Maktspillet om Melkøya

mai 13, 2025

Bjørn Blix, medlem av Nordkalottfolket

Sametinget, med Norske Samers Riksforbund (NSR) i posisjon, saksøker staten for å få stoppet elektrifiseringen av Melkøya. Det hevdes at vindkraftutbyggingene som kreves for å muliggjøre elektrifiseringen, vil være katastrofale for reindrifta i Finnmark. Dette fremstilles som en kamp for urfolks rettigheter, men hvor godt speiler denne påstanden virkeligheten?

For det første finnes det ikke dokumentert nedgang i reintall eller slaktevekt som kan knyttes til eksisterende vindkraftanlegg. Derimot finnes det godt dokumenterte problemer i reindrifta som knapt berøres av NSR.

Over 80 % av reinen i Finnmark ble i år rammet av beitekrise forårsaket av klimaendringer. Uvanlige variasjoner av temperaturen førte til at vinterbeitene frøs til is, og reinen mistet tilgangen til maten den trenger. Disse arealttapene kommer hyppigere og er ødeleggende for reindrifta. Dette er en direkte konsekvens av menneskeskapte klimaendringer – som elektrifisering av Melkøya paradoksalt nok, er ment å motvirke.

Videre er rovdyrpresset ekstremt. Ifølge reindriftsnæringa selv blir 40 % av reinflokkene tatt av rovdyr.

Den økonomiske situasjonen er også prekær, gjennomsnittlig omsetning fra salg av reinkjøtt ligger på 160 000 kroner per årsverk. Skulle næringa bli lønnsom måtte omsetninga økes med over 600 %.

Når Sametinget og NSR ikke prioriterer å løfte disse akutte problemene, men i stedet går rettens vei for å blokkere tiltak mot klimaendringer, må man spørre om hvem sine interesser som egentlig fremmes.

Søksmålet mot staten vil få langtrekkende konsekvenser. Det er grunn til å tro at NSR ikke kommer til å godta nederlag. Med adgang til Sametingets budsjetter vil NSR anke søksmålet videre til nasjonale og internasjonale rettinstanser.

Saken vil ligge uløst og ulme i åresvis. Det skaper usikkerhet rundt alle typer utbygginger i områder med reinbeiter - vedboder, sykkel- og gangstier, skuterløyper, bolighus, hytter, næringsarealer og teknisk infrastruktur.

Det fører til økt berøringsangst i offentlig forvaltning for saker som involverer reindrifta. Resultatet er at beslutninger blir ikke tatt, samfunnsutviklinga hemmes, fraflyttiga øker og polariseringen mellom reindrifta og den øvrige befolkningen øker.

Det er vanskelig å tolke dette som annet enn en maktstrategi. NSR bruker reindrifta som brekkstang for en politisk agenda, der målet er kontroll over 40 % av Norges landareal. Prisen betales av samfunnet, av samer, av kvener og nordmenn - og av reindriftsutøverne selv som holdes fast i en krise, fordi NSR bruker reindrifta som en brikke i sitt maktspill.

Målet for Nordkalottfolkets politikk er å gjøre hverdagen bedre for folk – alle folk. Det krever samarbeid og løsninger forankret i virkeligheten, ikke konstruerte narrativer og symbolske kamper som tilslører det egentlige bildet. Det er på tide å løfte blikket, og spørre: Hvordan hjelper vi faktisk reindrifta – og hvordan møter vi de store utfordringene