge et atomkraftverk i Hammerfest. Tanken er både teknisk og økonomisk urealistisk, og en avsporing. Utbygging av moden teknologi som vind- og vannkraft kan ikke stoppes i påvente av at umoden teknologi som skal modnes. Energi fra et kjernekraftverk i Finnmark vil neppe være tilgjengelig før Snøhvit/Melkøya LNG vil gå mot en slutt basert på ressursene fra dagens Snøhvit. Ingen vet heller ikke til hvilken pris evt. kjernekraft vil bli produsert. At kjernekraft vil være tilgjengelig til 2030-35 er å kaste blår i øynene på folk. Den delen av debatten bør snarest legges død. Equinor har ingen plan B for den vedtatte og pågående elektrifiseringen av Melkøya. Men anlegget trenger strøm, og førsteprioritet for Finnmark må...

Rødt vil bygge landet – bare ikke i nord Bjørn Blix, medlem av Nordkalottfolket Teknisk infrastruktur er ikke pynt. Den er selve grunnmuren i moderne samfunn. Strøm, vann, transport, digitale nett og avfallshåndtering avgjør om folk kan bo, jobbe og skape verdier. Når infrastrukturen er svak, stopper også utviklingen. Derfor er infrastrukturpolitikk i realiteten bosettingspolitikk. Rødt sier de er et parti for hele landet. Likevel viser partiets standpunkter i praksis at det gjelder ulike regler for nord og sør. Når store infrastrukturprosjekter planlegges i Oslo, støtter Rødt dem. Når tilsvarende utvikling foreslås i Finnmark og Nord-Norge, møter Rødt dem med motstand. I Oslo støtter Rødt bygging av ny vannforsyning med en prislapp på over 30 milliarder kroner. Prosjektet skal gi økt kapasitet, høyere leveringssikkerhet og legge til rette for ytterligere befolkningsvekst i hovedstaden. Det er forståelig. Men det er også legitimt å spørre hvor disse nye innbyggerne skal komme fra. For ...

Vindmøller til Jul og Motvinds forakt for kunnskap Innlegget mitt "200 vindmøller til Jul" ble besvart med mye tull i kommentarfeltet. Flere er mer opptatt av adjektiver og hvem som betaler lønna mi enn saken jeg skriver om. Imidlertid var det noen som hadde sjekket noen tall og kom fram til at kraftforbruket går ned i jula og ikke opp som jeg hevder. Ved å se på en enkelt tabell har Solem i Motvind funnet ut at det ikke er behov for mer kraft til jul. Forbruket endrer seg i jula. Fabrikker, kontorer og skoler bruker mindre, men hus og hjem bruker mer, mye mer. Det betyr at den ytterste periferien av kraftsystemet blir hardere belastet enn normalt. Her går forbruket opp, det er sesong for mye vær og linjenettet er gammelt. Det fører til feil og trøbbel. Bare spør teknikerne som har vakt i jula. Derfor bør det bygges vindkraft i periferien, helst på yttersia ut mot havet hvor det både blåser mye og bor folk. Da må tiltakshaver bygge og vedlikeholde nye kraftlinjer uten at de s...

Gasskraft med CO2-fangst Bjørn Blix, medlem i Nordkalottfolket Kilde: TCM Teknologien til gasskraftverk med CC (CO2-fangst) er verken moden eller kommersiell. Det fordres ennå år med FoU før det er klart for å bygges i full skala. Politiske partier som hevder at dette er "hyllevare" har ikke satt seg inn i saken, de skaper en illusjon om en løsning som faktisk ikke finnes enda. Politikk basert på populisme er farlig fordi det kan føre til pengesløsing, svekket samfunnsstruktur og tap av arbeidsplasser. Planen med «månelandinga» på Mongstad var å sikre produksjonen av norsk gass. Ved å transportere gassen til kunden og konvertere den til elektrisk kraft uten skadelige klimautslipp, skulle norsk naturgass bli unntatt fra utfasing og Norges inntekter sikret. «Månelanding-prosjektet» fikk ikke renseteknologien til å virke. De bygde et testsenter på Mongstad hvor de riktig nok har utviklet noen forbedringer, men selv etter å ha prøvd i 13 år har de ikke klart å rense eksosgass u...

Investeringer i nord Bjørn Blix, medlem av Nordkalottfolket Reindrifta har stor kulturell verdi. Næringsmessig kaster den imidlertid lite av seg. Det går med tusen årsverk for å produsere 1500 tonn reinkjøtt. Det er like mye biomasse som femten sjøsamer med kystkvote tar opp i løpet av et år. For at samfunn skal kunne ivareta tradisjoner, kultur og reindrift må det ha et variert næringsliv med overskudd. Det krever arbeidsplasser, offentlige tjenester og muligheter for attraktive fritidsaktiviteter. Det krever igjen strøm, fiber, veier, kaier, næringsarealer og industri - altså infrastruktur, og infrastruktur krever arealer. Det er urimelig når Sametinget, med NSR i posisjon, hevder at nødvendig arealbruk til infrastruktur står i veien for reindrifta. Virkeligheten er motsatt. Vekst, trivsel og overskudd i samfunnet er grunnlaget for reindriftas eksistens . Skal reindrifta levere samisk kultur, må den omgis av velfungerende samfunn som tilbyr både private og offentlige tjenester. Det f...

  Hva er problemet med lave strømpriser? Bjørn Blix, ingeniør, Tromsø Med sin kraftpolitikk bidrar NSR, SV og Rødt til å tappe lokalsamfunnene for livskraft, øke fraflyttingen og overføre kraftressursene til utenlandske selskaper. Kraftprisen i Nord-Norge har vært svært lav siste året. Det er hyggelig for forbrukerne, men kommer dessverre med en bismak. Når kraftprisen over tid er så lav får ikke kraftprodusenten inn penger til vedlikehold, nyinvesteringer eller oppgraderinger. Kraftverkene blir ikke optimalisert, tvert om faller utnyttelsesgraden. Noen steder er det verre. Der er det mer lønnsomt å stoppe turbinene enn å produsere med tap. Kraftverkene er i offentlig eie, og mange kommuner er avhengige av utbyttet for å levere gode tjenester til innbyggerne. Vertskommunene til vannkraft har rett til konsesjonskraft, men når markedsprisen er lavere enn prisen for konsesjonskrafta må kommunen betale mellomlegget. De får utgifter i stedet for inntekter. I Bardu har for eksempel kommu...

Dyr fisk, Billig strøm - Staten bestemmer. Bjørn Blix, ingeniør Kraftbransjen er offentlig eiet, har svært streng prisregulering og betaler for grunnrenta. Lakseoppdrett er privat, har fri markedsprising og bruker grunnrenta som innsatsfaktor. Utover dette er bransjene ganske like. Det gir grunn til å spørre hvorfor kraft og oppdrett behandles og oppfattes så forskjellig. Hvorfor kan oppdrettsbransjen skryte åpent av hvor høye priser de oppnår på sine produkter, mens kraftbransjen nærmest møter et folkelig opprør om noen får det for seg at de har ambisjoner om å tjene penger? Spør man folk om de vil at fisk skal være dyrt eller billig ønsker de aller fleste billig fisk, og sier de i så fall ville spist mer fisk. Vi er en fiskerinasjon med ekstremt lang kystlinje. Her er mengder av kortreist villfisk og oppdrettsfisk, langt mer enn det norske markedet klarer å ta unna. I følge elementære økonomiske prinsipper skulle fisken i Norge være billig, men det er den ikke. Fisk er dyrt fordi vi ...