Ingen er mer samisk enn andre
Ingen er mer samiske enn andre
Alle samiske kulturuttrykk er like viktige. Men det betyr ikke at Sametinget ikke kan ha en valgordning som speiler et mangfoldig folk.
Bjørn Blix, medlem av Nordkalottfolket
Valgkretsen Ávjovárri mistet nylig ett mandat til fordel for Sør-Norge i sametingsvalget. Dermed blusset diskusjonen om mandatfordelingen opp. Er det rimelig at samer utenfor kjerneområdene får mer makt over samisk politikk i nord?
Bak tall og taburetter ligger et langt dypere spørsmål: Hvem har retten til å definere hva som er ekte samisk kultur, og hvem som er “samisk nok”?
Mange føler at de ikke oppfattes som fullverdige samer fordi de ikke joiker, snakker språket eller driver med reindrift. At deres samiske identitet er mindre verdt. Men dette handler ikke bare om følelser. Det handler i stor grad om anerkjennelse.
Samisk kultur er mer enn joik og rein
Det finnes et mønster i debattene: De kulturuttrykkene som fortsatt er synlige i offentligheten, språk, joik og reindrift, løftes oftest frem som de viktigste. Det er forståelig. Dette er sterke og stolte uttrykk som er bevart fordi de ble minst berørt av fornorskningspolitikken.
Samtidig har mange andre samiske tradisjoner blitt usynlige. Fortellertradisjon, båtbygging, duodji, delingskultur, gamle konserveringsmetoder, naturmedisin og samisk livsførsel som ikke omfatter rein, alt dette er også samisk kultur. At noen har mistet ett uttrykk, betyr ikke at de har mistet alt.
Det å være same i dag ser ulikt ut. Noen syr gákti for hånd, andre kjøper tråd og bruker symaskin. Noen sokner til naturreligion, andre går i kirka. Noen går på ski, andre kjører skuter. Det gjør dem ikke mer eller mindre samiske.
Ikke alle skal være like – men alle skal være med
Sametinget er et demokratisk organ for alle samer, ikke bare for dem med flest kulturuttrykk eller mest «tradisjonell» livsstil. Når mandatene nå fordeles utelukkende etter antall registrerte velgere i valgkretsene, fører den demografiske utviklingen, og innmeldingene til Sametingets mantall, til at innflytelsen til valgkretsene endrer seg.
Det er derfor ikke urimelig å vurdere en justering av valgordningen. Kanskje trenger vi noe tilsvarende som i stortingsvalget, utjevningsmandater, sperregrenser eller geografisk vekting. Ikke for å ta makt fra én gruppe, men for å sikre at hele det samiske mangfoldet blir representert på en rettferdig måte.
Samer i byene er like samiske som dem på vidda. Men utfordringene er forskjellige – og det må avspeiles blant dem som bestemmer.
Vi må slutte å konkurrere i samiskhet
Fornorskningspolitikken rammet ikke alle likt. Reindriftssamer beholdt språk og tradisjoner lenger enn andre samer. Men fornorskningen rammet bredt, og mange mistet ikke bare språket, men også retten til å definere sin egen identitet.
Derfor er det viktig å være på vakt når enkelte tradisjoner løftes fram som mer “ekte” enn andre. Det å dyrke noen få uttrykk som kjerne og ignorere resten, kan bidra til å gjøre samisk kultur smalere, ikke sterkere. Det truer selve mangfoldet vi prøver å beskytte.
Vi trenger ikke å være like for å høre til. Samisk kultur har alltid vært i utvikling, og den utviklingen må få rom i det politiske systemet også.
For å bevare samisk kultur må vi slutte å måle hvem som er mest samisk. Det eneste vi bør måle, er om systemet vårt evner å løfte fram hele folkets stemme.
Samiske kultur- og tradisjonsuttrykk
Kunst, språk og åndelighet
- Joik
– Tradisjonell samisk sangform, nært knyttet til natur, identitet og spiritualitet. - Samisk språk
– Flere språkvarianter (nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk m.fl.) med dyp tilknytning til samisk tenkemåte og tradisjon. - Fortellertradisjon og mytologi
– Muntlig overførte fortellinger, sagn og skapelsesmyter, ofte med naturskapninger og åndevesener. - Noaidivuohta (sjamanisme)
– Tradisjonell samisk religion med bruk av runebomme og helbredende ritualer. - Runebomme
– Seremoniell tromme brukt av noaider (sjamaner) til spådom og kontakt med åndeverdenen.
Drakt, håndverk og formkultur
- Gákti
– Tradisjonell samisk drakt, ofte rikt utsmykket og med variasjoner knyttet til område, kjønn og slekt. - Duodji (håndverk)
– Brukskunst laget av naturmaterialer som tre, bein, horn, skinn og ull – både funksjonelt og dekorativt. - Skilaging
– Tradisjon for å lage ski tilpasset snø og terreng, ofte brukt til transport og jakt. - Båtbygging
– Små trebåter tilpasset innsjøer, elver og kystbruk – spesielt i kyst- og innsjøsamisk tradisjon. - Tjærebrenning (tjæremile)
– Fremstilling av tjære fra furu til bruk i båtvedlikehold og medisin, kjent blant flere samiske grupper.
Næringer og naturbruk
- Reindrift
– Bærebjelke i samisk kultur, spesielt i nord. Reinen gir mat, klær og materiale til duodji. - Jakt og fangst
– Historisk viktig næringsvei med kunnskap om dyr, spor og årstidsrytmer. Brukt til både mat og skinn. - Fiske
– Fiske i elver, innsjøer og fjorder med garn, snøre og spesialredskaper. Viktig mat- og handelsgrunnlag. - Sanking av bær, sopp og planter
– Matauk med dyp økologisk kunnskap, inkludert medisinplanter og sesongrytmer. - Konservering og oppbevaring av mat.
- Naturforståelse og økologisk livssyn
– Naturen sees som levende og hellig – mennesker har ansvar for å leve i balanse og respekt.
Bosetting og livsformer
- Lavvu
– Flyttbar bolig laget av trestokker og skinn eller duk – tilpasset nomadisk livsstil. - Bygge gamme.
- Fjell-, kyst- og skogssamisk kultur
– Ulike måter å leve på knyttet til landskap, næring og tradisjon – alle viktige deler av samisk kulturmangfold. - Delingskultur. I sjøsamiske samfunn delte man med de som hadde lite.
Feiring og samtidskultur
- Samiske høytider og markeder
– Eksempel: Samefolkets dag (6. februar), Påskefestivalen i Kautokeino, Jokkmokk marked. Viktige møtesteder for kultur og handel. - Samisk kunst, film og litteratur
– Moderne uttrykk for samisk identitet og fortelling, ofte med røtter i duodji og joik. - Store bryllup og vid definisjon av nær slekt i noen miljøer.
- Ritualer og overgangsriter
– Skikker rundt fødsel, navngivning, ekteskap og død – ofte med naturnære og symbolske elementer.
