Energi og Bærekraft

I NRK 24/11 debatterte Sofie Marhaug i Rødt energi- og næringssituasjonen i Finnmark. Rødt sitt svar på utfordringene i nord er «å bli flinkere til å si NEI». Marhaug antydet ikke hvilke næringer Rødt vil satse på, ingen analyser, ikke et eneste tall eller en referanse til noen som helst slags kompetanse eller kunnskap, kun postulater og adjektiver.  Her er en oppsummering av «argumentene» Marhaug framførte: «Sluke kraft fra hele landsdelen», «Veldig dårlig beslutning om å elektrifisere Melkøya», «Naturødeleggelser, økte kraftpriser og ødelagte reinbeitedistrikt». «Vindkraft … gir knapt arbeidsplasser», «disse grønne bløffene», «hodeløse beslutninger fra regjeringen» og til slutt: «Beste måten å løse kraftsituasjonen i Finnmark på er å bli flinkere til å si NEI». Kraftverksjefene i Finnmark sier entydig at uavhengig av Melkøya trengs det mer kraft og overføringskapasitet hvis regionen skal ha næringsutvikling og greie kraftpriser. Hvorfor skal Rødt bry seg om den regionale kompetan...

Reindrifta er ikke økonomisk bærekraftig, den klarer seg ikke på egen hånd, men er totalt avhengig av å ha et velfungerende "storsamfunn" rundt seg. Derfor er feil å hevde at «storsamfunnet» er til hinder for reindrifta. Likevel bruker reindrifta og dens støttespillere all tilgjengelig makt for å hindre utvikling og bolyst i et samfunn som de selv er totalt avhengige av. Det gagner verken reindrifta eller den demografiske utviklinga i Nord-Norge. Areal Reindrifta båndlegger svært store arealer. Arealene i Finnmark, Troms og Nordland styres i stor grad av reindrifta med støttespillere, som med sin arealpolitikk er til hinder for utvikling og bolyst. Kjente saker er kraft- og linjeanlegg, industri, jernbane, vei til den sjøsamiske bygda Nervei, rent drikkevann på Hinnøya, sykkel- og gangsti til fiskeværet Forsøl og flere. Årsverk Her er alle årsverk innen næringa/området med. For reindrifta  inkluderes både direkte og indirekte arbeidsplasser knyttet til driften av reinsdyr. De...

Foto: UiT Reindriften har vært Silje Muotkas politiske ansvar enten hun formelt har hatt dette saksområdet eller ikke. Hun har arbeidet for å styrke næringens rettigheter, men den underliggende agendaen har vært å skape større kløft mellom samer og nordmenn, og ikke minst, å gi større rettigheter til reindriften på bekostning av andre samegrupper. Odd Mathis Hætta Alta Publisert:  18.11.2024 kl 15:15 Odd Mathis Hætta: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Odd_Mathis_H%C3%A6tta Om president Muotka: https://www.sagat.no/debatt/reindriften-og-silje-muotka/19.47516 Om Fosendommen: https://www.nordnorskdebatt.no/det-er-vanskelig-a-forsta-at-menneskerettigheter-blir-krenket-hos-fosens-reineiere/o/5-124-239064 Om internatlivet: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/mener-internatlivet-er-blitt-en-ensidig-fortelling-om-lidelse-og-overgrep-1.16855230 Om gapet mellom klager, krav og samers faktiske stilling: https://www.nordnorskdebatt.no/gapet-mellom-klager-og-krav-og-samenes-faktiske-stilling/o/5-1...

Gasskraftverket på Melkøya mates med 6 TWh primærenergi fra naturgass, og produserer rundt 2,2 TWh elektrisk energi og omkring 2 TWh prosessvarme pr. år. (antatt virkningsgrad = 0,7). Forbrenningen avgir i underkant av 1 mill. tonn CO2 hvert år og er Norges største utslippspunkt. Prosessanlegget på Melkøya skal elektrifiseres. Det innbærer at naturgassen som nå driver gasskraftverket skal produseres til LNG (flytende naturgass) og skipes til markedet i Europa. I 2023 produserte Tyskland 87,2 TWh elektrisk energi fra brunkull (lignite). Tyskland jobber for å fase ut kull (se figuren under) fordi det avgir store mengder CO2. På lang sikt byttes kull med fornybar energi, og på kort sikt byttes kull med naturgass. Forbrenning av brunkull avgir nesten dobbelt så mye CO2 som naturgass. Når forbrenningen av naturgass flyttes fra Melkøya, flyttes også utslipp av 1 mill. tonn CO2 til Tyskland. Der erstatter naturgassen kull. Det medfører mindre bruk av brunkull og reduksjon av 2 mill. tonn CO2 ...

Hvorfor er sametingspresidenten og hennes hoff så opptatt av å framstille samer som enkle mennesker som lever i pakt med naturen, mens «storsamfunnets» forurensende industrialisering truer i det fjerne? I vår virkelige verden lever ikke sjø-, urbane-, bygde- eller reindriftssamer vesentlig annerledes enn resten av den norske befolkningen. Derfor er vi alle i fellesskap ansvarlige for skadelige utslipp, forurensing og søppel fra norske hjem og virksomheter. Samer har ingen grunn til å fraskrive seg ansvar for verken forsøplingen eller for å bidra til ryddejobben. De fleste er enige om at reindrifta er, og må være, flaggbærer for samisk tradisjon og kultur. Det er fordi denne gruppa ble minst berørt av fornorskningen og fortsatt har viktige elementer, som språket, integrert i sitt daglige virke. Selv om reindriftas utøvere er kraftig modernisert organisatorisk, mekanisk, byggteknisk, elektrisk og digitalt, både i arbeids- og fritida, må denne gruppa støttes slik at de kan representere ik...