Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen.

Sp, SV, FrP og Rødt vil gi Finnmark den aller dyreste strømmen.

Bjørn Blix, ingeniør, Tromsø

Sp, SV, FrP og Rødt foreslår å produsere strøm i Finnmark til en kostnad som er hinsides alt vi har sett så langt.

Politikerne i Sp, SV, FrP og Rødt vil at Equinor skal bygge renseanlegg for CO2 på gasskraftverket på Melkøya. De forstår åpenbart ikke hva de foreslår. De burde i det minste evne å stille kontrollspørsmålet: Hvorfor ble det aldri bygget et fullverdig renseanlegg på Mongstad?

Det korte svaret er: Et gasskraftverk på 360 MW med aminrensing vil generere 9000 tonn spesialavfall i året. For å håndtere det må det bygges forbrenningsanlegg som slipper ut 2000 tonn CO2 og det må bygges spesialdeponier for store mengder forbrenningsprodukter.

Gasskraftverk med CO2-rensing er umoden teknologi og har flere utfordringer som må løses før det kan settes i kommersiell drift. Det er kostbart og krevende, men det kan selvsagt bygges et eksperimentielt anlegg. Imidlertid finnes allerede et slikt testanlegg på Mongstad, og det ville være direkte dumt å bygge et til basert på samme teknologi.

Det finnes andre teknologier for rensing av eksosgass som Oxyfuel og HotPot. Disse kunne testes i mindre skala på Melkøya. Oxyfuel kan ikke kobles på eksisterende kraftverk, men må bygges som en egen enhet. HotPot kan kobles på eksisterende kraftverk, men på Melkøya er det ikke plass til det. Der må denne teknologien også bygges som et eget kraftverk. HotPot er testet med gode resultater og tilbys i markedet uten at salget har grepet om seg av den grunn. Årsaken er at teknologien krever stedlige tilpasninger som fordrer endel FoU.

Anlegget som Ocean Power planlegger på Polarbase i Hammerfest er imidlertid basert på aminrensing. Det er samme teknologi som ingen ennå har fått til å virke på gasskraftverkene på Mongstad. 

Melkøya har allerede et aminanlegg som renser CO2 fra brønnstrømmen. Her skilles CO2 fra metangass, og det går helt fint. Problemene oppstår når CO2 skal skilles fra eksosgass. Den er sammensatt av sot og flere gasser som øker kompleksiteten.

Her beskriver jeg kun ett av problemene som må håndteres, men ha i mente at det langt fra er det eneste. Til sammen betyr de uløste utfordringene at Sp, SV, FrP og Rødt foreslår å produsere strøm i Finnmark til en kostnad som er hinsides alt vi har sett så langt.

Aminrensing av eksosgass genererer som nevnt store mengder spesialavfall. Dette er en stinkende, grakseaktig masse som må behandles før den legges i deponi. Figuren (fra Ocean Power) viser skjematisk gasskraftverket med aminrensing. Legg merke til «Spesialavfall».

Eksosgassen fra gasskraftverket «vaskes» med aminer i væskeform ved at CO2 fra eksosen bindes til aminene i en gass-væskekontaktor. De CO2-mettede aminene må deretter fordampes for å skille CO2 fra aminer. Prosessen skader aminene. De degenererer og taper evnen til binde til seg CO2. Degenererte aminer er spesialavfall, må skilles ut og erstattes med friske aminer.

Dagens teknologi anvendt på et gasskraftverk på størrelse med det på Melkøya vil produsere i overkant av 20 kubikkmeter spesialavfall pr. døgn. Gitt at en normal tankbil rommer 30 kubikkmeter, får man 250 tankbiler med spesialavfall i året. 

Spesialavfallet håndteres med forbrenning ved 1100 grader Celsius. Et slikt anlegg må bygges, og da er Grøtnes, hvor der allerede er et avfallsanlegg, en sannsynlig lokalisering. Det må foretas betydelige investeringer, tas høyde for driftskostnadene og prosess for å utvide industriarealet. Det siste berører områder med beiterett for rein, bare for å ha nevnt det.

Saken stopper ikke der, forbrenningen fjerner ikke spesialavfallet.  40 % blir til varme og røykgass, 10 % blir til aske som kan brukes til fyllmasser. De resterende 50 % av spesialavfallet blir til nytt spesialavfall som må legges i deponier som helst er bygget i umiddelbar nærhet til Grøtnes. 

Populistpartiene Sp, SV, FrP og Rødt må gjerne vedta at CCS på Melkøya går greit. Problemet er at naturlovene ikke forholder seg til politiske vedtak.



