Søppel på vidda

Hvorfor er sametingspresidenten og hennes hoff så opptatt av å framstille samer som enkle mennesker som lever i pakt med naturen, mens «storsamfunnets» forurensende industrialisering truer i det fjerne? I vår virkelige verden lever ikke sjø-, urbane-, bygde- eller reindriftssamer vesentlig annerledes enn resten av den norske befolkningen. Derfor er vi alle i fellesskap ansvarlige for skadelige utslipp, forurensing og søppel fra norske hjem og virksomheter. Samer har ingen grunn til å fraskrive seg ansvar for verken forsøplingen eller for å bidra til ryddejobben.

De fleste er enige om at reindrifta er, og må være, flaggbærer for samisk tradisjon og kultur. Det er fordi denne gruppa ble minst berørt av fornorskningen og fortsatt har viktige elementer, som språket, integrert i sitt daglige virke. Selv om reindriftas utøvere er kraftig modernisert organisatorisk, mekanisk, byggteknisk, elektrisk og digitalt, både i arbeids- og fritida, må denne gruppa støttes slik at de kan representere ikke bare seg selv, men også de 95 % av samene som ikke har rein. Da er det avgjørende at beskrivelsen av reindriftas virksomhet er troverdig. Når sametingspresidenten velger å presentere et «narrativ» som er diktet opp for å vekke romantiske følelser, gjør hun både reindrifta og resten av den samiske befolkningen en bjørnetjeneste.

Her er et utdrag av president Muotka sitt innlegg på seminaret "Menneskerettslig vern mot inngrep i samiske bruksområder", som ble arrangert av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM):

«Det er et paradoks at samene som urfolk med vår kultur, vårt levesett, og vår lange historie preget av en nær tilknytning til naturen og naturressursene, der vi har høstet bærekraftig og levd i og av naturen i uminnelige generasjoner skal være blant de som rammes hardest av inngrep som har et grønt skifte som begrunnelse. Dette fremstår som fullstendig urimelig all den tid samene er blant de som har bidratt minst til klimakrisen, og at inngrepene i samiske områder samtidig bidrar til å øke naturmangfoldskrisen. Vi er også blant de som rammes hardest både av klima- og naturmangfoldskrisen.»

Stemmer dette? Her er noen eksempler: 

I Finnmark Dagblad 22. oktober -24 kunne man lese om et dialogmøte mellom Alta kommune, landbruket og reinbeitedistriktene i Alta. SNO fortalte om omfattende ulovlig motorferdsel og tjuvfiske. Reinpolitiet rapporterte om at det er mye forsøpling av plast fra rundballene fra reindrifta på vidda, og manglende opprydding av reingjerder som ikke er i bruk.

Det er beregnet å være rundt 500 mil reingjerder i Finnmark. Det er like langt som fra Karasjok til Lisboa og kan gjerne karakteriseres som «teppebombing» av uberørt natur. 

ChatGPT svarer slik på spørsmål om eventuelle negative virkninger ved reingjerder:

«Kollisjoner: Hovedsakelig fugler, som ryper og ugler, kan kollidere med reingjerder, spesielt om vinteren når gjerdene er mindre synlige. 

Bevegelsesbarrierer: Gjerdene kan blokkere trekk- og bevegelsesruter for store pattedyr som elg, hjort, og villrein. Dette kan påvirke tilgangen til ressurser som mat og vann og hindre naturlige trekkmønstre.

Risiko for skader og død: Dyr som forsøker å krysse eller snike seg gjennom gjerder kan sette seg fast, noe som kan føre til skader eller i verste fall død.

Fragmentering av leveområder: Reingjerder kan bidra til å dele opp leveområder, noe som kan påvirke dyrelivets genetiske mangfold og trivsel på sikt.»


Videre er en betydelig del av reingjerdene behengt med plastnetting, plaststrimler, plastsekker, plasttau med videre. Plasten er værutsatt, den fragmenteres til mikroplast som spres i naturen.

De negative virkningene fra reingjerdene er forbausende like de negative virkningene reindriftas representanter hevder at «storsamfunnets» industrialisering påfører naturen.

Som nevnt må reindrifta støttes for å kunne representere samisk kultur og identitet for alle samer. Dette krever enighet mellom de forskjellige samiske gruppene om hvilke utfordringer man har og hvordan de skal løses. Tiltak har kun effekt hvis de er basert på realiteter. Verken samer eller andre ønsker å bidra til tiltak som er basert på luftige romantiske drømmer. President Moutka slår splid i den samiske befolkningen fordi hun sløser bort dyrebare ressurser på en fantasiverden som ikke eksisterer.