Figur: Ocean Power

Publiseringer:

Populære innlegg fra denne bloggen

De to siste kablene er en genistrek av ingeniørkunst

Bilde
Debatten om utenlandsforbindelsene har endret seg i det siste. Fra motstand mot alle forbindelser har fokuset endret seg til motstand mot kun de to siste utenlandskablene. Dette er en positiv utvikling som viser at den faktabaserte delen av debatten når fram, men ennå gjenstår det å oppklare noen misforståelser. Motstanden mot de to siste kablene bunner i at strømprisene økte etter at de ble satt i drift. Dermed mener motstanderne at prisøkningen kom av at vi tappet magasinene våre ekstra mye gjennom de nye kablene for å lage strøm til utlandet. Denne konklusjonen kan ikke være rett. Krafteksporten sank som en stein fra oktober -21 (Fig. 2). Forklaringen på de høye prisene er at det var kaldt, klart vær med lite vind i Europa og knapphet med fossilt brennstoff på verdensmarkedet. Det sendte energiprisene til himmels. I Norge hadde vi en flott sommer og høst med lite regn. Vi gikk inn i vinteren med lavere fyllingsgrad i kraftmagasinene enn normalt. Den naturlige variasjonen i tilsige...
Les mer

Strømprisen og utenlandskablene

Bilde
Debattanter som er opprørt over kraftprisene argumenterer med at vi ville fått billigere strøm hvis vi ikke var koblet til utlandet. Det er rape galt, strømmen ville blitt permanent mye dyrere. Her er en forenklet forklaring. Strømprisen bestemmes på kraftbørsen. Det er siste tilbudte kilowattime (kWh) som bestemmer prisen for gjeldende time. Hvis et vindkraftverk vil selge for 30 øre/kWh, et vannkraftverk 40 øre/kWh og et kullkraftverk 65 øre/kWh vil alle få 65 øre/kWh for kraften som blir levert. Skulle kullkraften ikke bli brukt er det vannkraftverkets tilbud som styrer prisen til 40 øre/kWh. Kan vindkraften levere til hele markedet blir prisen 30 øre/kWh. Denne måten å bestemme prisen på sikrer ikke bare at den billigste kraften tilbys først. Den motiverer også til mere utbygging av den billigste kraften. Fossil kraftproduksjon er pålagt CO2-avgift og er dermed ekstra dyr. Slik gir kraftbørsen både motiv og økonomi til å bygge mer fornybar kraft. De siste månedene har vi hatt vo...
Les mer

Vindkraft og fornybar energi - Hva er hensikten?

Bilde
Klimagassutslipp fra fossile brensler truer med å gjøre livet vanskelig på planeten vår. Klimaendringene ødelegger natur og miljø hver dag og hver time, også i Norge. Løsningen er å bytte ut fossil energiproduksjon med fornybar energiproduksjon. Alle må bidra hvis vi skal lykkes. De som har de mest ressurser må bidra mest.   Her stiller Norge i en særstilling fordi   vi er blant de aller rikeste, best utdannede og har fornybart potensiale som langt overstiger eget behov. Denne særstillinga har vi havnet i på grunn av salg av fossile brensler. Knapphet på energi gjør at Norge nå tjener så mye at noen kaller oss  krigsprofitører  og EU diskuterer  tvangsmidler  for å presse ned prisen på norsk gass. Organisasjoner som Motvind, La Naturen Leve og Rødt er mot vindkraft og mot utbygging av kraftnett. De klarer ikke å løfte blikket og se hva som er i ferd med å skje med planeten. I stedet fokuserer de på at de synes at vindkraft er stygt, ikke regulerba...
Les mer

Hvor mye vindkraft skal det bygges?

Bilde
Hvor mye vindkraft skal det bygges? Elektrifiseringa av LNG-fabrikken i Hammerfest har fått reservert 350 MW nettkapasitet fra Statnett. Med den kapasiteten kan Equinor hente inntil 3 TWh energi fra kraftnettet. For å levere den nødvendige krafta oppgraderes kraftnettet, og det planlegges vindkraft på land. Det er den mest kostnadseffektive teknologien, kan bygges i tide, og vindressursene i Finnmark er de beste i Europa.  Med 4000 timer brukstid må det installeres 800 MW vindkraft for å produsere 3 TWh energi. NVE har redusert antall søkere fra 26 til 11 prosjekter som nå går videre i konkurransen. Til slutt får 2 eller kanskje 3 av dem konsesjon.  Slik er virkeligheten i vindkraftbransjen. Over 90 % får avslag. Dette er ikke nytt, men likevel hevdes det at Finnmark skal "teppebombes med vindmøller". Det kan bli bygget 130 vindturbiner med et planområde på til sammen 80 til 100 kvadratkilometer, mens direkte berørt areal blir i underkant av 2 kvadratkilometer. Tabellen viser...
Les mer