Finnmark Dagblad 21. oktober -24



Kilder:


Populære innlegg fra denne bloggen

De to siste kablene er en genistrek av ingeniørkunst

Bilde
Debatten om utenlandsforbindelsene har endret seg i det siste. Fra motstand mot alle forbindelser har fokuset endret seg til motstand mot kun de to siste utenlandskablene. Dette er en positiv utvikling som viser at den faktabaserte delen av debatten når fram, men ennå gjenstår det å oppklare noen misforståelser. Motstanden mot de to siste kablene bunner i at strømprisene økte etter at de ble satt i drift. Dermed mener motstanderne at prisøkningen kom av at vi tappet magasinene våre ekstra mye gjennom de nye kablene for å lage strøm til utlandet. Denne konklusjonen kan ikke være rett. Krafteksporten sank som en stein fra oktober -21 (Fig. 2). Forklaringen på de høye prisene er at det var kaldt, klart vær med lite vind i Europa og knapphet med fossilt brennstoff på verdensmarkedet. Det sendte energiprisene til himmels. I Norge hadde vi en flott sommer og høst med lite regn. Vi gikk inn i vinteren med lavere fyllingsgrad i kraftmagasinene enn normalt. Den naturlige variasjonen i tilsige...
Les mer

Strømprisen og utenlandskablene

Bilde
Debattanter som er opprørt over kraftprisene argumenterer med at vi ville fått billigere strøm hvis vi ikke var koblet til utlandet. Det er rape galt, strømmen ville blitt permanent mye dyrere. Her er en forenklet forklaring. Strømprisen bestemmes på kraftbørsen. Det er siste tilbudte kilowattime (kWh) som bestemmer prisen for gjeldende time. Hvis et vindkraftverk vil selge for 30 øre/kWh, et vannkraftverk 40 øre/kWh og et kullkraftverk 65 øre/kWh vil alle få 65 øre/kWh for kraften som blir levert. Skulle kullkraften ikke bli brukt er det vannkraftverkets tilbud som styrer prisen til 40 øre/kWh. Kan vindkraften levere til hele markedet blir prisen 30 øre/kWh. Denne måten å bestemme prisen på sikrer ikke bare at den billigste kraften tilbys først. Den motiverer også til mere utbygging av den billigste kraften. Fossil kraftproduksjon er pålagt CO2-avgift og er dermed ekstra dyr. Slik gir kraftbørsen både motiv og økonomi til å bygge mer fornybar kraft. De siste månedene har vi hatt vo...
Les mer

Vindkraft og fornybar energi - Hva er hensikten?

Bilde
Klimagassutslipp fra fossile brensler truer med å gjøre livet vanskelig på planeten vår. Klimaendringene ødelegger natur og miljø hver dag og hver time, også i Norge. Løsningen er å bytte ut fossil energiproduksjon med fornybar energiproduksjon. Alle må bidra hvis vi skal lykkes. De som har de mest ressurser må bidra mest.   Her stiller Norge i en særstilling fordi   vi er blant de aller rikeste, best utdannede og har fornybart potensiale som langt overstiger eget behov. Denne særstillinga har vi havnet i på grunn av salg av fossile brensler. Knapphet på energi gjør at Norge nå tjener så mye at noen kaller oss  krigsprofitører  og EU diskuterer  tvangsmidler  for å presse ned prisen på norsk gass. Organisasjoner som Motvind, La Naturen Leve og Rødt er mot vindkraft og mot utbygging av kraftnett. De klarer ikke å løfte blikket og se hva som er i ferd med å skje med planeten. I stedet fokuserer de på at de synes at vindkraft er stygt, ikke regulerba...
Les mer

Hvor mye vindkraft skal det bygges?

Bilde
Hvor mye vindkraft skal det bygges? Elektrifiseringa av LNG-fabrikken i Hammerfest har fått reservert 350 MW nettkapasitet fra Statnett. Med den kapasiteten kan Equinor hente inntil 3 TWh energi fra kraftnettet. For å levere den nødvendige krafta oppgraderes kraftnettet, og det planlegges vindkraft på land. Det er den mest kostnadseffektive teknologien, kan bygges i tide, og vindressursene i Finnmark er de beste i Europa.  Med 4000 timer brukstid må det installeres 800 MW vindkraft for å produsere 3 TWh energi. NVE har redusert antall søkere fra 26 til 11 prosjekter som nå går videre i konkurransen. Til slutt får 2 eller kanskje 3 av dem konsesjon.  Slik er virkeligheten i vindkraftbransjen. Over 90 % får avslag. Dette er ikke nytt, men likevel hevdes det at Finnmark skal "teppebombes med vindmøller". Det kan bli bygget 130 vindturbiner med et planområde på til sammen 80 til 100 kvadratkilometer, mens direkte berørt areal blir i underkant av 2 kvadratkilometer. Tabellen viser...
Les mer

Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen.

Bilde
Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen . Bjørn Blix, ingeniør, Tromsø Sp, SV, FrP og Rødt foreslår å produsere strøm i Finnmark til en kostnad som er hinsides alt vi har sett så langt. Politikerne i Sp, SV, FrP og Rødt vil at Equinor skal bygge renseanlegg for CO2 på gasskraftverket på Melkøya. De forstår åpenbart ikke hva de foreslår. De burde i det minste evne å stille kontrollspørsmålet: Hvorfor ble det aldri bygget et fullverdig renseanlegg på Mongstad? Det korte svaret er: Et gasskraftverk på 360 MW med aminrensing vil generere 9000 tonn spesialavfall i året. For å håndtere det må det bygges forbrenningsanlegg som slipper ut 2000 tonn CO2 og det må bygges spesialdeponier for store mengder forbrenningsprodukter. Gasskraftverk med CO2-rensing er umoden teknologi og har flere utfordringer som må løses før det kan settes i kommersiell drift. Det er kostbart og krevende, men det kan selvsagt bygges et eksperimentielt anlegg. Imidlertid finnes allerede et slikt t...
Les mer